Forskning viser at sjenerte barn oftere har emosjonelle vansker enn andre barn.
Forskning viser at sjenerte barn oftere har emosjonelle vansker enn andre barn.

Sjenerte barn er oftere lei seg og har mer angst enn andre barn

Barna som synes det er spesielt vanskelig å skulle tilnærme seg andre, er ofte lei seg. Det forteller forsker bak en ny norsk studie.

– Man tenker ikke så mye over at barn går rundt og er lei seg, men vi ser at det blir veldig vanskelig for de sjenerte barna at de ikke får til den sosiale kontakten med andre, sier Mona Bekkhus.

Hun er førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo og hovedforsker bak en ny studie som viser at det er en sammenheng mellom sjenanse og emosjonelle vansker hos barn.

Hva er sjenanse?

Mona Bekkhus er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo.
Mona Bekkhus er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Om studien

Det ble brukt data om 516 barn fra Vennskapsstudien. Dataene ble samlet inn over fire år, da barna var mellom fem og sju år.

Studien ble gjennomført som en nettverksanalyse. Det betyr at forskerne i stedet for å summere svarene, har forsøkt å fange opp sammenhengen mellom de ulike spørsmålene som har blitt stilt.

I denne studien var det lærerne til barna som svarte på spørreskjemaer om barna. Skjemaene inneholdt blant annet spørsmål om hvorvidt barna ofte var nervøse, engstelige eller lei seg, om de hadde mange bekymringer og om de ofte klaget over vondt i hodet eller vondt i magen.

(Kilde: Psykologi-forsker Mona Bekkhus ved Universitetet i Oslo.)

Ifølge forskerne bak studien kan sjenanse karakteriseres ved flere forskjellige aspekter. Den sjenerte kan for eksempel kjenne på anspenthet, bekymring og ubehag i sosiale sammenhenger – og ha forventninger om negative reaksjoner fra andre.

De som er sjenerte kan unngå sosiale situasjoner og være tilbakeholdne i andres nærvær. Det kan føre til utfordringer i sosiale relasjoner.

Mona Bekkhus forklarer at sjenerte barn kan synes at det er vanskelig å ta kontakt med andre barn for å spørre om å delta i lek.

Ønsker kontakt

Studien er gjort av forskningssenteret PROMENTA ved Universitetet i Oslo.

Forskerne har avdekket en sammenheng mellom sjenanse og emosjonelle vansker, som angst og tristhet.

De har funnet ut at det spesielt er to sider ved sjenanse som kan knyttes til emosjonelle vansker. Det ene er det å observere andre uten å ta kontakt. Det andre er å avvise andre. Forskerne mener dette tyder på at mye av den direkte relasjonen mellom sjenanse og emosjonelle vansker skyldes problemer med å samhandle med andre.

Mona Bekkhus påpeker at veldig mange sjenerte barn ønsker sosial kontakt, men at de synes det er vanskelig.

– Vi så at de barna som opplever det som spesielt vanskelig å skulle tilnærme seg andre, ofte er lei seg, nedfor eller på gråten.

– Det tenker jeg er viktig informasjon dersom man jobber med barn, sier Mona Bekkhus.

Lett å overse

Kirsten Flaten er ansatt ved Høgskulen på Vestlandet og har skrevet bok om sjenerte elever.
Kirsten Flaten er ansatt ved Høgskulen på Vestlandet og har skrevet bok om sjenerte elever.

Kirsten Flaten er dosent i spesialpedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet og har skrevet en bok om hvordan lærere kan støtte sjenerte elever. Hun forklarer at angst og ulykkelighet er en naturlig del av sjenanse, fordi du føler du har et potensial du ikke får ut.

­– Alle barn har lyst til å leve et liv som er rikt på sosiale impulser og relasjoner. Men disse barna får det ikke til og føler seg gjerne utenfor. Da er det ikke rart at de blir triste.

Hun mener derfor at studien fra PROMENTA ikke nødvendigvis sier noe nytt, men at den bekrefter det forskerne har visst fra før.

– Og det er viktig, fordi de sjenerte barna er en gruppe som vi lett overser, sier hun.

De stille barna

Bekkhus fastslår at man ikke alltid har lagt merke til de barna som er stille.

– Det har tradisjonelt vært stort fokus på de barna som utagerer i klasserommet, de som er fysiske og svarer tilbake til lærerne. Så har man kanskje ikke viet like mye oppmerksomhet til de stille barna.

Men hun tror fagarbeidere og skolen i større grad har blitt oppmerksomme på det nå.

