Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Hvordan de barnehageansatte velger å bruke nettbrettet i lesestunden, har forskjellig påvirkning på hvordan barna deltar.
Hvordan de barnehageansatte velger å bruke nettbrettet i lesestunden, har forskjellig påvirkning på hvordan barna deltar.

Hva skjer med lesestunden når papirboken byttes ut med nettbrett?

De som jobber i barnehage bør ha en plan for hvordan de bruker nettbrettet sammen med barna.

Nettbrett har funnet veien inn i norske barnehager. Rammeplanen legger føringer for at barnehagen skal ha en digital praksis. Med nettbrettene kommer også digitale bildebøker for barn – såkalte bildebok-apper.

De fleste norske barnehagelærere har en lesepraksis som er utviklet rundt papirbøker. Hva kan det ha å si for lesestunden når papirboken byttes ut med en bildebok-app?

Det ønsket forskerne Trude Hoel ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger og Elise Seip Tønnessen ved Universitetet i Agder å finne ut.

Noe annet enn å lese bok-app hjemme

– Det er noe annet å lese i barnehagen enn å sitte med en bok-app i sofaen hjemme. I barnehagen bruker barnehagelæreren den pedagogiske kompetansen sin til å sette i gang lesesituasjoner der barna får delta aktivt, sier Hoel.

Samtalebasert lesing er en viktig praksis i norske barnehager. Forskerne ønsket derfor å undersøke hvordan barna får anledning til å delta aktivt og bruke språket sitt i nettbrett-lesestundene.

I dette prosjektet var det pedagogiske målet for barnehagelærerne derfor å involvere barna i samtalebasert lesing.

Trude Hoel er førsteamanuensis ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
Trude Hoel er førsteamanuensis ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Ulike strategier

For å få mer kunnskap om hvordan barnehagelærere legger opp lesestundene med digitale bøker observerte forskerne lesestunder gjennomført av seks barnehagelærere. De leste alle den samme bildebok-appen sammen med grupper av barn.

Barnehagelærerne hadde ikke på forhånd blitt instruert i hvordan de skulle legge opp lesestunden, som de filmet selv. I filmene observerte forskerne ulike måter lesesituasjonen ble tilrettelagt på og hvordan disse ulike måtene påvirket barnas deltakelse i lesingen.

I tillegg skrev barnehagelærerne refleksjonslogger før og etter lesingen hvor de fortalte om hvordan de forberedte seg på å lese sammen med barna, hvilke forventninger de hadde – og deres egen vurdering av hvordan det gikk. Disse refleksjonene ble også tatt med i forskernes analyser av lesestundene.

– Det vi observerer i filmene er at lærerne tar i bruk ulike strategier som vi antar er basert på gjentatte erfaringer med lesing av tradisjonelle papirbøker sammen med barnehagebarn. Disse strategiene har forskjellig påvirkning på hvordan barna deltar i lesestunden når papirboken byttes ut med en bildebok-app, sier Hoel.

Samtalebasert lesing

Hoel presiserer at forskerne ikke anbefaler én strategi fremfor en annen, for strategien må de barnehageansatte velge med bakgrunn i pedagogiske mål og barnegruppa som skal være med på lesingen.

De fant imidlertid at i de situasjonene der fokuset var på fortellingen, var det også flest samtaler underveis.

Fortellinger kan sette i gang samtaler som krever språk utover det som skjer «her og nå», noe som er veldig positivt for barnas språklæring.

– Dersom målet er samtalebasert lesing, ser vi at den strategien som vi har kalt vise-strategien virker best. Der holder barna og barnehagelæreren fokus på fortellingen. Denne strategien er kjennetegnet ved at barnehagelæreren sitter vendt mot barna, som gjerne sitter ved siden av hverandre. Læreren holder nettbrettet opp foran seg slik at barna kan se skjermen. Denne strategien gir også barnehagelæreren kontroll over når barna får trykke på brettet, sier Hoel.

Dersom målet er samtalebasert lesing, er det vise-strategien som virker best. Der holder barna og barnehagelæreren fokus på fortellingen.
Dersom målet er samtalebasert lesing, er det vise-strategien som virker best. Der holder barna og barnehagelæreren fokus på fortellingen.

