Dette viser en undersøkelse førstelektor Knut Roar Engh ved Høgskolen i Vestfold har gjort.

Engh har tatt for seg læreplanene i historie og samfunnsfag fra 1974 fram til Kunnskapsløftet i 2006 og sammenlignet lærebøker, lærerveiledninger og læreplaner. 

Mønsterplanen 1974

I 1974 dukker O-faget opp for første gang, en kombinasjon av geografi, historie og samfunnskunnskap sammen med naturfag og heimstadlære.

Målet for samfunnsfaget er, skal vi tro fagplanen, en undervisning som formidler forståelse for hvordan konflikter oppstår, hva samfunn er, hvordan de utvikles og virker. 

– Elevene skal stimuleres til aktivt og ansvarsbevisst samfunnsengasjement, sier Engh.

– Når man kommer til innledningen til historiefaget i den samme planen, er imidlertid alt dette borte – det nærmeste man kommer er formuleringen ”gjennom aktuelt stoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og samfunnet”.

– Om samfunnsfaget heter det i planen at ”lærestoffet skal være orienterende, det skal fremme positive interesser og være med på å skape en aktiv innstilling hos elevene”.

En gjennomgang av lærebøkene i de samme fagene viser imidlertid at det kan være langt mellom liv og lære. I en av lærebøkene vil elevene finne svar på 164 av 181 oppgaver ved å bla i teksten, fire av oppgavene begynner med ”Tror du”, og kan altså besvares med ja eller nei.

– Det er, med andre ord, langt mindre samfunnsengasjement å spore her enn hva man kunne forvente ut fra læreplanen.

Engh viser til flere lærebøker som er rent orienterende. I en av dem behandles til og med hovedemnet demokrati som noe man skal ”gi en bred orientering” og ”få innsikt i”.

– Lærebøkene presenterer ofte kontroversielle spørsmål som forfatterens sannheter uten motforestillinger. Påstander som disse presenteres f.eks. uten videre utdyping, fortsetter Engh. 

– ”Vikingene opptrådte som rene røvere”, eller om Øst-Europa: ”Staten eier det meste, ingen skal tjene seg rike på å eie noe.”

Ett læreverk skiller seg ut med ifølge Engh mer varierte oppgaver enn de øvrige, her blir elevene i motsetning til de øvrige verkene tillagt en viss selvstendighet og kompetanse, kanskje til og med litt i overkant i forhold til elevenes alder, men teksten i læreboka er fortsatt av orienterende art.

Mønsterplanen 1987

I læreplanene blir historiefaget etter hvert mer orienterende. I Mønsterplanen (M87) er konfliktperspektivet og politisk engasjement lagt til side, og med få unntak preget av en konsensus mellom høyre- og venstresida i norsk politikk.

For ungdomstrinnet heter det likevel i fagplanen at faget skal stimulere til aktivt samfunnsengasjement og utvikle elevens forståelse for hvordan konflikter oppstår.

Evne til å løse konflikter nevnes ikke, i stedet legges det vekt på hvordan man kan leve med dem. 

– Lærebøkene for barnetrinnet er nå sterk preget av det tverrfaglige perspektivet, fortsetter Engh.

– Dette har, sett fra en historikers synspunkt, ikke falt heldig ut. En ting er at det blir mindre plass til historiefaget, en annen side ved saken er at flere tema er utelatt, noe som gjør det vanskelig å få oversikt. Det er tilfellet hvor matoppskrifter dominerer det faglige innholdet fra et land.

Undersøkelsen viser at læreverkene for barnetrinnet etter denne fagplanen er noe preget av aktivitetspedagogikk: Elevene blir oppfordret til å lage spørsmål til hverandre, de skal lage tekst til bilder, lage intervjuer, tegneserier, finne likheter og forskjeller. 

– Konflikter og interessemotsetninger er derimot lite påaktet, og oppgavene er få og ukontroversielle. Om asylsøkere er for eksempel oppgaven ”Hvis jeg måtte flytte til et annet land, skulle jeg ønske… Fortsett fortellingen”. 

Læreverkene for ungdomstrinnet er nå delvis pakket med informasjon, mens arbeidsoppgavene fortsatt er forholdsvis enkle, og de fleste svarene kan eleven fortsatt finne i teksten.

Læreplanverket 1997

Den generelle læreplanen er i 1997 mindre preget av ønsket om selvstendige elever som skal begrunne sine meninger og ta standpunkt i kontroversielle spørsmål. – til tross for at det i ”Prinsipper og retningslinjer” i planen sies at elevene skal ”vere kritiske og reflekterande”.

En gjennomgående formulering er at elevene skal ”utvikle”, de skal formulere problemstillinger, samarbeide, analysere og vurdere. 

– Generelt kan vi si at læreverkene er i tråd med læreplanens generelle del og beskrivelser av arbeidsmåter i samfunnsfagene, men prosjektarbeid og stillingtaken er underkommunisert i forhold til fagplanen.

– Dette gir et inntrykk av at verkene ikke mestrer utfordringen med å ivareta danningsperspektivet. Et unntak kan sies å være presentasjonen av motstridende, historiske kilder til det samme temaet.

– Dette gjøres i samtlige undersøkte læreverk, til tross for at læreplanen nå er mindre opptatt av en kritisk holdning til kilder enn hva som var tilfellet i M87, sier Engh.

Kunnskapsløftet 2006

– Også i 2006 sies det i den generelle delen av planverket at skolen skal ”stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning” – formuleringer vi ikke ser igjen verken i den fagspesifikke delen av planen, i lærerveiledningene eller i læreverkene, sier Engh.

– Den selvstendige, aktive og medvirkende eleven er nå blitt fjern. Nå skal det utvikles kunnskap, eleven skal forstå, gis innsikt i og bevisstgjøres.

Engh peker også på at undervisningsmetoder ikke lenger er en del av fagbeskrivelsene. Læreplanen er med andre ord ikke lenger foreskrivende når det gjelder undervisningsmetoder og arbeidsmåter.

Læreverkene etter Kunnskapsløftet er etter Enghs mening blitt likere enn de noen gang har vært. Elevaktiviteten gjennom oppgavene i bøkene er økt betraktelig, læreverkene er ikke lenger like orienterende, konflikter er blitt sentrale og blir behandlet grundigere. 

I oppgavene som gis står også konflikter sentralt, elevene må mer enn tidligere sette seg inn i dem, vurdere dem, gjøre seg opp en mening om dem, og ofte også velge side – stikk i strid med utviklingen i læreplanene for fag. 

– Lærebøkene fortsetter med andre ord en utviklingstrend vi ikke finner i læreplanene – de ser ut til å leve sitt eget liv uavhengig av planene.

Referanser:

Knut Roar Engh, Kunnskapssyn i utvikling, i Norsk lærebokhistorie 2, Novus forlag 2009

Knut Roar Engh,  Kunnskapssyn i utvikling, i Norsk lærebokhistorie 3, Novus forlag 2011