Elsparkesykler er en klimavennlig og effektiv måte å komme seg rundt i byen på. Samtidig har den et litt dårlig rykte.

De som bruker dem, skader seg ofte, parkere syklene midt på fortauet og er ikke like flinke til å overholde trafikkreglene, viser det seg.

Og hva gjør de med kollektivtilbudet? Mister de kunder til elsparkesyklene?

Ja, skal vi tro en ny studie fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

Hele 32 prosent av elsparkesyklistene hadde brukt buss, trikk eller t-bane dersom elsparkesykkeltilbudet ikke eksisterte.

Det betyr at elsparkesyklene har blitt en reell konkurrent til kollektivtransporten.

Hva gjør det med tilbudet til de som ikke bruker elsparkesykler? Vil bussene gå sjeldnere og til færre steder og vil T-baneutbyggingen stoppe?

Går ut over tilbudet

Christian Klöckner, forsker ved NTNU er ikke overrasket over at elsparkesykler går på bekostning av kollektivtrafikken.

– Dette har selvfølgelig negative konsekvenser for kollektivtilbudet, sier han.

Han understreker også at det også går ut over gåing og sykling.

Den nye studien viser nemlig at 45 prosent av elsparkesyklistene sier de ville gått dersom en elsparkesykkel ikke hadde vært tilgjengelig. Og seks prosent ville syklet.

Pandemien har også gått hardt ut over kollektivtrafikken

Elsykler er derimot bare en liten del av problemene til kollektivtrafikken, ifølge Klöckner.

– Den større trusselen er endrede mobilitetsvaner etter pandemien hvor kollektivtrafikken er den store taperen, sier han.

– Dette kan ha store konsekvenser når kollektivselskapene ikke klarer å opprettholde dagens tilbud, som igjen har en forsterkende effekt på reduksjon av antall passasjerer.

Kollektivtrafikk ut på dato

Hvordan kommer folk til å flytte på seg i byene framover? Er det greit at busser og trikker har gått ut på dato?

– Selv om elsparkesykler har noen negative effekter, er de en del av en mer differensiert bymobilitet, forklarer Klöcker.

I fremtida kommer såkalt elektrisk mikromobilitet, altså elsparkesykler, elsykler, elmopeder og så videre til å spille en større rolle i byen, mener han.

Utfordringen for selskaper som Ruter i Oslo og Skyss i Bergen blir da og tilby tjenester som dekker folks reisebehov, men i en ny kontekst.

– Dette krever kreativitet av kollektivselskapene, sier Klöcker.

Han forteller om et selskap i England som spurte kundene sine spesifikt på hver rute hva de ønsker, hva de liker og hva de ikke liker.

Deretter introduserte de helt forskjellige konsepter avhengig av behovene: en busslinje med innebygd bibliotek og sittegruppe for møter.

En annen med superkomfortable seter og mulighet til å spise og drikke.

Elsparkesykler er også viktig

Det er ikke bare slik at elsparkesyklene lager trøbbel for og i trafikken. De bidrar også til å gjøre det å reise i byen enklere:

Studien fra TØI viser at elsparkesyklene fyller et reelt transportbehov.

Over 40 prosent av de som bruker elsparkesykkel, bruker dem til og fra skole og jobb. 31 prosent bruker dem til ærender og fritidsaktiviteter.

Andelen som brukte elsparkesykkel for moro skyld, omtrent fem prosent, er mindre enn i tidligere undersøkelser.

I tillegg er turene med elsparkesykkel er korte, der fire av fem turer varer under 15 minutter.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Nils Fearnley, Katrine Karlsen og Torkel Bjørnskau: Elsparkesykler i Norge: Hovedfunn fra spørreundersøkelser høsten 2021. TØI-rapport, mai 2022.

les også fra SINTEF

Sentrum kan få mindre biltrafikk og bli bedre for de som går, sykler og tar bussen