Reiser du med fly, varmer du opp kloden mer på kort sikt enn om du kjører samme distanse alene i en bil. Men på lengre sikt tar bilen over som transportsektorens største bidragsyter til global oppvarming.
Det kommer fram i en studie som tar utgangspunkt i faktiske reiser foretatt globalt i år 2000, og regner om dette til klimaeffekten hver person har hatt per kilometer tilbakelagt reise avhengig av hvilken transportmåte vedkommende har valgt.
– Vi bruker for første gang en klimamodell som regner ut klimaeffekten av alle kort- og langlevde klimagasser, partikler og skydannelse fra transportsektoren – og ikke bare CO2, sier professor Terje Berntsen ved Universitetet i Oslo og CICERO Senter for klimaforskning.
Sterk kortvarig klimaeffekt fra fly
På lang sikt vil den globale temperaturen øke mer som følge av en gjennomsnittlig biltur enn som følge av en flyreise på samme distanse. Men de første årene etter en flytur kan oppvarmingen være fire ganger sterkere enn fra en biltur.
– Hovedgrunnen til at fly har en sterk kortsiktig klimaeffekt, er at flyreiser fører til flere skyer som kan gi en oppvarming i tillegg til de direkte utslippene av klimagassen CO2. Men når disse skyene forsvinner igjen etter en tid, vil oppvarmingen fra CO2-utslippene fortsette i mange tiår framover, sier Berntsen.
Etter 20 år vil effekten være snudd på hodet, og flyreisen vil bare bidra med halvparten av oppvarmingen sammenlignet med en reise med bil. På enda lengre sikt (50 til 100 år) vil effekten av flyreisen være cirka 20 prosent lavere enn for en gjennomsnittsbil.
Skal man reise med motoriserte kjøretøy har passasjerer som reiser med tog eller buss ifølge studien den laveste klimapåvirkningen både på kort og lang sikt.
Skipstransport kjøler klimaet på kort sikt
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Forskningen viser også at når det kommer til frakt av varer, vil flyfrakt øke den globale oppvarmingen med 7 til 35 ganger mer enn ved å flytte de samme varene med en trailer.
Å sende varer med skip, varmer opp atmosfæren 35 ganger mindre på lang sikt og fører til og med til en nedkjøling på kort sikt.
Studien konkluderer med at påvirkningen på klimaet varierer over ulike tidsskalaer og at det er viktig å vurdere tidsaspektet når en effektiv klimapolitikk skal utformes. Enkelte komponenter som har en sterk kortsiktig klimaeffekt er også viktige for luftforurensing, mens klassiske klimagasser som CO2 som gir en mer langsiktig oppvarming.
Antall reiser som ble foretatt globalt i år 2000 var om lag 30 billioner personkilometer. Reiser med bil sto for i overkant av halvparten av totalen. Bussreiser sto for 20 prosent, flyreiser for 16 prosent, togreiser for sju prosent og moped for seks prosent.
98 prosent av reisene er drevet av fossile brensler som bensin og diesel.
Framtidig klimapåvirkning fra transport
Forskerne har også sett på hvordan klimapåvirkningen fra transportsektoren kan endre seg i framtiden.
For eksempel er den avkjølende effekten fra skipstransport ventet å avta på grunn av nye regler for utslipp av svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksid (NOx). Etter at nye skip er tatt i bruk, vil færre sulfatpartikler bli dannet og mindre sollys vil bli reflektert tilbake.
Dermed vil den avkjølende effekten fra skipstransport bli kraftig redusert. Likevel vil skipstransport stå for den minste klimaeffekten per tonn som blir fraktet.
Annonse
CO2-utslippene per personkilometer fra fly er ventet å bli redusert på grunn av mer energieffektive fly. Men teknologiutviklingen på drivstofforbruk vil ikke ha noen stor effekt på dannelse av skyer som har en kraftig, kortsiktig klimaeffekt.
For drastisk å redusere utslipp fra fly i framtiden kan man utvikle værmeldinger som finner reiseruter for flyene hvor værforholdene gir minst mulig skydannelse.
Selv om en enkeltreise bruker mindre energi på grunn av teknologiutviklingen, kan de reduserte utslippene fort bli spist opp av at antall reiser øker.
– Om man ønsker drastisk å redusere klimapåvirkningen fra transportsektoren, kommer man ikke utenom å minimere behovet for transport, sier IIASA-forsker Jens Borken-Kleefeld som har ledet arbeidet med studien.
