For de fleste små og store byer i Norge er det å få folk til å sykle mer et viktig bærekraftmål.

I Oslo for eksempel vil byrådet at 25 prosent av alle reiser skal være med sykkel i 2025.

En oppfatning har kanskje vært at det er lettere for folk i byen å bruke sykkel, fordi avstandene ofte er kortere og tilretteleggingen bedre. På små steder ser vi for oss lange og smale landeveier der syklistene må sloss om plassen mot bilene for å komme seg fram.

Likevel er det flere hverdagsreiser som blir gjort med sykkel i Sauda på Vestlandet enn i Oslo.

Hvorfor det?

Størst prioritet i byene

I Sauda utgjør sykkel 9 prosent av alle hverdagsreiser. Det viser en reisevaneundersøkelse fra 2018.

I Oslo, for eksempel, er tallet 7 prosent.

Forskere vet allerede mye om sykling i byen. Transportøkonomisk institutt (TØI) i Oslo har laget rapporter om hvordan man skal gjøre byen bedre for syklister, som for eksempel å lage egne sykkelstier, bedre lyskryss, lavere fortauskanter, mindre utbygging utenfor sentrum og så videre.

Men lite forskning er gjort på de mindre stedene i Norge. Til nå.

Hva med småbyene?

– Hensikten med dette prosjektet har vært å gjøre mindre steder bedre i stand til å vurdere lokal sykkelvennlighet og finne tiltak som kan bidra til at flere sykler, sier Oddrun Helene Hagen fra TØI.

Hun har sammen med kollega Maja Karoline Rynning laget en rapport om hvordan småsteder kan få opp sykkelandelen.

Rynning holdt nylig et foredrag om temaet som du kan se her.

Har egentlig småbyene like store forutsetninger for å lykkes som sykkelsteder, som de større byene?

Sauda – en sykkelvennlig by

Hvis vi ser på eksempelet Sauda, er svaret ja.

Forskerne vurderte Sauda som en sykkelvennlig by.

Sykkelvennlighet er et ord som de bruker for å beskrive hvor god en by eller et område er å sykle i. Med andre ord i hvilken grad det er tilrettelagt for å sykle der, hvor trygt det er å sykle der og hvor attraktivt det er å sykle der.

Forskerne brukte fire kategorier for å vurdere dette:

1. Naturgitte og stedlige forutsetninger. Dette gjelder topografi og lokalklima. Er det for eksempel mye oppoverbakker?
2. Bystruktur. Hvor store er avstandene? Hvordan ligger arbeidsplasser, boligområder og butikker i forhold til hverandre?
3. Infrastruktur. Finnes det sykkelstier, intuitive kryss og lyskryss og brede fortau? Hva med bysykler?
4. Omgivelser og opplevelser. Er naturskjønne og fine område å sykle i? Er det trygt å sykle der?

Korte avstander og god tilknytning

Sauda skårer bra på både naturgitte forutsetninger og bystruktur.

– Sauda sentrum er veldig kompakt. Det er korte avstander mellom boliger, arbeidsplasser og sentrum, sier Hagen.

– Selv om det finnes boligområder som også ligger lenger fra sentrum, er de likevel godt tilknyttet hverandre, sier hun.

Men Sauda har også en del utfordringer.

Syklistene får ikke sykle i fred

De skåret for eksempel dårlig på infrastruktur. Sauda har ingen egne stier eller avmerkede baner bare til syklister, de må enten sykle med fotgjengere på fortauene eller med bilene på veiene.

– Vi veit fra før at syklister etterspør separering, fordi de opplever seg selv som veldig forskjellige fra fotgjengere og bilister, sier Hagen.

– Enkelte steder var ikke spesielt godt tilpasset syklister. Det var litt trangt og undersøkelsene vi gjorde viste at flere opplevde det som utrygt.

– Men alt i alt vurderte vi Sauda som en bra sykkelby, sier hun.

Dette til tross for at Sauda kommune frem til nå, ikke har en egen sykkelstrategi.

Flere fordeler i småbyene

Forskerne bak rapporten mener små steder har mange fordeler som de store byene ikke har.

De har blant annet mindre trafikk, noe som kan bidra til at syklistene føler seg tryggere og at de ikke trenger konkurrere med biler, busser og vogntog.

De har også som regel dårligere kollektivtilbud enn byene, noe som gjør sykling til et mer aktuelt alternativ.

Dersom folk er avhengig av kollektivtransport til jobben, må de kanskje ta bilen til busstoppet eller togstasjonen.

– Da kan sykling være et effektivt transportmiddel til kollektivknutepunktet som gjerne ligger lenger fra hverandre på små steder enn i store byer, sier Hagen.

Små kommuner har også gjerne lavere budsjetter. Det betyr at investeringene blir mindre, noe som potensielt kan favorisere tiltak rettet mot sykling fordi det er billigere.

Stort potensial i Sauda

Selv om det at 9 prosent av alle hverdagsreiser gjøres med sykkel i Sauda er en større andel sammenlignet med andre steder, er det ikke spesielt mye.

Men forskerne mener at Sauda har et stort potensial til å øke andelen.

De kan for eksempel lage alternative sykkelruter, bygge egne veier for syklister og sette opp sykkelparkeringsplasser og garderober.

De kan også lage restriksjoner på bilbruk, med for eksempel bompenger eller bilfrie veier.

Spørreundersøkelser i Sauda og Modum

I tillegg til Sauda, gjorde forskerne også undersøkelser i Modum.

De studerte kart og flyfoto, gjorde feltarbeid på begge stedene, også på sykkel, og gjennomførte to spørreundersøkelser.

Den ene undersøkelsen handlet om reiseatferd og motivasjon for å sykle, mens den andre handlet om å kartlegge steder som innbyggerne oppfattet som problematiske for sykling.

I tillegg gikk forskerne gjennom nesten 400 tidligere studier på temaet.

Prosjektet er finansiert av Rogaland Fylkeskommune, Buskerud Fylkeskommune og Statens vegvesen Region sør.

Referanse:

Oddrun Helen Hagen og Maja Karoline Rynning: Sykling på mindre steder - Hva kan øke sykling og hvordan undersøke dette? Casestudier av Sauda og Modum. TØI rapport. November 2019. ISBN:978-82-480-2252-7

Les også

Syklister og lang ventetid i lyskryss holder fotgjengere tilbake