Når russen springer ut etter mange år på skolebenken, skjer det dessverre ikke helt uten fyll, bråk, skadeverk og ulykker.

Men den tradisjonelle norske russetiden har også sine positive trekk.

- Rett før de skal gjennomføre sine viktigste eksamener, tar ungdommene seg en kjempefest. Det synes jeg var veldig rart - og svært spennende, sier førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer, Stephen Dobson til NTB.

Læring på egne premisser

Gjennom feiringen lærer ungdom å overvinne seg selv. Dette via en form for kollektiv læring uten voksne premissleverandører, ifølge Dobson.

Dobson gjennomførte en studie der en russegjeng ble fulgt over ett år.

Ifølge Lillehammer-forskerne er de positive resultatene av russefeiringen lang større enn de negative. I alle fall i et pedagogisk perspektiv.

- Vi oppdaget at russen begynte å planlegge feiringen veldig lenge før det faktisk skulle skje. Deretter jobbet de sammen for å kjøpe bil, pusse den opp, skaffe penger og gjennomføre alt annet de skulle. Festingen er slett ikke noen spontan normløshet, men tvert imot en nøye planlagt normløshet, sier Dobson.

Russen lærer dessuten egne grenser og gjennomfører en form for selvutvikling på flere områder i forbindelse med festingen.

Eksportartikkel?

Dobson er så begeistret for de norske elevenes måte å markere overgangen til voksenlivet, at han gjerne eksporterer ideen til sitt eget hjemland.

- En skikkelig fest og markering av denne viktige overgangen i livet hadde vært svært positivt, sier Dobson.

Hør hele foredraget om russefeiringens positive sider her.

Dobsons foredrag har tittelen: Courting Risk. A lecture on how to understand “Russ” High School Students in Norway.

Inspirert av Nietsche

I foredraget om de festende avgangselevene tar førsteamanuensis Stephan Dobson oss gjennom mulige måter å forstå russ og russefeiring på.

Inspirert av den tyske filosofen Friedrich Nietzsche argumenter han for følgende syn: Russ lærer å overvinne seg selv, og gjennom det skapes en form for selvutvikling, eller “bildung”.

Videre er dette en type kollektiv læring uavhengig av voksne premissleverandører.

Den særnorske feiringen i det siste året på videregående skole fungerer i tillegg som sosialt inkluderende for alle som deltar, ifølge Dobson.

Les mer:

Flere web-foredrag fra Høgskolen i Lillehammer.