Halvparten er sjenerte

Kirsten Flaten forklarer at 50 prosent av befolkningen er sjenerte. 35 prosent er så sjenerte at det påvirker hverdagen deres.

Hun understreker likevel at sjenanse ikke må sykeliggjøres.

– De fleste av oss lever godt med den lille sjenansen.

Vanskelig overgang

Studiens funn viser at sjenerte barn blir mer engstelige i overgangen fra barnehage til skole.

Bekkhus sier det er litt vanskelig å forklare akkurat hvorfor det er sånn.

– Men jeg tenker en måte å forklare det på, er at det blir litt andre typer forventninger til barna når de går over til skolen.

Hun forklarer at det gjerne er tettere voksenkontakt i barnehagen enn det er i skolen. I tillegg er gruppene større på skolen.

– Det er også en viss forventning når barna blir større, om at de skal ta mer initiativ og engasjere seg mer med jevnaldrende, sier Bekkhus.

Hun forklarer at dette kan bli vanskelig for de sjenerte barna.

Kirsten Flaten mener at de økte plagene i overgangen fra barnehage til skole kan skyldes at forventningen om at barna skal tilegne seg nye ferdigheter øker.

– Du skal forstå bokstaver, du skal forstå tall. Det blir mye mer vurderingskultur.

Hun tilføyer at det også blir et mer individuelt fokus i skolen. Barna må for eksempel i større grad klare seg individuelt når det kommer til det sosiale i friminuttene. I tillegg er det gjerne klasseromssituasjoner hvor hver elev må lese høyt.

– De aller fleste barn med sjenanse vil slite med å respondere i timen, sier hun.

Det er mulig å hjelpe

Hva kan gjøres for å hjelpe de sjenerte barna?

Kirsten Flaten forklarer at barn med sjenanse gjerne prøver å unngå lærerens oppmerksomhet. Hun understreker at det er viktig at lærerne ikke lar seg skremme av dette, men at de heller søker å anerkjenne og gi oppmerksomhet på diskrete måter.

Hun legger også til at det kan være positivt å organisere friminuttene ved å gi barna et tilbud om aktiviteter de kan gjøre.

– For da har de noe å gjøre - de slipper å finne på det selv, og de slipper å være alene.

Flaten forklarer også at det er mulig for foreldre å hjelpe sjenerte barn, men at de da bør starte tidlig.

– Det handler om ikke å la dem slippe unna alt de synes er ubehagelig.

– Hvis du er på butikken og de sier de vil ha noe, så kan du godt si «ja, du kan få det, men da må du gå og kjøpe det selv». Den selvhevdelsen kan være vanskelig, men er også veldig viktig.

Flaten legger til at det kan være nyttig å få barna inn i lekegrupper og at barnet både har besøk og besøker lekekamerater. Det er også nyttig å delta i organiserte fritidsaktiviteter, gjerne med foreldrene som støtte.

Viktig med voksenkontakt

Bekkhus tror det er mulig å hjelpe de sjenerte barna til å klare seg bedre. Det kan være nyttig å snakke med dem om hvordan de tenker og hva de føler, mener hun.

– Det er mulig å hjelpe dem til å få bedre sosiale ferdigheter ved å lære dem teknikker som kan gjøre det lettere å mestre de sosiale situasjonene.

I likhet med Flaten mener hun at det kan være positivt med en større grad av voksenkontakt i skolen, for eksempel med flere voksne ute i friminuttene.

Ikke bare negativt

– Finnes det noen positive sider ved å være sjenert?

– Hvis du er så sjenert at du er lammet av det, så ser jeg lite positivt med det, sier Kirsten Flaten.

Men hun mener at en lavgradig sjenanse godt kan gjøre folk litt mer sjarmerende, fordi de ikke er brautende eller voldsomme.

– Du føler at du blir sett sammen med dem. De blir også opplevd som lojale og gode venner. De som er sjenerte, vet hvor vanskelig det er å få venner, så de er veldig hyggelige med de vennene de har.

Flaten poengterer at det er viktig å få fram de positive sidene ved sjenanse.

– Det ligger veldig tett på personligheten, dette med å være sjenert. Og vi kan ikke gjøre folk til andre personer enn de er, men vi kan vise dem de gode sidene med å være sånn som de er.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Bekkhus, Mona mfl.: Developmental changes in the structure of shyness and internalizing symptoms from early to middle childhood: A network analysis (2023)

Powered by Labrador CMS