Trailere veies i fart

Tungtransport på norske veier skal nå bli kontrollert og veid automatisk – i fart.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Avanserte sensorer i veibanen, kombinert med nummerskiltgjenkjenning, skal avsløre flere feillastede vogntog enn i dag. (Foto: Sintef)

Avanserte sensorer i veibanen, kombinert med nummerskiltgjenkjenning, skal avsløre flere feillastede vogntog enn i dag.

I dag har sjåføren ansvaret for at en trailer er rett lastet i forhold til kjøretøyets tekniske spesifikasjoner. Men enkelte aktører spekulerer i overvekt, og derfor må bilene kontrolleres.

Om kjøretøy og tilhengere er feil lastet eller feil dimensjonert, kan tungtransport nemlig være både trafikkfarlig og slite på veiene.

Ulemper og tidsspille

Det er Statens vegvesen som har ansvar for å kontrollere at kjøretøy på veioppfyller kravene satt i kjøretøyforskriften, både med hensyn til teknisk stand og last. Når det gjøres vektkontroll, må alle trailere kjøre innom stasjonen.

–Dagens praksis har mange ulemper, sier Terje Moen ved Sintef.

På stasjonene blir både kjøretøy der alt er i orden, og kjøretøy med overvekt tatt inn for kontroll. Siden det ikke er noen systematikk i bildet, kan en sjåfør risikere å bli stanset for kontroll flere ganger daglig. I følge Norges Lastebileierforbund kan dette skje opptil 13 ganger.

– Slik går verdifull tid til spille. Problemet er at kontrollen blir lite målrettet da de fleste kjøretøy som blir stanset er riktig lastet, mens for mange kjøretøy med overvekt unngår sjekk. Risikoen for å bli tatt er dermed lav, sier Moen.
Teknologien bak

Forskere, myndigheter og transportbransjen samarbeider nå i prosjektet NonStop, ledet av Sintef, som, skal effektivisere næringstransporten gjennom at kun de kjøretøyene som kan være feil lastet, skal stanses for kontroll.

Teknologien som benyttes, er et sensorsystem som måler vekten på kjøretøyet i fart i form av en spesiell kabel som er frest ned i asfalten.

Kabelen avgir en elektrisk spenning når den blir utsatt for trykk, og forteller på denne måten vekten av kjøretøyet som passerer. Denne informasjonen sendes så videre til en datamaskin.

–Dette er teknologi som eksisterer, men den må tilpasses og settes sammen slik at man får en optimal bruk og funksjon, forklarer Moen.

Rett kjøretøy

I prosjektet skal det i tillegg brukes teknologi for nummerskiltgjenkjenning for å kunne lese kjøretøyets registreringsnummer. Registreringsnummeret benyttes til å slå opp i offentlige registre der man blant annet kan finne ut kjøretøyets tillatte vekt.

Målt vekt, data fra offentlige registre, regler i forhold til kjøretøyforskriften, og praktisk kunnskap fra kontrollørene i Statens Vegvesen blir så bygd inn i et beslutningsstøttesystem. Dette er et programsystem som vil hjelpe kontrolløren med å plukke ut kandidatene som skal kontrolleres.

–Det vil også bli mulig å koble til data fra kjøretøyet selv, forteller Moen.

– En moderne bil har en “hjerne” som vet hvor langt den har kjørt og vekten av kjøretøy og last og hvilken hviletid den har hatt på en strekning.

Gevinst

En av de viktigste gevinstene er at systemet vil legge til rette for like konkurransevilkår i transportnæringen. De som forsøker å jukse ved å kjøre med overlast skal tas, men de andre skal få passere.

– Ved å luke ut de som kjører med overlast vil også trafikksikkerheten bedres. Systemet vil ha en oppdragende effekt gjennom at det ikke skal kunne lønne seg å jukse, sier Moen.

Forskerne mener også at miljøgevinsten av det nye systemet vil bli betydelig. Det er rett og slett god økonomi i å holde trafikken flytende.

–Et kjøretøy på 50 tonn som stanses uten grunn, bruker unødvendig drivstoff for å akselerere opp til normal hastighet igjen, opplyser Moen.

– Asfalten slites også unødig mye ved kjøring med overvekt. Reasfaltering er også en miljøutfordring.

Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd via programmet Smartrans. En demonstrator vil være klar til å testes ut på kjøretøy til sommeren, mens endelig leveranse blir sommer 2014.

Powered by Labrador CMS