Observasjonsverktøyene som brukes i barnehagene, gir de ansatte en god oversikt over hvordan barna utvikler seg innen språk, matematikk, motorikk og hvordan de fungerer sosialt. Målet er at barnehagene skal være i bedre stand til å fange opp og hjelpe barn som trenger ekstra støtte.

En masterstudie fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, viser at barnehageansatte ble mer faglig bevisste, så hvert enkelt barn tydeligere, jobbet mer systematisk med barna og ble jevnt over dyktigere i jobben sin etter å ha fått opplæring i observasjonsverktøy i forbindelse med det såkalte Stavangerprosjektet.

Særlig gjaldt dette de av personalet som ikke hadde pedagogisk utdannelse, noe som gjelder to tredjedeler av de som jobber i barnehage.

Satte inn tiltak

– Styrerne opplevde at personalet ble mer oppmerksomme og interessert i de områdene som ble observert, altså språk, matematikk, motorikk og sosial fungering, sier

ved Lesesenteret, som gjennomførte studien i forbindelse med sin masteroppgave.

– Flere svarte at personalet ble mer faglig bevisste, at de jobbet mer systematisk og at de var raskere enn før med å sette inn tiltak ovenfor barn når det var nødvendig.

Jølbo intervjuet syv styrere ved barnehager i Stavanger til studien.

Forsker: – Viktig verktøy

Systematisk observasjon av barnehagebarn er viktig for å sikre at barna har jevnt god utvikling og skal være en del av kompetansen til de ansatte.

Men observasjon skal ikke gå på bekostning av tiden de ansatte i barnehagen tilbringer med barna, understreker førstelektor Margaret Klepstad Færevaag ved Lesesenteret.

– Ved å bli kjent med disse observasjonsverktøyene får barnehagepersonalet mer kunnskap om hva forskning har dokumentert er viktige sider ved barns språklige utvikling, for eksempel med tanke på at de senere skal lære å lese og skrive.

– De blir også bevisstgjort hvordan de kan arbeide videre. Når man jobber på denne måten, observerer man det enkelte barnet når man er i naturlig samspill med det. Dette danner grunnlag for hvordan man tilpasser arbeidet med språk og aktiviteter etter det enkelte barns behov, sier Færevaag.

Vanskelig å oppdage svakheter

Hun er ikke overrasket over at særlig ufaglærte barnehageansatte hadde mye utbytte av å bli kjent med observasjonsverktøyene.

– Selv skolerte barnehagelærere kan ha vanskeligheter med å oppdage svakheter i barns utvikling. Når de ansatte i barnehagen observerer barna på en systematisk måte, blir de bevisste på hvilke sentrale faktorer som er til stede i utviklingen og hvor man eventuelt må legge inn en ekstra innsats for å hjelpe barnet videre. 

– Noen ganger viser systematisk observasjon at flere av barna trenger ekstra stimulering. God observasjon handler om å ha et blikk for hvert barn og kvalitetssikre at alle kommer videre i utviklingen, sier Færevaag.

Endret holdning til barna

Før barnehagene ble med i Stavangerprosjektet, hadde observasjon blitt brukt mer tilfeldig. Det var stort sett bare barnehagelærerne som hadde kompetanse på observasjon av barn, og de fleste gjennomførte bare systematisk observasjon med spesifikke verktøy ovenfor enkeltbarn de var bekymret for.

I Stavangerprosjektet ble systematisk observasjon gjennomført på alle barna i gruppen som deltok i prosjektet, som en del av den vanlige barnehagehverdagen.

– Dette førte til ny bevissthet og mer engasjement hos personalet, særlig blant assistentene, forteller Jølbo.

Barnehagestyrerne fortalte at personalet hadde endret holdning til barna. Personalet lærte mer om barns utvikling, og ble mer observant på barnet som individ. De ansatte i barnehagen reflekterte rundt hvordan de jobbet med barna.

– De ble ekstra bevisste på hva barna mestret og hva enkelte barn måtte trenge av ekstra stimulering. Etter at prosjektet ble avsluttet, fikk flere av assistentene mer ansvar for det pedagogiske arbeidet, takket være denne kompetansehevingen, sier Jølbo.

Denne studien står også omtalt i Barnehagefolk 1/2016.