De fleste moderne elsykler er stillegående, gir få eller
ingen utslipp og har god rekkevidde.
Nå har forskere sett på utleie av elsykler i Drammen, Lier
og Kongsberg.
Resultatene viser at elbysyklene ble svært lite brukt i
Kongsberg og Lier. Dette til tross for lang rekkevidde og at de er tilgjengelig
gjennom hele vinteren.
De som faktisk bruker dem er kjempefornøyde, så hvorfor
brukes de ikke av flere?
Offentlig eller privat
I Kongsberg og Lier er elbysyklene stasjonære.
Det betyr at du kan sykle hvor du vil, men du må parkere
syklene på faste parkeringsplasser. Dette gjør du via en app, der du betaler
for hver enkelt tur.
Tilbudet er i hovedsak finansiert av det offentlige, men det
er likevel en liten sum du betaler for hver enkelt tur.
I Drammen er systemet litt annerledes.
Levere sykkelen tilbake hvor som helst
I Norges sjette største by er elbysyklene en del av et
såkalt frittflytende system. Det betyr at du finner en sykkel der du er, bruker
den så lenge du vil og setter den fra deg hvor som helst, med noen få unntak.
Syklene i Drammen er også tilgjengelige via app, men de er driftet
på kommersielt grunnlag av bedriften Bolt.
Prisen er den samme som for elsparkesyklene til Bolt i de
større byene, altså høyere enn i Kongsberg og Lier.
Elsykkelturer og folk:
Folk syklet ikke særlig langt, skal vi tro TØI-rapporten. Gjennomsnittet var 1,7 kilometer per tur i både Drammen, Lier og Kongsberg.
De reiste enten til eller fra en togstasjon eller
bussholdeplass.
De aller fleste brukte elbysyklene til jobb eller skole. Det gjelder i alle tre kommunene.
Gjennomsnittsalderen på de som syklet, var 39 år. Den eldste var 77 år, den yngste var
14 år.
Undersøkelsen viser at syklistene er fornøyde,
og at de mener den tekniske standarden er god.
Fordeler og ulemper med begge løsninger
I Kongsberg og Lier bruker folk elsyklene én gang per uke,
mens i Drammen brukes de én gang per dag.
TØI-forskerne vet ikke helt hvorfor forskjellene er så
store.
– Markedspotensialet i Lier og Kongsberg er absolutt til
stede. Hva som skal til for å oppnå et større volum, er noe mer uklart. Det kan
være forretningsmodellen eller innbyggertall, men vi har ikke undersøkt det i
denne studien så vi kan ikke si noe sikkert, sier Jørgen Aarhaug, en av TØI-forskerne
i en
pressemelding.
Annonse
Folk er ikke villige til å gå særlig langt
– Det aller viktigste for folk er bekvemmelighet, sier
Bakker.
Det sier Steffen Bakker, forsker ved Institutt for
industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU.
Bekvemmelighet innebærer at syklene skal være tilgjengelige
når du trenger dem, de skal være praktiske, og de skal være enkle å bruke.
– Det viktigste er at sykler er i nærheten. Man må kunne
åpne appen og se at det er en sykkel ikke langt unna, helst innenfor 100 meter.
Vi vet at folk ikke er villige til å gå særlig langt. Er sykkelen 400 eller 500
meter fra deg, er sannsynligheten lav for at du bruker den, og du finner deg da
andre alternativer, forteller Bakker.
Det frittflytende system i Drammen er altså mer bekvemmelig enn
det stasjonære systemet i Lier og Drammen.
– Likevel finnes det godt utarbeidede stasjonssystemer som
funker bra. For eksempel i Oslo, Trondheim og Bergen, sier Bakker.
Er det trivelig å sykle der?
Bakker mener forskerne burde tatt høyde for en del andre
ting, som for eksempel hva slags folk som bor på de tre ulike stedene,
høydeforskjeller i landskapet og veinettet.
Finnes det sykkelstier der og er det i det hele tatt
trivelig å sykle? Hvis det er store høydeforskjeller,
kan det bli tøffere å sykle. Og er det mange studenter der? Det er for eksempel sånn at studentene i Trondheim bruker bysykler og elsparkesykler mer enn
andre.
Bakker mener også at prosjektet gikk over for kort tid. TØI-forskerne
så på sykkelbruken i Lier, Kongsberg og Drammen over et år.
– Folk endrer ikke reisevanene sine så raskt, sier han.
Annonse
– Sykkelveier har aldri vært vår greie
Til tross for at det er vanskelig å trekke noen gode
konklusjoner ut av TØI-rapporten, mener Bakker det er bra med slike prosjekter.
– I Norge har vi en lang vei å gå når det gjelder å tilby
gode sykkelløsninger, sier Bakker, som selv er fra Nederland, men som flyttet
til Norge i 2016.
– I Oslo er det nokså bra, og Bergen og Trondheim følger
etter.
– Sykkelveier har aldri vært vår greie. Det har enten vært
bilvei eller fortau. Det gjør det krevende å gjennomføre slike prosjekter.
Forskning også utenfor Norge viser at når man har et bra tilbud, kan man
redusere noe av biltrafikken.
Bakker mener det er et problem at såkalt mikromobilitet som
inkluderer bysykler, elsykler og elsparkesykler må konkurrere med biltrafikk.
– Veitrafikken blir subsidiert av stor grad og blir bygd ut
av staten. Den har fått sin plass i samfunnet, og vi tar gode veier og
parkeringsplasser for gitt. Offentlig transport subsidieres også i stor grad.
– Men mikromobilitet blir ikke det. Derfor kan vi ikke
forvente at det konkurrerer med de andre, uten støtte.
Alt som påvirker elsykling:
Steffen Bakker har laget en liste over ting som spiller inn på
syklingen til folk:
Vær (redusert etterspørsel ved regn)
Fysiske infrastruktur (er det tilrettelagt med
sykkelstier?)
Høydeforskjeller (her kan de elektriske løsningene
gjøre en forskjell)
Koblingen til offentlig transport (ligger
sykkelstasjonene i nærheten av bussholdeplasser og togstasjoner?)
Demografi (hvilke typer folk er det som bor
der?)
Betaling (det må være en app som er enkelt å
bruke)