Unge bilførere har i gjennomsnitt høy risiko i trafikken, og spesielt to grupper ungdom bidrar til å ødelegge statistikken. Den ene gruppen er “de sosialt avvikende”, som synes å være særlig farlige bak rattet.

“Avvikende” og “aggressive”

Forsker Pål Ulleberg ved Transportøkonomisk institutt tok sikte på å identifisere spesifikke undergrupper av unge bilførere og hvordan disse reagerte på en trafikksikkerhetskampanje som ble gjennomført i to fylker i Midt-Norge. Ulleberg har tatt doktorgraden på dette arbeidet ved Psykologisk institutt, NTNU.

Det viste seg at ungdommene i gruppene “de sosialt avvikende” og “de aggressive” er de som er vanskeligst å nå med trafikksikkerhetskampanjer.

Personlighetstrekk og ulykker

Bilførere ble kategorisert i seks ulike grupper. I etterkant av kategoriseringen ble det undersøkt om de seks gruppene skilte seg fra hverandre i forhold til orientering om trafikkssikkerhet, atferd i trafikken og innblanding i ulykker.

Resultatene tyder på systematiske forskjeller mellom de seks gruppene, og med dette utgangspunktet ble gruppene karakterisert som lav-, medium- og høyrisikogrupper i trafikken.

Lav risiko

To grupper ble identifisert som lavrisikogrupper. Førerne i disse gruppene rapporterer at de sjelden bryter regler eller tar sjanser i trafikken. De er også lite innblandet i trafikkulykker sammenlignet med de andre gruppene. De to gruppene har følgende profil:

De hensynsfulle

Denne gruppen består av litt flere kvinner enn menn, og karakteriseres av å være avbalanserte og rolige, samtidig som de er opptatt å vise hensyn og omtanke for andre. De har lite behov for spenning, uttrykker stor respekt for normer og regler, har lite angst, er lite aggressive, generelt og i trafikken, og er svært opptatt av å vise respekt og hensyn overfor andre.

De engstelige

Denne gruppen består av 84 prosent kvinner og skiller seg videre fra “de hensynsfulle” ved at de rapporterer svært høy grad av angst. Dette er en forsiktig gruppe som lett blir engstelig, noe som stemmer godt overens med at de kjører forsiktig, samtidig som de oppgir at de ofte føler seg utrygge og redde når de kjører bil.

Medium risiko

Disse to gruppene ligger “midt på treet” i forhold til trafikkrelaterte mål. De tar av og til sjanser og bryter regler når de kjører bil, samtidig har deres holdninger til trafikksikkerhet et forbedringspotensial. De er litt mer utsatt for ulykker enn de to lavrisikogruppene:

De spenningssøkende

Denne gruppen har lik kjønnsfordeling og karakteriseres ved at de har et behov for spenning. Samtidig viser de respekt for normer og regler og er opptatt av å ta hensyn til andre. Videre er de lite aggressive og er sjelden engstelige. Denne profilen stemmer godt overens med at de liker å ta sjanser i trafikken, så lenge de tror de ikke utsetter andre for fare.

De likegyldige

Dette er nok den mest diffuse gruppen av de seks. De skiller seg ikke ut i noen bestemt retning. Foruten at de oppgir å ha lite behov for spenningssøking, bryr de seg lite om andres ve og vel. Personene i denne gruppen sees på som relativt innadvendte og lite interesserte i andre enn seg selv.

Høy risiko

De to høyrisikogruppene skiller seg fra de andre gjennom å være mest innblandet i ulykker. De viser mest risikoatferd i trafikken, samtidig som de uttrykker lite ideelle holdninger til trafikksikkerhet. Dette gjelder særlig gruppen som klassifiseres som de sosialt avvikende.

De sosialt avvikende

Totalt 15 prosent av de som deltok i undersøkelsen befinner seg i denne kategorien. Gruppen består av 80 prosent menn, og kan på mange måter sies å være “verstinggruppen”. De har et høyt behov for spenning, og synes det er helt i orden å omgå lover og regler. De viser også lite omtanke og hensyn for andre, samtidig som de lett irriterer seg over andre i trafikken. De oppfatter seg selv som svært gode sjåfører, samtidig som de mener det er liten sjanse for at de selv skal bli skadet i trafikken.

De aggressive

Totalt 15 prosent befinner seg også i denne kategorien. Denne gruppen består av litt flere menn enn kvinner (57 vs. 43 prosent) og karakteriseres av høy aggresjon og høy angst, i kombinasjon med lite hensyn til og omtanke for andre. De har en fiendtlig innstiling til andre. Dette samsvarer godt med at de irriteres lett over andres atferd i trafikken. I motsetning til de sosialt avvikende, har ikke denne gruppen like stor tro på egne kjøreferdigheter, og oppfatter risikoen for å bli skadet i trafikken som noe høyere.

Ungdomskultur

Selv om personlighetstrekk forklarer en god del av ungdoms atferd i trafikken, påpeker Ulleberg at en rekke andre faktorer også spiller en viktig rolle i så måte -særlig betydningen av ungdomskultur og sosial påvirkning.