– At rasisme blant skoleelever ikke blir tatt opp på en skikkelig måte skaper flere problemer, ifølge professor. (Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix)
– At rasisme blant skoleelever ikke blir tatt opp på en skikkelig måte skaper flere problemer, ifølge professor. (Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix)

Forskere: Lærere må klare å ta opp rasisme med elevene sine

Forskere mener det foregår former for rasisme i den norske skolen som lærerne ikke makter å håndtere.

Published

– Norske lærerstudenter får ikke kunnskap om hvordan rasisme og forskjellsbehandling i klasserommet skal håndteres på en god måte, sier professor Audrey Osler ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Hun og universitetslektor Hein Lindquist peker på mangler ved dagens lærerutdanninger som årsak.

– Vi diskuterer ikke begrepene rase og rasisme i utdanningsforskningen, og det skaper problemer.

Opprettholder stereotypier

I en ny vitenskapelig artikkel diskuterer Osler og Lindquist problematikken ved at lærere har begrensede evner til å reflektere over rasisme.

– Som lærer forstår man kanskje ikke hvordan egne stereotypiske oppfatninger av kulturer kan prege ens måte å snakke til og forholde seg til elever, sier Osler.

Hun skisserer et eksempel der læreren har en elev i klassen som er vokst opp i en kultur som er mer hatefulle mot kvinner enn den norske.

– Dette kan føre til at læreren forholder seg annerledes til denne eleven enn andre i samme klasse. Samme hvis man har et jentebarn i klassen som er oppvokst i et miljø som har en kultur for barneekteskap. Kanskje vil ikke læreren gi denne jenta like mye oppmerksomhet og bry seg like mye om hennes innsats på skolen, fordi læreren tror jenta vil giftes bort i ung alder.

Osler påpeker at oppførselen fra lærerens side, selv om den skulle være er ubevisst, bidrar til å opprettholde stereotypier om og forskjeller blant elever i den norske skolen.

Later som de ikke hører

Osler forteller at de har snakket med lærerstudenter som innrømmer at de, da de var ute i praksis, lot som de ikke hørte etter når elevene kom med rasistiske utsagn.

– At rasisme blant skoleelever ikke blir tatt opp på en skikkelig måte, skaper tre problemer, sier professoren.

– Det første er at barn ikke lærer hvor sårende rasistiske bemerkninger kan være for klassekameraten. Det andre problemet er at de ikke får en forståelse for hvordan rasismen opp gjennom historien har ført til overgrep mot folkeslag, som for eksempel holocaust og kolonitidens slavehandel. Og det tredje er at oppførselen til en viss grad legitimeres og dermed blir en del av det økende problemet med hatretorikk som vi ser rundt omkring i Europa.

Forskerne mener derfor at problematikken bør løftes høyere i lærerutdanningen.

– Poenget er ikke at dårlig oppførsel skal straffes, men at lærere skal bli i bedre stand til å reflektere rundt rasisme og diskutere dens skadevirkninger med elever, forklarer Osler.

Lærere nektet å svare på undersøkelse

Osler og Lindquist har i mange år forsket på sosiale og politiske aspekter ved utdanning og minoriteter i skole og barnehager. Artikkelen de har skrevet om bruken av begrepene rase og identitet, ble trigget av en opplevelse de hadde med en norsk skole.

– Vi utførte en spørreundersøkelse blant lærere og elever om opplevelse av menneskerettigheter og mangfold i norske skoler. På en skole opplevde vi at entusiasmen for prosjektet brått snudde blant lærerne da de fikk se spørreskjemaet. De nektet faktisk å fullføre skjema.

Ifølge Osler, forklarte rektoren på skolen det med at lærerne ikke opplevde spørsmålene som relevante, og at skjema heller burde rettes til skoler som var mer multikulturelle.

– Dette til tross for at vi hadde sett og hørt selv at det var flere barn av ulik etnisk opprinnelse på skolen og at flere språk ble snakket i skolegården.

Rasisme foregår i flere ulike former

Basert på deres tidligere forskning og opplevelser med den norske skolen, mener Osler og Lindquist at lærerstudenter må forstå at rasisme tar flere ulike former.

– Å se rasisme som ensbetydende med biologisk rasisme, altså hudfarge, er en veldig gammel og snever oppfattelse av begrepet rasisme. I stedet bør man i utdanningen diskutere strukturell og kulturell rasisme, som også er mekanismer for ekskludering og utestenging basert på ulikheter, forteller Osler.

Hun sier strukturell rasisme kan defineres som sosiale prosesser og forutinntattheter i samfunnet som forsterker ulikheter og forskjeller mellom grupper basert på rase eller etnisitet.

– Indikatorer på strukturell rasisme kan være gruppers ulike tilgang til ressurser, maktposisjoner og jobbmuligheter. Det har ingenting å si om det skjer med hensikt eller ei.

– Selv om man i Europa i tiden etter andre verdenskrig tok et kraftig oppgjør med rasisme, var dette stort sett den biologiske rasismen som ble tatt av dage. Kulturell rasisme er derfor et uttrykk som beskriver de stadig eksisterende ulikhetene som skjer på bakgrunn av etnisitet, kultur, kjønn og religion.

Osler og Lindquist er tydelige på at lærere generelt har et sterkt anti-rasistisk moralsk standpunkt.

– Men ved å ikke kjenne til disse formene for rasisme har de heller ikke noe grunnlag for å kunne reflektere over hvordan egen og elevers oppførsel i hverdagen kan bidra til å skape og forsterke ulikheter.

Elever burde lære mer om demokratiske rettigheter

Foruten nye grep i lærerutdanningene, mener USN-forskerne at man kan møte utfordringene ved å lære elever mer om demokratiske rettigheter.

– Skoleelever bør få en grunnleggende forståelse for betydningen av fred, toleranse og likestilling, sier Lindquist.

– De bør lære om retten til utdannelse og i større grad forberedes på at de etter hvert skal leve et ansvarsfullt liv i et fritt samfunn. De bør også få mer kunnskap om vennskap og samarbeid som skjer mellom ulike etniske, nasjonale og religiøse grupper og om mennesker som tilhører urbefolkninger.

Vanskelig for å diskutere ulikheter i Norge

At rasisme og rase ikke er et sentralt tema i lærerstudenters utdanning, mener Lindquist skyldes den norske normen om at dette ikke er høflig å diskutere.

– Vi ønsker ikke å ta opp temaene fordi vi er så stolte av å ha et samfunn som har som mål å være mest mulig samlende og inkluderende.

Osler mener Norge, i motsetning til for eksempel Storbritannia, Frankrike og Tyskland, ikke har følt behov for å ta slike debatter.

– I etterkant av kolonialismen og nazismen har noen land nærmest blitt presset til å ta et standpunkt til disse begrepene. Deres forhold til egen nasjonalisme er problematisk grunnet deres behandling av andre folkegrupper, sier Osler.

USN-forskerne påpeker at nasjonalisme her til lands er noe man derimot feirer, som følge av Norges historie som underlagt Danmark og senere okkupert av Tyskland.

– Vår behandling av andre mennesker er derfor ikke like mye diskutert. Noe som man kan si er veldig rart med tanke på staten Norges behandling av folkegrupper som samer, kvener og tatere, sier Lindquist.

– Forskning viser at vi har behandlet disse svært dårlig, men det kan synes som at mange nordmenn ikke er klar over dette.

Referanse:

Osler, A. og Lindquist, H.: Rase og etnisitet, to begreper vi må snakke om. Norsk pedagogisk tidsskrift. (2018) (sammendrag). DOI: 10.18261/issn.1504-2987-2018-01-04