Som bruker av sosiale medier, så kan du være ivrig etter å dele innhold. Men tenker du på om det du deler, faktisk er sant?
Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har nå utført en studie som tyder på at sosiale medier gjør folk mindre kritiske til om nyhetene er sanne.
Mer utsatt i sosiale medier
Deling av falske nyheter i sosiale medier har ført til bekymring for at disse mediene er en trussel mot det moderne samfunnet.
I studien trekker forskerne frem at sannsynligheten for at folk tror på falske nyheter er større hvis man ser nyheten i sosiale medier enn i andre kilder.
De understreker at selve utformingen av sosiale medier kan gjøre folk mer utsatt for påvirkning av falske nyheter.
Utsatte folk for sanne og usanne nyhetssaker
MIT-forskernes studie var basert på svarene over 3.000 amerikanere oppga i en nettbasert spørreundersøkelse. Alle var enten aktive på Facebook eller Twitter.
I undersøkelsen ble de bedt om å vurdere om ulike nyhetsoverskrifter og -innhold var sanne eller usanne.
Deltakerne fikk noen ganger spørsmål om de ville dele sakene videre, andre ganger om de mente sakene var sanne. De kunne også bli spurt om begge deler, og spørsmålene kunne komme i forskjellig rekkefølge.
Slik kunne forskerne se hvilken effekt det å bli spurt om å dele innhold kunne ha på folks vurderingsevne når det kom til å vurdere om en nyhet var ekte eller falsk.
Så hva ble resultatene?
Hadde dårligere filter når de først ble spurt om å dele
I undersøkelsen ble deltakerne blant annet vist 25 nyhetssaker relatert til covid-19.
Når deltakerne først ble spurt om de ville dele sakene, for så å bli spurt om de trodde nyhetssakene var sanne, så vurderte de feil i 35 prosent av disse sakene.
Hvis de først ble spurt om sakene var sanne og så ble spurt om de ville dele dem, vurderte deltakerne feil i 18 prosent av dem.
– Bare det å spørre folk om de vil dele ting, gjør det mer sannsynlig at de tror på overskrifter de ellers ikke ville ha trodd på og mindre sannsynlig at de ikke tror på overskrifter de ville ha trodd på, sier David Rand, professor ved MIT og en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
Design og psykologi
Studiens resultater tyder på at folk kan være sårbare for å tro på falske nyheter i sosiale medier, men hvorfor er det slik?
– Jeg tenker at det handler om både design og psykologi – man tror på det man deler. Hvis man kjøper en dyr bil, så argumenterer og overbeviser man seg selv om at det var riktig å kjøpe den kjempedyre bilden. Man grunngir sin egen atferd. Samtidig vet vi at mange leser dårlig på sosiale medier og deler det de ikke leser. Så det handler også om hvordan Facebook fungerer, sier Petter Bae Brandtzæg, som er professor ved Universitetet i Oslo og forsker ved Sintef.
Sosiale medier oppfordrer til deling
Det er en utbredt bekymring at falske nyheter sirkulerer i sosiale medier. Professor Rand mener at mennesker ikke deler falske nyheter fordi de har dårlige hensikter, men at sosiale medier-plattformer gjennom sitt design har blitt et landskap der folk blir distrahert fra sannheten.
– Det som kjennetegner sosiale medier-kontekster, er at det finnes en ny måte å lese nyheter på. Man kaller det for kontekstkollaps, at nyheter og andre ting, som oppdateringer om bursdager, giftemål, nye filmer og serier, deles samtidig i samme rom. Når alt er samlet i en og samme suppe, så medfører dette at man ikke er i nyhetsmodus, men heller i en mer uoversiktlig kontekst som oppleves uformell. Dette kan senke evnen til å være kildekritisk, sier Bae Brandtzæg, som blant annet forsker på sosiale medier og falske nyheter.
Mener Facebook appellerer til impulsiv handling
Han refererer videre til psykolog og nobelprisvinner Daniel Kahneman, som mener at det finnes to ulike former for måter å tenke på.
Den første måten er «system 1», som er den impulsive tankemåten, hvor man egentlig ikke tenker så veldig mye, fordi det skjer på impuls. Dette systemet er det litt late tankesettet som settes i gang med få eller ingen anstrengelser og hvor individidet har liten opplevelse av vilje og kontroll.
Den andre tenkemåten er «system 2», hvor man tenker de lange tankene og går mer i dybden av ting.
– Facebooks design og algoritmer appellerer til «system 1» – man går ikke nødvendigvis i dybden av ting. Man er tvert imot impulsiv og reagerer mer spontant. Vi tenker i mindre grad over det vi for eksempel deler fordi det går på automatikk. Det gjør også at spredningen av falske nyheter kan skje mye mer fritt på en slik kanal, sier Bae Brandtzæg.
Han forteller at både delingsknappen, liker-knappen og sinna-knappen på Facebook oppfordrer til impulsive handlinger. De oppfordrer på en måte brukere til å dele innhold uten å nødvendigvis tenke så mye over hva de har delt.
Mener design og algoritmer bør appellere til «system 2»
MIT-forskerne mener at plattformene bør omstruktureres for å forhindre spredning av villedende, falskt og unøyaktig nyhetsinnhold.
Bae Brandtzæg ønsker økt oppmerksomhet rundt det å få sosiale medier-brukere til å tenke gjennom hva de gjør og ikke gjør.
I 2021 avdekket Facebook-varsleren Frances Haugen at selskapet skjuler viktig informasjon knyttet til hvordan plattformen og algoritmene egentlig fungerer. Algoritmene fremmer det som er mest engasjerende og provoserende, og det er ofte falske nyheter.
– Ifølge Haugen og de dokumentene som hun greide å få ut av Facebook internt, så viste det seg at design og algoritmer fører med seg veldig mange uheldige konsekvenser som for eksempel spredning av falske nyheter og hatprat, sier Bae Brandtzæg.
Han mener at Facebooks design og algoritmer i økende grad må appellere til «system 2», som er nevnt ovenfor.
Det må altså være mer oppmerksomhet rundt det å appellere til at folk tenker mer gjennom hva de deler, samtidig som at algoritmene ikke sprer falske nyheter bare fordi det engasjerer.
Tok grep under pandemien
Bae Brandtzæg viser til et system Facebook opererte med under pandemien. Da ble det ofte spredd falske nyheter knyttet til viruset. Hvis noen ønsket å dele disse, så gjorde Facebook brukeren oppmerksom på at informasjonen ikke var verifisert.
Både algoritmer og design kan derfor bidra til mindre spredning av falske nyheter og hjelpe brukere i å bli mer oppmerksomme på hvilke handlinger de er i ferdig med å utføre.
Bae Brandtzæg mener at algoritmer i dag prioriterer engasjement, men at de ikke greier å skille mellom godt eller dårlig engasjement. Derfor fortsetter de å spre feilinformasjon, propaganda og falske nyheter.
Samtidig vil ikke Facebook gjøre endringer som går ut over trafikken på plattformen. Dermed mener han at det er svært viktig at man får innsyn i hvordan algoritmene til de store selskapene fungerer.
Referanser:
Ziv Epstein m.fl.: The social media context interferes with truth discernment, Science Advances, 3. mars 2023
On social media platforms, more sharing means less caring about accuracy, EurekAlert!, 3. mars 2023
