DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Transportøkonomisk institutt - LES MER.
En menneskelig operatør om bord i bussen har vært klar til å overta driften hvis en situasjon skulle kreve det i testperioden.(Foto: Transportøkonomisk institutt)
Plutselige stopp og andre trafikanter er de største farene for selvkjørende busser
Forskere har testet selvkjørende busser og ser flere utfordringer som må løses før de kan settes inn i vanlig trafikk.
Kan du se for deg å sitte på med en selvkjørende buss til jobben? Det kan bli virkelighet, dog ikke i helt i nær fremtid.
Forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI) har de siste to årene gjennomført flere studier og pilotprosjekter der selvkjørende kjøretøy er satt inn i vanlig trafikk.
Testet over hele verden
– Hovedutfordringene består i uventede og plutselige stopp, andre trafikanter som ikke viker eller gjør farlige forbikjøringer, og trafikksikkerhetsutfordringer knyttet til teknologi og programvare, sier TØI-forsker Petr Pokorny.
De automatiserte bussene er elektriske lavhastighets-minibusser og opererer hovedsakelig på det ekspertene kaller SAE automatiseringsnivå 3. Det vil si at det er en menneskelig operatør om bord, klar til å overta driften hvis en situasjon krever det.
Det har vært gjennomført mange pilotprosjekter over hele verden, vanligvis i lavhastighetsmiljøer som for eksempel på campuser, i bysentra eller i en nasjonalpark, eller ved store arrangementer som olympiske leker.
Den automatiserte bussen Navya Arma i Oslo, sommeren 2020.(Foto: Petr Pokorny)
Må forstå samspillet mellom bussene og andre trafikanter
I Norge har det siden 2018 blitt utført flere pilotprosjekter med automatiserte busser i ulike kommuner. TØI har vært involvert i fire av disse.
Prosjektene har funnet sted i reelle urbane miljøer, blant annet i bysentrum, langs en strandpromenade, i en gågate og i et boligområde. Dette er steder man vanligvis mangler kollektivtransporttjenester.
– Hovedutfordringene består i uventede og plutselige stopp, andre trafikanter som ikke viker eller gjør farlige forbikjøringer, sier forsker Petr Pokorny.(Foto: TØI)
Hovedformålet har vært å teste kommunikasjonen mellom busser og trafikksignalsystem, studere effekten av bussene på beboernes reiseadferd, evaluere samspillet mellom bussene og sårbare trafikanter og teste ytelsen i vinterforhold.
En pilot ble operert på automatiseringsnivå 4 i vanlig trafikk. Nivå 4 er uten en menneskelig operatør om bord.
De andre prosjektene ble operert på automatiseringsnivå 3.
– Sikkerhet er den klart største bekymringen ved implementering av disse bussene i normal trafikk, ifølge Petr Pokorny.
– Skal vi oppnå en vellykket komplett implementering av selvkjørende busser i vanlig trafikk, trenger vi en dypere forståelse av samspillet mellom bussene og andre trafikanter. Det undersøker vi ved å gjennomføre videoobservasjoner, forklarer han.
Navya Arma kjører langs en strandpromenade i Oslo.(Foto: Ruter#)
Trafikksikkerhet i høysetet
Pilotene har blitt utført under vanlige trafikkforhold på offentlige veier og gir en unik mulighet til å studere transportenes drift og samspill i kompleks bytrafikk.
– Vi har funnet flere potensielt risikable typer atferd, for eksempel uventede og plutselige stopp og andre trafikanter som ikke viker eller gjør farlige forbikjøringer, forteller Pokorny.
Han forklarer videre at det for bussene er trafikksikkerhetsutfordringer knyttet til teknologi og programvare, korrekt tolkning av trafikksituasjoner og intensitet ved bremsing.
Annonse
Forskningen på sikkerhet må dermed ikke bare fokusere på bussene, men også på hvordan andre trafikanter oppfatter dem, hvordan de oppfører seg når de møter bussene og hvorfor vi oppfører oss slik vi gjør.
