Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Populært med klimaavgifter

Et flertall i folket kan akseptere økte klimaavgifter, dersom de er konkrete og forståelige. Øremerking av pengene kan være et slikt tiltak.

8.11 2012 05:00


Øremerkes pengene til miljøtiltak, kan et flertall akseptere økte drivstoffavgifter.

I klimapolitikken er virkemidler som både er effektive og populære blant folk flest, en mangelvare.

Samfunnsøkonomer og politikere liker ikke øremerking av inntekter fra skatt og avgifter. De vil bruke pengene der de mener pengene er mest effektive. Øremerking svekker politikernes mulighet til å prioritere.

– Likevel er øremerking av inntekter til konkrete formål noe politikerne bør vurdere å ty til, for å gjøre nye klimatiltak lettere å gjennomføre, mener Steffen Kallbekken.

Han er forskningsleder ved Cicero og har med midler fra Forskningsrådet gjennomført forskningsprosjektet «Designing feasible and efficient climate policies».

Høyere drivstoffavgift

Kallbekkens forskningsfelt er atferdsøkonomi og han har i dette prosjektet sett nærmere på virkemidler i klimapolitikken. Han har også gjennomført laboratorie- og felteksperimenter, og spørreundersøkelser.

Forskningen hans er nært knyttet til dagsaktuell politikk.

– I en nasjonal spørreundersøkelse vi gjennomførte i prosjektet, svarte et flertall i befolkningen at drivstoffavgiften bør kuttes med 1 krone per liter. Men dersom vi fortalte deltagerne at avgiften skal gå til et konkret miljøformål, svarte et flertall at drivstoffavgiften i Norge gjerne kan økes med 1 krone per liter.

Kallbekken mener dette er viktig for politikerne å merke seg.


Flertallet i befolkningen mener at drivstoffavgiften bør kuttes med 1 krone per liter. Men går avgiften et konkret miljøformål, er flertallet villige til å øke drivstoffavgiften med 1 krone per liter.

Som et ledd i forskningsprosjektet ble det også gjennomført en fokusgruppestudie. Den viste at nordmenn generelt er mindre skeptiske til miljøavgifter, og har større tillit til myndighetene, enn tilsvarende undersøkelser fra andre land har vist.

For rushtidsavgift

Kallbekken mener det også er viktig å merke seg erfaringene fra Stockholm. Her var et flertall i befolkningen skeptiske til innføring av rushtidsavgift på veiene inn til sentrum.

Men i løpet av noen måneder med en prøveordning, så folk de positive effektene av den nye avgiften: redusert støy, mindre forurensing, færre ulykker. Og da det ble holdt folkeavstemning i Stockholm om avgiften, stemte et flertall for å innføre den permanent.

– Folks personlige erfaringer betyr åpenbart mye, konstaterer Kallbekken.

Han har i laboratorieforsøk med ulike grupper av deltagere sett akkurat det samme: Å gi folk erfaring med noe, gjør dem ofte mer positive til det nye. Kallbekken mener dette er kunnskap politikerne kan bruke. Oppsummert:

  • Øremerking til konkrete formål har åpenbart sterk effekt. Det skaper klart større aksept.
  • Egen erfaring gjør ofte folk mer positive.
  • Bedre informasjon til folk om hva pengene brukes til kan være et godt tiltak for å øke aksepten for høyere miljøavgifter. Spesielt om pengene øremerkes til miljøtiltak.

Vil ha valgfrihet

– I atferdsforskningen vi har gjennomført ser vi en viktig ting til: Folk motsetter seg klart at myndighetene griper inn i valgfriheten deres.

– Det er stor grad av samsvar mellom hvor upopulært et tiltak er og i hvor stor grad det griper inn i og reduserer folks valgfrihet. Folk liker ikke at virkemidler skal styre valgene deres.


Steffen Kallbekken har flere råd til politikerne om hvordan de kan øke oppslutningen om klimapolitikken.

Dersom du i stedet gir folk økt valgfrihet, så kan det på sin side gjøre at du får mer støtte hos flere. Mer satsing på kollektivtransport er ett eksempel.

Det kan gi økt valgfrihet med hensyn til transportmiddel, og dermed mer støtte for nettopp satsing på kollektivtransport.

– Nøkkelen til aksept er at folk føler at de får noe tilbake, lyder Kallbekkens råd til politikerne.

Sagt på en annen måte: Vil politikerne få støtte til klima- og miljøtiltak, bør de balansere bruken av gulrot og pisk. Oppfatter folk at de bare blir pisket, blir de negative.

Ikke effektivt

Å øremerke avgiftsinntekter til spesielle formål, er ikke effektivt sett fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel. Det låser politikerne.

De kan bli tvunget til å bruke penger på noe det er mindre behov for enn noe annet. Dessuten er beløpet som samles inn sjelden på størrelse med det som reelt behøves, det kan være både for mye penger og for lite penger.

– Men øremerking øker altså oppslutningen om høyere miljøavgifter så mye at det likevel er noe politikerne bør vurdere, råder Kallbekken, som har presentert forskningen sin for Miljøverndepartementet, Finansdepartementet og Klima- og forurensningsdirektoratet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

NORKLIMA

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA) er vårt nasjonale klimaforskningsprogram. Programmet skaffer kunnskap om klimaets utvikling, og hvilke effekter det har på naturen og samfunnet. Det skal gi grunnlaget for samfunnets valg av tiltak for å møte utfordringene.

Om prosjektet

Norge har ambisiøse mål i klimapolitikken. Klimaforliket på Stortinget slår fast at vi innen 2020 skal kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent i forhold til utslippet vårt i 1990.

Dette krever sterkere virkemidler overfor folk flest enn det som brukes i dag.

Prising av utslipp er trolig det aller mest effektive virkemiddelet i en god klimapolitikk. Men hvordan kan politikerne få aksept for mer bruk av dette virkemiddelet i befolkningen?

I dette prosjektet, finansiert av Forskningsrådet, fant forskerne at dersom pengene fra høyere drivstoffavgifter øremerkes til miljøtiltak, så er et flertall i befolkningen positive til økte avgifter. Forskerne peker også på at folks egne erfaringer og mer informasjon til befolkningen, kan gjør flere positive til nye tiltak.