Media skriver mye om barn og unges bruk av digitale medier.
– Vi ser at bildet som tegnes, er ganske skremmende. Det er både overdrevent og unyansert, sier Idunn Seland, førsteamanuensis ved lærerutdanningen på OsloMet og forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
Hun og forskerkollega Christer Hyggen undersøkte nylig et stort utvalg norske avisartikler fra 2010 til 2020 om unges digitale hverdag.
De sammenlignet så inntrykket fra artiklene med tall fra Ungdata for samme periode. Her svarte ungdom mellom 13 og 19 år på spørsmål om deres opplevelse av skole, fritid og familieliv – inkludert nettbruk og sosiale medier.
Forskernes analyser viser at media tegner et svært ensidig bilde. Det kommer fram i en fersk fagartikkel publisert i boken «Generational Tensions and Solidarity within Advanced Welfare States».
– Sammenligningen har gitt oss et annet innblikk i hvordan hverdagslivet arter seg for landets tenåringer. Virkelighetsbildet vi får gjennom media, er ikke nødvendigvis usant, men det er ubalansert.
– Det totale omfanget av avisartikler og sammenstillingen av digitale medier og farer som truer barn og ungdom, er slående, oppsummerer Seland.
– Ikke alle tenåringer synes det var ubehagelig å sende eller motta nakenbilder, sier Idunn Seland.Foto: OsloMet)
Overveldende fokus på problemene
Det første de fant ut av i arbeidet sitt, var at det har blitt skrevet et overveldende antall avisartikler om barn og unges digitale medievaner.
Det andre var at flertallet av disse artiklene handlet om fæle eller problematiske ting som kan skje med barn og ungdom når de er på nett.
– Det kunne være alt fra det å bli kontaktet av ukjente som ikke vil den unge noe godt, til artikler om nettmobbing, spredning av nakenbilder på nett eller fysiske og psykiske helseskader etter overdreven nettbruk, sier Seland.
Hun har mange eksempler å vise til, blant annet en nyhetsartikkel fra Rjukan Arbeiderblad fra 2013. Her advares leserne mot seksuell trakassering av barn på app-en Ask.fm.
Et annet eksempel er en overskrift fra avisen Raumnes fra september i fjor, der det står at tusener av barn og unge mobbes hver eneste dag via mobiltelefon eller internett.
De fleste mobber ikke
– Da vi så på Ungdata-tallene, oppdaget vi at det slettes ikke er så mange som svarer at de har opplevd digital mobbing som man skulle tro, basert på inntrykket fra avisartiklene.
– I perioden vi observerer, har barn og unges skjermtid økt betraktelig og skjermaktiviteten er gradvis endret fra TV-titting til mobilbruk, nettbrett, online-spill og sosiale medier. Samtidig er andelen unge som opplever mobbing digitalt relativt konstant, sier hun.
Forskeren understreker at det ikke betyr at digital mobbing ikke er et problem. For dem som blir mobbet, kan det være kjempevanskelig.
– Men det betyr altså at de aller fleste barn og unge som ferdes på nett, ikke mobber hverandre, og at økt bruk av sosiale medier ikke nødvendigvis betyr økt mobbing, sier Seland.
Annonse
Nakenbilder som flørt
En annen ting de bet seg merke i da de sammenlignet avisdekningen med Ungdata-svar, var at slettes ikke alle tenåringene synes det var ubehagelig eller uønsket å sende eller motta nakenbilder – eller andre former for seksuelt ladet innhold i personlig kommunikasjon med andre.
– Tvert imot, sier forskeren.
Det ser ut som at for noen er det å sende og motta slike meldinger en del av en flørt og det å nærme seg noen man er interessert i.
– Så selv om nakenbilder på avveie representerer noe som er helt uønsket og veldig problematisk, kan vi faktisk forstå denne typen bilder sendt mellom jevnaldrende og med samtykke mellom partene, som noe som kan være ønsket og som oppleves som spennende eller fint.
Moralsk panikk
Etter å ha gått gjennom alle avisoppslagene fant Seland og Hyggen så mange artikler med så ensidig omtale, at de valgte å sammenligne det med «moralsk panikk».
Det er et uttrykk som de siste 50 årene har blitt brukt i forskningen for å beskrive det fremmede og truende ved ungdomskulturer.
Slik var det for eksempel med rock'n'roll på 1950-tallet eller med unge menn som lot håret vokse ned over ørene på 1960-tallet og hippiene på 1970-tallet, forklarer Seland.
– At dette ble beskrevet som trusler mot ro og orden i samfunnet, er noe vi kan smile av i dag.
Litt mer alvorlig ble det på 1970- og 1980-tallet, da narkotikaproblemet og ungdomskriminaliteten var økende.
– Men også disse temaene ble beskrevet på lignende måte av media. Fokuset var ensidig og skremmende, litt sånn som barn og unges bruk av digitale medier er blitt fremstilt de siste ti årene.
Annonse
Føyer seg inn i en lang fortelling
Samtidig er det langt fra noe nytt fenomen at mediene dekker unges mediebruk med undertoner av moralsk panikk. Seland forteller at dette er noe som er blitt gjort nesten like lenge som det har blitt skrevet om trusler ved ungdomskulturer.
– Lesing av tegneserier ble for eksempel ansett som skadelig i 1950-årene, det samme gjorde TV-titting da TV-en kom på 1960-tallet, sier hun.
På 1980-tallet kom videospillene og representerte skadelig vold. PC med nettilgang ble utbredt i private hjem etter årtusenskiftet og har særlig vært forbundet med tilgang til porno.
– Slik sett føyer barn og unges bruk av digitale medier i tiden etter at smarttelefon og nettbrett ble vanlig, seg inn i en lang historie om hvordan medier fremstiller virkeligheten.
