Barn og unge vil gjerne snakke med foreldrene sine om opplevelser på sosiale medier. Men det må skje på en ordentlig måte.
(Foto: fizkes / Shutterstock / NTB)
Derfor vil ikke barn og unge snakke med foreldre om ubehagelige opplevelser på nett
Mediene tegner et unødvendig dystert bilde av unges opplevelser i sosiale medier, mener britisk forsker.
Ikke alle barn og unge forteller foreldrene sine om det de opplever på sosiale medier.
Det viser forskningen til professor Andy Phippen, som han skriver om i The Conversation.
Han jobber ved Bornemouth University i Storbritannia og har blant annet forsket på barn og ungdoms bruk av sosiale medier.
Foreldre som friker ut
En 17-åring fortalte Phippen at hun «ikke hører på foreldrene sine om sånne ting».
– Noe av det unge folk fortalte oss var at de voksne snakket ned til dem om farene ved sosiale medier. De hadde en tendens til å «frike ut» om disse temaene.
Han og kollegene har gjort flere undersøkelser og studier på unges bruk av sosiale medier de siste årene og i The Conversation-artikkelen forteller han om hva han har lært av dette.
Han trekker også frem en nylig undersøkelse, der han og kollegene analyserte svar fra mer enn 8.000 unge deltakere.
Ett av spørsmålene lød: «Har du noen gang blitt opprørt over noe som skjedde online?».
Et mindretall hadde hatt ubehagelige opplevelser
Svarene varierte mellom aldersgruppene. I alt fant de at 30 prosent svarte at de hadde blitt opprørt på nett.
Det betyr også at mer enn to tredjedeler av de som svarte, ikke hadde opplevd noe opprørende.
Phippen mener mediene overdriver når de skriver om hva barn og unge opplever på nett.
– Opplevelsene som ble rapportert av mindretallet på 30 prosent, samsvarte ikke med de ekstreme tilfellene som blir rapportert av media, skriver han.
De handlet ofte om ubehagelige kommentarer fra jevnaldrende, men også om opprørende nyheter i avisene.
Flere studier har vist at sosiale medier ikke påvirker barn og unges trivsel noe særlig. En av dem skrev forskning.no om i 2019.
Vil ha samtaler om de ikke er konfronterende
Spriket mellom virkeligheten og bildet som tegnes i offentligheten gjør det vanskelig for barn å snakke med foreldrene sine om bekymringene sine, mener Phippen.
Gjennomgående er det at barn og unge vil at foreldrene skal lytte og forstå, men ikke dømme.
De vil ha samtaler, men ikke på en konfronterende måte. De ønsket heller å bli spurt om hva de mente om noe i stedet for å bli fortalt hva som er skadelig.
– Ubalansert virkelighetsbilde
Også i Norge har forskere tatt til orde for at media danner et feil bilde av unges bruk av sosiale medier.
I 2022 skrev OsloMet en artikkel på forskning.no om en undersøkelse gjort ved universitetet. Forsker Idunn Seland var en av forskerne bak undersøkelsen, der de sammenlignet norske avisartikler publisert mellom 2010 og 2020.
Etterpå så de artiklene opp mot tall fra Ungdata.
– Sammenligningen har gitt oss et annet innblikk i hvordan hverdagslivet arter seg for landets tenåringer. Virkelighetsbildet vi får gjennom media, er ikke nødvendigvis usant, men det er ubalansert, sa Seland.
– Det totale omfanget av avisartikler og sammenstillingen av digitale medier og farer som truer barn og ungdom, er slående, oppsummerer Seland.
Forskerne mente at et slikt bilde i media kan føre til generasjonskonflikt.
