Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Det er store muligheter for utforsking og dybdelæring når læreren graver ordentlig i de erfaringene og assosiasjonene elevene selv bringer inn i samtalen, sier Anniken Furberg.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Spider-Man og håret til Wayne Rooney kan gi aha-opplevelser i klasserommet
Med de rette grepene kan læreren gjøre selv de merkeligste elev-innspill til gull for læring.
I løpet av en dag har elever en rekke assosiasjoner knyttet til undervisningen.
Noen få av disse assosiasjonene kommer til uttrykk når eleven tar ordet.
Noen innspill glir sømløst inn i lærerens plan for timen, mens andre virker som avsporinger fra tema – og læreren vil kanskje raskest mulig forsøke å komme på sporet igjen.
Men lærere som tar seg tid til å utforske elevers innspill om Spider-Mans superkrefter, rykter og fotballkjendiser, kan bli overrasket over de komplekse tankene som ligger bak.
Og tør læreren i tillegg å la elevene selv få hånda på rattet i denne utforskingen, kan elevenes læring virkelig nå nye høyder.
Elevene får andre roller
– Vi ser at flere elever melder seg på i helklassesamtalen hvis læreren tør å slippe kontrollen noe og la elevenes initiativer ta større plass, forteller Kenneth Silseth ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).
– Det gjør noe med rollene i klasserommet. Elevene blir kunnskapskilder og ikke bare lyttere.
Sammen med Anniken Furberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, har Silseth publisert en vitenskapelig artikkel om hvordan elevers hverdagserfaringer kan brukes i diskusjon om faglige tema i klasserommet.
Artikkelen bygger på koding og detaljerte analyser av helklassesamtaler i et genetikkprosjekt på en ungdomsskole.
– Det er store muligheter for utforsking og dybdelæring når læreren graver ordentlig i de erfaringene og assosiasjonene elevene selv bringer inn i samtalen, sier Furberg.
– Elevene får mulighet til å teste ut sine vitenskapelige resonnementer, forståelsen og begrepene.
Uvanlig aktive elever
Forskerne observerte en naturfagklasse der uvanlig mange av elevene deltok i helklassesamtaler. Elevene delte assosiasjonene sine, også når læreren ikke ba direkte om det.
– De tok mange selvstendige initiativer til å dele hverdagserfaringene sine, forteller Furberg.
Fra tidligere forskning er det godt kjent at bare noen få av elevene deltar i slike plenumsdiskusjoner. Samspillet kjennetegnes ofte av at læreren stiller spørsmål, mens elevene svarer til læreren, som i sin tur gir respons.
Det er utfordrende å få til helklassesamtaler der mange elever deltar og der elevene diskuterer med hverandre – ikke bare med læreren.
Så hva var det denne naturfaglæreren gjorde, og hva kjennetegnet denne klassen der elevene deltok i langt større grad i plenum?
Annonse
Hårtap – arv eller miljø?
Naturfagslæreren i studien lot for eksempel en elevs innspill om håret til fotballstjerna Wayne Rooney ta mye plass i en diskusjon om forholdet mellom arv og miljø.
Mange elever meldte seg på i samtalen da kjendishåret ble tema. Elevene selv ble kilder til kunnskap for hverandre og ikke bare lyttere til læreren.
– Mens noen lærere er flinke til å la elevene prøve seg som eksperter, er det ingen automatikk i at elevene gir hverandre denne faglige autoriteten. De kan finne på å avbryte medelever og si at innspillene deres ikke er relevante, sier Furberg.
– Elevene er kanskje vant til at læreren har fasiten og at det er denne som er viktig å få med seg. De trenger derfor at læreren viser dem at også medelever kan være kunnskapskilder.
Dette dreier seg om å bygge en god diskusjonskultur i klassen.
– Og det er ikke gjort over natta, understreker Furberg.
Wayne Rooney mistet håret tidlig og har snakket offentlig om at han er fornøyd med å ha tatt hårtransplantasjon. Men hva har det i naturfagundervisningen å gjøre? Bildet er fra 2008, et par uker før Rooney fylte 23 år.(Foto: Adrian Dennis, AFP/NTB)
Krevende Marvel-univers
I et annet eksempel fra den studerte klassen spurte en elev om hvorvidt Spider-Mans superkrefter kunne være resultat av horisontal genoverføring fra en edderkopp.
En medelev avviste spørsmålet som irrelevant fordi det handlet om en superhelt fra et fiktivt univers. Læreren, på sin side, understreket at spørsmålet var interessant.
Likevel var dette et eksempel på at naturfaglæreren ikke fikk utnyttet mulighetene som lå i spørsmålet. Han sporet ganske raskt samtalen tilbake til planen sin.
– Det er utfordrende for læreren å bli værende i elevens verden mens han eller hun skal sørge for faglig utbytte og at alle elevene henger med, sier Silseth.
Annonse
– Det krever både sensitivitet, tid, fleksibilitet og faglig trygghet å la Marvel-universet få ta plass i en diskusjon om gener.
Bør unngå påklistret alibi
Forskerne omtaler det som å bygge bro fra elevenes hverdagsverden til vitenskapelig tenkning.
– Mange lærere er kjempeflinke til å få elevene til å dele erfaringene sine i undervisningen. Utfordringen er å integrere erfaringene ordentlig i den faglige diskusjonen, bruke tid på dem og la dem få påvirke hvilken retning timen tar. Greier man det, unngår man at elevenes erfaringer bare blir et påklistret alibi eller at de blir overfladisk behandlet, sier Silseth.
Forskerne understreker at helklassesamtaler er kjempebra når de fungerer, men at det er krevende for en lærer å lede dem.
– Læreren må ha kapasitet, tid og krefter til å grave som en detektiv i det elevene sier. Du hører navnet på en superhelt, men hva er den komplekse tanken under?
– I tillegg må læreren gjøre den enkelte elevs erfaring relevant for hele klassen, på tvers av bakgrunn, interesser og kulturelle referanser, sier Furberg.
Bestem deg for en periode der du går målrettet inn for å øve på hvordan du leder helklassesamtaler og hvordan du får elever til å bidra med sine erfaringer. Hva skjer hvis du starter økta på denne måten? Hva skjer hvis du svarer eleven slik?
Vær ekspert, men ikke ta all styring. Våg å slippe rattet innimellom. Følg elevenes interesser og se hvor dere havner.
Sett systematisk av tid i undervisningsoppleggene til å grave i elevenes assosiasjoner. Selv en misforståelse kan være faglig relevant å bruke tid på.
Vær et forbilde. Hvis du behandler elevene som verdifulle kilder og antar at alle innspill har en kopling som kan brukes til noe, lærer du dem å ta hverandres utsagn på alvor. Da sprer du myndigheten på flere i klasserommet, og det blir mindre skummelt å ta ordet.
Få en kollega til å observere deg når du leder en helklassesamtale. Hva kjennetegner situasjonene der mange elever deltar? Hva fikk elevene til å engasjere seg i hverandres utspill? Greide du å ta et steg tilbake selv?
Råd til skoleledere basert på studien:
Sett helklassesamtaler og bruk av elevers erfaringer på dagsordenen.
Oppfordre alle til å prøve ut grepene ovenfor. Etter noen uker kan lærerne få bruke bundet fellestid på å dele erfaringer med hverandre.
La lærerne bruke bundet fellestid på kollegaveiledning om helklassesamtaler.
Inngå samarbeid med forskere eller andre som kan tilføre nye perspektiver på klasseromsdialog-praksisen ved skolen deres.
