Barn av overgrepsutsatte mødre har oftere adferdsproblemer

Mødre som ble utsatt for overgrep i barndommen, opplever mer uro og oppmerksomhetssvikt hos barna sine enn de som ikke var utsatt for overgrep, viser fersk studie. 

Published
 (Foto: Scanpix, Luca Kleve-Ruud)
(Foto: Scanpix, Luca Kleve-Ruud)

Vold og seksuelle overgrep i barndommen har konsekvenser for mental helse senere i livet. Men få studier har hittil sett på om det også kan ha konsekvenser for neste generasjon.

- Denne studien viser en slik sammenheng, sier barnelege og doktorgradsstipendiat Mia Myhre ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Viser tydelig sammenheng

Hun forteller at mødre som har opplevd emosjonelle, fysiske eller seksuelle overgrep før fylte 18 år, rapporterer om mer uro og oppmerksomhetssvikt hos barna sine enn mødre som ikke har opplevd slike overgrep.

– Vi fant omtrent like stor effekt av emosjonelle overgrep som av fysiske eller seksuelle overgrep, noe som er litt overraskende, sier Myhre.

Hun presiserer at selv om det var en klar statistisk sammenheng, er dataene hentet fra et stort materiale hvor de aller fleste barna også av overgrepsutsatte mødre, hadde adferd innenfor normalvariasjonen.

Datagrunnlaget er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen, som gjennomføres i regi av Folkehelseinstituttet. Utvalget bestod av 25 000 mødre og barn-par, hvor moren har svart på flere spørreskjemaer, blant annet om egen helse og barnets oppførsel når det er rundt tre år.

Påvirket av mors mentale helse

Studien viser at mors mentale helse utgjør en viktig overføringsmekanisme: 

Overgrep i barndommen gir økt risiko for en dårligere mental helse hos mor, og en dårlig mental helse hos moren gir økt risiko for adferdsproblemer hos barnet.

Men, ifølge Myhre, så viser studien også en sammenheng mellom morens opplevelser i barndommen og hennes barns oppførsel, uavhengig av morens mentale helse.  

- Det må derfor være andre faktorer enn de vi har undersøkt som har betydning, sier Myhre.

Hun antyder at det for eksempel kan handle om oppdragelsesstil, oppvekstmiljø, alkoholbruk eller biologiske faktorer som arv. 

Bryte en ond sirkel

Myhre mener at kunnskapen som kommer frem gjennom denne studien kan gi noen råd til helsepersonell.

- Dersom det er bekymring for adferden til små barn er det også viktig å ha fokus på morens mentale helse. Som et ledd i dette er det nyttig å kartlegge om hun har opplevd overgrep i barndommen – enten det er emosjonelle, fysiske eller seksuelle. Dette er viktig for å kunne tilby moren riktig hjelp og behandling, mener Myhre.

– Omvendt er det også viktig å spørre mødre som sliter med mentale problemer om de har bekymringer relatert til adferd hos barnet, for å kunne tilby veiledning og hjelp der dette er nødvendig.

– Klarer vi å hjelpe moren til å få en bedre mental helse, vil det kunne ha positiv innvirkning på barnets mentale helse og dermed bryte en ond sirke, sier Myhre.

Referanser:
M. Myhre m.fl: ”Maternal childhood abuse predicts externalizing behaviour in toddlers: A prospective cohort study” in Scandinavian Journal of Public Health 21. nov. 2013. Sammendrag
Folkehelseinstituttet: Den norske mor og barn-undersøkelsen