Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Mennesker som må flykte fra sitt hjemland risikerer alvorlige traumer. Dette bildet er fra Nasjonalt mottakssenter i Råde våren 2022, der ukrainske flyktninger registrerer seg for ankomst. Et kunnskapsbasert biblioteket kan gi svar på hva som kan være gode tiltak den første tiden i Norge.(Foto: Javad Parsa/NTB)
Norges første flyktningbibliotek skal gjøre det lettere å hjelpe folk på flukt
Biblioteket har samlet forskningslitteratur om psykososiale konsekvenser av krig og flukt. Kunnskapen skal være nyttig for alle som arbeider med å gi flyktninger et så godt liv som mulig.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
Det nyopprettede Flyktningbiblioteket ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gir en oversikt over forskningslitteratur om psykososial oppfølgning av flyktninger.
Formålet er at biblioteket skal kunne være en kilde for alle som ønsker å jobbe kunnskapsbasert med flyktninger.
– Oversikt over oppdatert forskning på feltet er en forutsetning for å kunne tilby kunnskapsbasert oppfølgning av flyktningene som kommer til Norge, sier forsker og prosjektleder Kristin Alve Glad ved NKVTS.
Flyktningbiblioteket har oppdatert litteratur om vanlige helseplager blant flyktninger; som posttraumatisk stress, angst og depresjon, og oppdateres fortløpende.
Det inneholder også litteratur om kunnskapsbaserte, psykososiale intervensjoner og traumefokusert behandling.
Forskerne ved NKVTS har samlet referanser til sentrale nettsteder og forskningsbaserte publikasjoner. Publikasjonene gir god kunnskap om psykososiale konsekvenser av krigshandlinger og flukt.
Råd til myndigheter
Publikasjonene i Flyktningbiblioteket har dannet grunnlaget for NKVTS’ arbeid med kunnskapsoppdateringer som er bestilt av og oversendt til sentrale myndigheter.
– Nå gjør vi denne litteratursamlingen tilgjengelig for alle, fordi vi mener den er nyttig for alle som arbeider med å gi flyktninger et så godt liv som mulig sier direktør ved NKVTS, Inger Elise Birkeland.
– Forskningen som finnes her er like relevant for de som møter flyktninger på mottak, på skolen, eller i terapirommet, som for andre forskere og beslutningstagere, sier Birkeland.
Kunnskap for å hjelpe flyktninger best mulig
Krigen i Ukraina har medført en humanitær katastrofe både i og utenfor landets grenser, med nærmere seks millioner mennesker på flukt.
Liv, helse og utvikling er i fare. Gode, kunnskapsbaserte tiltak kan gjøre en forskjell.
Biblioteket gir blant annet svar på hvilke behov ulike grupper krigsrammede har for psykososial ivaretagelse, og hva som kan være gode tiltak den første tiden etter ankomst til et nytt land.
– For å kunne hjelpe flyktningene best mulig, er det viktig å finne ut hva de har opplevd og hva de strever med, slik at hjelpen kan skreddersys for den enkelte. I Flyktningbiblioteket ligger det kartleggingsverktøy som kan bidra til å avdekke flyktningenes psykososiale behov her og nå, sier Glad.
Forskningen i biblioteket er delt inn etter disse hovedemnene: målgruppe, psykisk helse, fysisk helse, potensielt traumatiske opplevelser, og utredning og oppfølgning. Målgrupper er barn og unge, enslige mindreårige, voksne, eldre, aleneforeldre og andre rammede.
– Ved å gjøre denne litteratursamlingen tilgjengelig på nett håper vi at flere kan dra nytte av det eksisterende kunnskapsgrunnlaget i sin oppfølgning av flyktninger, både de som nå kommer fra Ukraina, men også fremtidige flyktninger fra andre krigsherjede land, sier Glad.
Flyktningbiblioteket
Norges første samlede oversikt over litteratur om psykososial oppfølgning av flyktninger.
Biblioteket blir kontinuerlig oppdatert, og inneholder blant annet:
Systematiske kunnskapsoversikter
Relevante enkeltstudier
Kartleggingsverktøy
Skolebaserte psykososiale programmer
Biblioteket er relevant for alle som jobber kunnskapsbasert med flyktninger.
Opprettelsen av Flyktningbiblioteket er finansiert av Helsedirektoratet i forbindelse med NKVTS’ rådgivningsoppdrag for sentrale myndigheter.