Bergensbanen er ikke så trygg å reise med som Gardermobanen. Når du reiser med et transportmiddel, så aksepterer du et visst sikkerhetsnivå. (Foto: NTB Scanpix)
Fra fire til ett tilsyn for transportsikkerhet i Norge
Vi har luftfartstilsyn, jernbanetilsyn, sjøfartsdirektorat – og vi har nå fått veitilsyn. Gjør de fire tilsynene at du og jeg reiser tryggere?
Forskningsprosjektet PROSPECT er finansiert av TRANSIKK, som er Forskningsrådet sitt forskningsprogram for transportsikkerhet.
Hovedproblemstillingen i PROSEPCT er hvordan vi kan bedre transportsikkerheten i Norge. Prosjektet omfatter alle transportgrener, luft, jernbane, vei og sjø.
I dette delprosjektet har forskerne analysert hvilken rolle tilsynsmyndighetene for de fire transportgrenene spiller for sikkerheten. Blir sikkerhet bedre ivaretatt når det opprettes et tilsyn?
Svenskene har lenge vært gode på transport – og nå er de fornøyd med å ha samlet all tilsynskompetansen i én enhet, Transportstyrelsen. Sånn er det også i Finland.
Når noe fungerer bra i Sverige, har vi lang tradisjon for å innføre det i Norge. Fremskrittspartiet med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i spissen, har programfestet at vi skal ha bare ett frittstående tilsyn for hele transportsektoren i Norge.
– Operatørene i transportnæringen har ikke særlig lyst på dette. Men mange av dem tror det kommer, sier Beate Elvebakk, forsker ved Transportøkonomisk institutt.
Blir transporten sikrere?
Elvebakk og kollegene hennes har intervjuet ansatte i transportselskapene,tilsynene og hos andre offentlige transportmyndigheter.
Det viktigste spørsmålet for forskerne har vært: Gjør tilsynene transporten vår sikrere?
Et opplagt svar er ja. Men forskerne mener likevel det er god grunn til å granske tilsynene.
– Det er veldig vanskelig å si noe sikkert om hva som er den konkrete effekten av å ha transporttilsyn, forteller Elvebakk.
Både tilsyn og ansvarlig
Luft, jernbane, vei og sjø byr på helt ulike transportmåter.
Mye er også forskjellig mellom de fire ulike tilsynene i Norge: I luftfarten er transportselskapene store og profesjonelle. På veien er de fleste sjåfører glade amatører.
Luftfartstilsynet og Jernbanetilsynet er begge frittstående statlige organer. Tilsynet med sjøfarten er underordnet det samme direktoratet som selv har ansvaret for mye av sikkerheten til sjøs. Vegtilsynet som ble opprettet på Voss i 2012, er underordnet den samme Vegdirektøren som har ansvaret for Statens vegvesen.
– Noen av informantene innen veisektoren er kritiske til dette, konstaterer Elvebakk etter å ha intervjuet mange av aktørene. Sjøfartsdirektoratet i Haugesund sin tilsynsvirksomhet hørte hun ikke kritikk av.
Hos tilsynsmyndighetene selv ser de ikke på dette som noe stort problem, ifølge Elvebakk.
Hva er sikkert nok?
Både luftfarten og jernbanen er underlagt obligatoriske inspeksjoner. Finner inspektørene alvorlige feil, kan fly bli satt på bakken og jernbanestrekninger bli stengt.
– Men Vegtilsynet får ikke stenge veier. De har ikke sanksjonsmuligheter som de andre tilsynene.
Elvebakk forteller at det også byr på store utfordringer å si hva som er sikkert nok.
Annonse
– Reiser du med Gardermobanen, så reiser du i dag veldig trygt.
– Reiser du med Bergensbanen, så reiser du ikke like trygt. Gardermobanen er mye tryggere enn Bergensbanen. Men å bringe Bergensbanen opp på samme sikkerhetsnivå som Gardermobanen vil koste så fryktelig mye penger at det neppe er realistisk.
– Og sitter du i en bil, så transporten langt mer utrygt enn i et fly.
– Når du reiser med ulike transportmidler, så aksepterer du i dag et visst sikkerhetsnivå, og nivåene er forskjellige mellom sektorene. Slik er det, konstaterer Elvebakk.
Unødvendig byråkratiske
Forskerne spurte transportselskapene i luft, på jernbane og til sjøs om hvordan de oppfatter kontrollene i regi av de ulike tilsynene.
Fremdeles blir tilsynene oppfattet som nokså byråkratiske, selv om dette er blitt bedre.
– Tilsynsmyndighetene har mange regler som skal overholdes. Noen ganger kolliderer disse kravene med lokal praksis hos transportørene, og reglene kan oppfattes som unødvendig byråkratiske, uten å skape bedre sikkerhet. Transportørene reagerer naturlig nok på enkelte regler som de opplever må følges bare for reglenes egen skyld.
Store deler av transportbransjen har gått fra å være offentlig eid, til å bli eid av private selskaper som opererer på oppdrag fra offentlige myndigheter, først og fremst fra fylkene.
Gjennomgående mener disse private operatørene at virksomheten til tilsynene har en effekt på sikkerheten, forteller Elvebakk.
Beate Elvebakk er forsker ved Transportøkonomisk institutt. (Foto: TØI)
– De som arbeider med sikkerhet innenfor større selskaper setter ofte pris på å ha støtte fra et eksternt organ, når det er kamp om ressurser innad i selskapet. Konkurransen gjør at mange selskaper er utsatt for press for å kutte kostnader, og da kan tilsynene bidra til at kuttene ikke går ut over sikkerheten.
Transportørene forteller også forskeren at de mener tilsynene er blitt bedre på å gå i dialog.
– Tilsynsmyndighetene oppleves som mindre røffe når de inspiserer, enn de ble gjort tidligere. I alle transportsektorer opplever de involverte at samarbeidet mellom aktørene fungerer bedre nå enn det gjorde før, rapporterer forskeren.
