Har du et barn som er redd for situasjoner som andre barn på samme alder tør å møte, for eksempel å overnatte borte, lese høyt eller å holde presentasjoner? Disse barna, som kan bli triste eller engstelige, får ofte ikke hjelp. (Foto: Gorm Kallestad)
Har du et barn som er redd for situasjoner som andre barn på samme alder tør å møte, for eksempel å overnatte borte, lese høyt eller å holde presentasjoner? Disse barna, som kan bli triste eller engstelige, får ofte ikke hjelp. (Foto: Gorm Kallestad)

Nytt skoletiltak reduserer angst og depresjon hos barn

Mestrende barn er navnet på et nytt, lavterskel forebyggingstiltak i skolen. Det viser lovende resultater på nedgang i angst og depresjon, ifølge forskning.

Published

– Triste og engstelige skolebarn rapporterte om dobbelt så stor nedgang i symptomer på angst og depresjon sammenlignet med barn som fikk vanlig oppfølging, forteller psykolog og forsker Kristin Martinsen ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør).

Angst og depresjon er blant de vanligste psykiske lidelsene hos barn og er et alvorlig folkehelseproblem.

I tillegg til mye ubehag gir plagene også problemer på skolen og med familie og venner. Mange barn strever med plagsomme symptomer selv om de ikke har fått en konkret diagnose, og slike symptomer kan gjøre at problemene utvikler seg.

– Tidlig innsats på angst og depresjon kan forhindre at problemene vokser seg større og blir vanskelige å behandle, sier Martinsen.

Forsker Kristin Martinsen. (Foto: RBUP)
Forsker Kristin Martinsen. (Foto: RBUP)

Viktig å starte tidlig

– Barn som er engstelige og triste, uten å ha en diagnose, kan ha en funksjonsnedsettelse som er sammenlignbar med en diagnostisert lidelse. Tidlige symptomer kan utvikles videre og bli kroniske. Det er derfor tidlig intervensjon er så viktig, mener forskeren.

Målet med forskningen hennes var å undersøke om det nye skolebaserte tiltaket Mestrende barn kan forebygge angst og depresjon hos triste og engstelige barn.

Og resultatene er altså lovende.

– Vi kan nå konstatere at effekten av programmet er god, og at tiltaket har vært effektivt for å redusere symptomene hos barn med forhøyet symptomnivå, forteller Martinsen.

Gi barna mestringsstrategier

Hun beskriver uttrykket Tidlig Inn som før symptomene har vist seg, og gjerne når barna er unge.

– Det er viktig å gi barna mestringsstrategier slik at vi kan forebygge utvikling av problemene, sier forskeren.

Dette handler blant annet om å forstå egne og andres følelser og å gjenkjenne kroppslig ubehag som et mulig tegn på vanskelige følelser. Deretter lærer barna hvordan de kan redusere stress ved avspenning, fysisk aktivitet eller ved å søke hjelp.

– Barna øver også på å fortolke situasjoner mer realistisk og gradvis møte det de frykter eller unngår. Dette lærer de i gruppemøter gjennom diskusjoner, aktiviteter, rollespill og lek, forteller Martinsen.

Fulgt opp at PP-tjenesten

Studien ble gjennomført i perioden 2014–2016. Nesten 900 barn i alderen åtte til tolv år som var mer engstelige eller lei seg enn gjennomsnittet, fikk tilbud om å delta.

Eksempel:
Frykten for å lese høyt

Hvis et barn for eksempel er redd for å lese høyt i klassen, vil gruppelederen fra PPT gjennomgå reaksjonene barnet får, deretter øve på å redusere stress ved for eksempel pusteteknikker.

Det å lese høyt deles opp i ulik vanskelighetsgrad, for eksempel lese kort versus lang tekst, norsk versus engelsk tekst, og barnet ville møte situasjonen steg for steg.

Samtidig vil barnet øve på å støtte seg selv i situasjonen ved for eksempel å snakke vennlig til seg selv, og de andre barna vil både dele sine erfaringer og mestringsteknikker i lignende situasjoner.

En slik tilnærming blir videreført med hjemmeoppgaver hvor barnet fortsetter å øve der problemet oppstår.

Gruppelederen vil følge opp dette i neste time.

Halvparten av skolene som deltok, ble tilfeldig trukket ut som såkalte tiltaksskoler. Barna i disse skolene lærte mestringsstrategier for å takle utfordrende følelser, å vurdere om tankene deres er realistiske og å møte situasjoner de unngår.

Foreldre deltok parallelt i grupper.

– Tiltaket ble i hovedsak gjennomført av helsepersonell i skolehelsetjenesten og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som møtte barna og foreldrene deres i grupper, forteller Martinsen.

Foreldrene lærer også mestring

Barna hadde egne grupper i skoletiden og foreldrene møttes med og uten barn om kvelden.

Foreldrene i tiltaksskolene lærte de samme strategiene som barna; teknikker for å redusere stress, alternative tolkninger og ikke minst å støtte barna med å gradvis møte det de frykter eller unngår.

Foreldrene trente også på å belønne modig atferd hos barna, de ble oppmuntret til å gjøre positive aktiviteter sammen hver dag. Foreldrene selv rapporterte også større nedgang i depresjonssymptomer hos barna som deltok i grupper enn de som ikke fikk tiltaket.

– Siden helsemyndighetene har gitt føringer om at behandling av lettere psykiske problemer skal skje i førstelinjen, har fagpersonene behov for tiltak som retter seg etter disse utfordringene – og som har vist seg å være virksomme, avslutter Martinsen.

Referanse:

Kristin Martinsen m.fl: Prevention of anxiety and depression in school children: Effectiveness of the transdiagnostic EMOTION program. Journal of Consulting and Clinical Psychology . 2019.

Fakta:

Mestrende barn er navnet på et nytt lavterskelprogram i skolen for barn som har symptomer på angst og depresjon.

RBUP Øst og Sør, RKBU Midt-Norge og RKBU Nord har gjennomført en studie for å undersøke effekten av programmet, som er bygget på programmene Coping Cat og Action.

Tiltaket er basert på kognitiv atferdsterapi og ble gjennomført i grupper i skoletiden. Totalt syv kommuner og 36 skoler ble rekruttert til studien som ble gjennomført med aktiv datainnhenting fra januar 2014 – desember 2016.

Martinsens doktoravhandling var en del av denne studien, som fikk forskningsmidler fra Norges Forskningsråd og fra de tre sentrene.

Hensikten med studien var å evaluere tiltaket Mestrende barn som retter seg mot engstelige og triste barn i alderen 8 – 12 år.