Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

Forskningen til Astrid Camilla Wiig ved Universitetet i Sørøst-Norge tyder på at elevenes digitale kunnskaper og interesser kommer mest til rette når de jobber med prosjekter eller fagdager. (Illustrasjonsfoto: goodluz / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskningen til Astrid Camilla Wiig ved Universitetet i Sørøst-Norge tyder på at elevenes digitale kunnskaper og interesser kommer mest til rette når de jobber med prosjekter eller fagdager. (Illustrasjonsfoto: goodluz / Shutterstock / NTB scanpix)

Elever er flinke til blogging og gaming, men lærere strever med å bruke det i undervisningen

Hva skjer når læreren forsøker å bruke elevenes kunnskaper om gaming, blogging og YouTube i undervisningen? Det er ikke alltid like enkelt å få til i praksis, viser ny forskning.

Publisert

Gaming, blogging, chatting, YouTube og andre sosiale nettverk er en stor del av elevenes hverdag utenfor skolen. De unges arena er lekpreget, global og interessedrevet, men like fullt en viktig arena for læring.

Men når læreren forsøker å ta med elevenes hverdag inn i undervisningen for å skape en mer relevant utdanning, oppstår uoverensstemmelser.

Både lærer og elever strever med å finne måter å engasjere seg i den nye praksisen.

Det viser en ny doktorgrad fra Astrid Camilla Wiig ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har sett på hvordan lærerne tar i bruk ungdomsskoleelevers hverdagserfaringer og kunnskaper som ressurser i undervisningen.

Utfordringene oppstår når lærerne forsøker å bruke elevenes erfaringer og digitale utstyr i en annen kontekst enn det ungdommene er vant til.

– Er det de sosiale og lekende spillereglene som skal følges, eller normer og regler på hva som er rett faglig kunnskap? spør Wiig.

Blogge på liksom eller «skolsk»?

Wiig illustrerer med et eksempel fra avhandlingen:

– La oss si klassen skal gjøre elevforsøk i naturfagtimene og publiserer disse via en blogg. Hvilke spilleregler skal følges? Skal elevene blogge som i hverdagslivet og skrive kjappe, litt upresise meldinger som publiseres raskt sammen med en video eller bilder tatt med mobiltelefonen. Skal de dele, stjele og «like» laboratorierapportene til de andre elevene? Og skal innhold, tema og form være interessedrevet og knyttet til noe elevene er opptatt av? spør Wiig, og fortsetter:

– Eller skal de følge faglige normer, med tydelige oppskrifter på hvordan elevforsøk skal føres, bruke vitenskapelige hypoteser, formler og reprodusere vitenskapelig, utviklet kunnskap om et tema som er relevant for karaktersetting og eksamen? Altså: Skal de dele bloggen på «liksom» eller på «skolsk»?

Så nær virkeligheten som mulig

Gjennom et skoleår filmet Wiig hvordan fire lærere og femti elever i to niendeklassers digitale erfaringer utenfor skolen ble brukt som ressurser for akademisk læring.

– Jeg håper arbeidet mitt kan føre til bedre forståelse for utfordringene som ulike syn på læring gir av praktiske problemer i undervisningen. Jeg ønsker å gi en realistisk beskrivelse av hva som faktisk skjer i klasserommene når lærere og elever skaper mening på tvers av hverdagsliv og skole, sier Wiig.

Hun er særlig opptatt av bedre forståelse for hvordan det å skape sammenhenger mellom hverdagslivet og skole kan utvikles til læringsaktiviteter. Det bør bli noe mer enn introduksjoner med overflatiske referanser til populærkultur, visning av blogginnlegg eller YouTube-filmer.

Passer ikke inn i læreplanen

– Det å bruke elevenes hverdag og uformelle erfaringer som ressurser for akademisk læring, regnes som et nøkkelverktøy for å skape engasjement, elevaktivitet og dybdelæring i pedagogiske utdanningsreformer, sier Wiig, og forklarer:

– Dette fordi det kan gjøre det mulig å skape sammenhenger mellom de ulike læringsarenaene elevene deltar i. Det kan igjen bidra til å minske frafall og skape kontinuitet mellom skole og elevers hverdagsliv.

Imidlertid viser forskningen at forsøkene på å inkludere elevens egne erfaringer og kunnskaper utenfor skolen inn i fagene er komplisert. Elevenes bruk av digitale verktøy utnyttes sjelden som bidrag for meningsskaping i faglige diskusjoner i vanlig undervisning.

– Elevenes interessedrevne praksiser passer i liten grad inn i det meste av skolens læreplaner, påpeker Wiig.

Best ved prosjekter eller fagdager

Forskningen hennes viser at elevenes erfaringer kommer oftest til rette når de jobber med prosjekter eller fagdager:

– Timeplanen, aktivitetene og vurderingskriteriene endres til å gjelde samarbeid på tvers av fag over lengre tid og der resultatene ofte blir til et digitalt produkt som krever at elevene tar i bruk hverdagserfaringer, diskuterer, oversetter og skaper mening inn i fagene for å lage for eksempel reklamefilmer eller multimodale tekster som «min familie i historien».

Wiig mener det er nødvendig å skape nye praksiser der erfaringer fra hverdagen og akademiske kunnskaper kan utnyttes bedre som ressurser for læring i undervisningen.

Referanse:

Wiig. A.C.: Connecting everyday and academic learning practices. A teacher challenge? Doktoravhandling ved USN. (2019)