Tidligere forskning har vist at barn som har hørselstap, oftere har psykiske og sosiale vansker, sammenlignet med jevnaldrende som hører normal. Nå viser en ny studie at norske barn med nedsatt hørsel trives like godt som andre barn. (Illustrasjonsfoto: Vera Petrunina / Shutterstock / NTB scanpix)

Selv om barna hører svært dårlig, trives de like godt som andre barn

De aller fleste foreldre til barn som bruker cochleaimplantat, et avansert høreapparat, opplever at barna trives godt.

Hvert år blir det født mellom 30 og 40 barn i Norge som hører så dårlig at de får cochleaimplantat.

Et cochleaimplantat, eller CI, er et slags avansert høreapparat som kan gi mange barn som er døve tilgang til hørsel og talespråk, selv om de ikke vil høre like godt som alle andre.

Christiane Haukedal er stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hun har sin faglige bakgrunn i både psykologi og logopedi.

Haukedal er interessert i hvordan man kan hjelpe barn til bedre språk og kommunikasjon.

– Barn med hørselstap er en av gruppene av barn som ikke automatisk får tilgang til Stalespråket, selv når de har hørselstekniske hjelpemidler som høreapparat eller CI, sier forskeren.

Haukedal ville forske på det psykologiske aspektet ved dette. Flere studier viser at barn som har hørselstap, oftere har psykososiale vansker, sammenlignet med normalthørende jevnaldrende.

– Mindre tilgang på god kommunikasjon antas å være noe av årsaken til dette, selv om det ikke er det eneste som er viktig, forklarer Haukedal.

Spurte foreldre og testet barna

Gruppen av barn med hørselstap er en heterogen gruppe, og det er vanskelig å dra slutninger som gjelder alle barn som har hørselstap.

Christiane Haukedal er stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk. (Foto: UiO)

Haukedals studie baserer seg på data fra et større forskningsprosjekt gjennomført ved Rikshospitalet.

– Vi spurte foreldrene til 106 barn mellom 5 og 12 år som har CI, om hvordan de opplever at barnet deres har det i hverdagen eller hvordan barnas livskvalitet er.

Livskvalitet er et sammensatt mål. I denne studien sier det noe om hvordan foreldrene opplever barnas fysiske helse og hvordan de fungerer emosjonelt, sosialt og på skolen.

Fordi gruppen i undersøkelsen er stor, gir dataene et godt bilde av norske barn som har CI i den aktuelle aldersgruppen.

Barna i studien er elever i ordinær skole, de bruker hovedsakelig talespråk og de har ikke kognitive vansker.

Haukedal og hennes forskerkollegaer sammenlignet svarene til foreldrene til barna med CI, med svarene fra foreldre til barn som ikke har hørselstap. I tillegg testet de barnas språk og hørsel.

Små forskjeller i livskvalitet

Da gruppene ble sammenlignet, var det små forskjeller i hvordan foreldrene rapporterte om barnas livskvalitet. Resultatene tyder videre på at om lag 60 prosent av foreldre til barna med CI ikke opplever at deres barn har noe dårligere livskvalitet enn andre barn.

– Dette er et veldig positivt funn, som viser at majoriteten av foreldrene opplever at barna deres har livskvalitet på linje med jevnaldrende.

Men foreldrene uttrykte mer bekymring for hvordan barnet fungerer på skolen, selv om forskjellene også her ikke var veldig store.

– Det kan tyde på at foreldrene opplever at barna strever i ulike situasjoner i skolehverdagen. Det som er positivt, er at dette kan gjøres noe med. Skolene kan sammen med barna og foreldrene se på hva som kan bedre situasjonen for det enkelte barn, påpeker Haukedal.

Spør nå barna selv

Haukedal er nå i gang med å analysere data om hvordan barna selv rapporterer om livskvaliteten sin.

Hun mener det er viktig å også undersøke hva barna selv mener, når tidligere studier viser at foreldre og barn ikke alltid opplever situasjoner likt.

– Foreldre kan noen ganger være mer bekymret enn barna selv viser seg å være. Svarene fra barna vil derfor kunne gi bedre innsikt i hvordan vi best kan hjelpe dem, og er viktige for å nyansere hvordan foreldrene opplever situasjonen, sier hun.

Tilgang til tidlig kommunikasjon er viktig

Cochleaimplantat blir i økende grad brukt som et hjelpemiddel for både barn og voksne med nedsatt hørsel. Men forskerne mener likevel at det gjenstår et stykke arbeid for å sikre at barn som har CI, får tilgang til tidlig og effektiv kommunikasjon, slik at de skal få en best mulig hverdag.

Hun forteller at barna bør få CI allerede før de fyller ett år, dersom de skal lære å høre og bruke talespråk best mulig. I 2008 ble det innført universiell hørselsscreening for å oppdage store hørselstap tidligere. Det gjorde at barn får et slikt høreapparat tidligere i livet enn for ti år siden. Men halvparten av barna i studien var født før 2008, og fikk derfor implantatet senere i livet.

Men Haukedal understreker at CI og tidlig implantasjon alene ikke løser de kommunikative og sosiale utfordringene:

– Det kreves for eksempel logopediske tiltak for at barn som har hørselstap, skal bli deltakere i et hørende samfunn. Vi må huske at det å få CI ikke umiddelbart løser kommunikasjonsutfordringene disse barna har, påpeker Haukedal.

Foreldre bør få tidlig veiledning

I dag går de fleste barn som får CI i Norge i nærskolen sin. Der er de kanskje det eneste barnet som har et hørselstap. Nærpersonene rundt barnet må passe på å legge til rette for mindre støy i omgivelsene, ikke bare i klasserommet, men også i friminuttene og i lek.

– Barna i vår studie er elever som kommuniserer med talespråk, og de trenger gode lytteforhold for å kommunisere.

Forskeren sier at det generelt – for alle barn som har hørselstap – er avgjørende å komme tidlig i gang med veiledning til foreldre om hvordan de best mulig kan kommunisere med sitt barn.

– Dette vil hjelpe foreldre til å være gode språkmodeller for sine barn, og sikre barna tilgang et rikt språkmiljø. Dette gjelder uavhengig av om barn og foreldre kommuniserer med tale eller tegn, sier forskeren.

– Tidlig og god kommunikasjon gir bedre språkferdigheter, noe som kan være en viktig faktor for å redusere psykososiale vansker hos barn som har et hørselstap, og på sikt gi dem god livskvalitet på linje med jevnaldrende, forklarer Haukedal.

Referanse:

Haukedal, C. L. m.fl: Parents' perception of health-related quality of life in children with cochlear implants: The impact of language skills and hearing. Journal of Speech, Language and Hearing Research (2018). doi: 10.1044/2018_JSLHR-H-17-0278

Studien er et samarbeid med Janne von Koss Torkildsen og Ona Bø Wie, begge professorer ved Institutt for spesialpedagogikk, samt Björn Lyxell, professor i psykologi ved Linköpings Universitet i Sverige.

Powered by Labrador CMS