Nettbrettet eller fortellingen i fokus?

Hoel oppfordrer barnehagelærere til å være bevisste på om det er fortellingen som skal være i fokus eller nettbrettet og funksjonene i appen.

– Det å kunne diskutere selve nettbrettet er viktig for at barna skal lære å håndtere digitale verktøy og lesing av digitale tekster. Derfor er det viktig å tenke over hvilke pedagogiske mål man har med den enkelte lesestunden. Det er lurt å ha en plan for hvordan og når barna skal samhandle med nettbrettet og hvordan dette påvirker samhandling og samtale i gruppa.

I noen lesesituasjoner ble bok-app-aktiviteten preget av at barnehagelæreren kom helt i bakgrunnen, mens barna trykket og utforsket appen selv.

I disse situasjonene var det få tegn til at barna var involvert i selve fortellingen. De var riktignok aktive i å utforske de interaktive mulighetene i bildebok-appen, men det var nesten ingen samtale.

– En annen strategi ser vi når barna og barnehagelæreren utforsker bildebok-appen sammen. Det vi har kalt dele-strategien. Denne strategien er kjennetegnet av at både barnehagelæreren og barna er tett på nettbrettet. For eksempel at de ligger på magen rundt brettet. Her kan også læreren invitere til samtale, og det er gjerne enighet om «trykkeregler», som at bare én skal trykke om gangen. Dele-strategien er en ganske disiplinert situasjon, men her ser vi at fokuset i større grad er på selve mediet, snarere enn på fortellingen, sier Hoel.

Ved dele-strategien handler det i større grad om selve mediet, nettbrettet, snarere enn på fortellingen.
Ved dele-strategien handler det i større grad om selve mediet, nettbrettet, snarere enn på fortellingen.

Barnehagelærer: – Barna får trykke mindre

En av barnehagelærerne som deltok i prosjektet, er Ann Chatrin Nilsen fra Stavanger.

Hun sier hun har gjort seg en del refleksjoner både etter hvert som nettbrettet kom mer i bruk i barnehagen og etter å ha deltatt i forskningsprosjektet.

– Det har vært litt prøving og feiling. Etter hvert har jeg kommet frem til at den beste lesingen med nettbrett i barnehagen skjer når vi har en tydelig plan og styrer situasjonen, sier hun.

– I starten tenkte jeg at ungene skulle få delta aktivt. Jeg ville at barna skulle være helt inntil nettbrettet, men det ble jo bare stress, for alle ville trykke så mye! Fokuset var på brettet og ikke på fortellingen, og jeg måtte ta bort hendene deres.

– Når jeg leser i en større barnegruppe, er det derfor best å holde nettbrettet på avstand og ha klare regler. Da følger barna med på fortellingen og de får mer ro. Jo lenger jeg har holdt på med dette, jo mindre har ungene fått lov til å ta på nettbrettet når vi leser, sier den erfarne barnehagelæreren.

Elise Seip Tønnesen er professor ved Universitetet i Agder.
Elise Seip Tønnesen er professor ved Universitetet i Agder.

Slitsomme interaktive muligheter i digitale barnebøker

Det kan være stor forskjell på papirbøker og bildebok-apper, også de som baserer seg på samme fortelling.

Bildebok-appene har gjerne musikk, illustrasjoner som beveger seg og muligheter for å trykke på bildene.

– Det er ikke alle digitale barnebøker som egner seg til bruk i barnehagen, mener Nilsen. Lyd, animasjoner og spillignende effekter i bok-appene er laget for å fenge barna, men til bruk i barnehagen kan det fort bli for mye av det gode.

– Det er andre krav til bøker som skal brukes i barnehagen enn til de som kan leses i sofakroken hjemme. Det kan være vanskelig å få tak i de gode digitale barnebøkene, men de finnes, sier hun.

Hun løfter frem at gode illustrasjoner er viktig og at bildene gjerne må bevege seg litt – men ikke for mye.

I tillegg må det kunne gå an å slå av og på både bakgrunnslyd og fortellerstemme. Noen bøker blar av seg selv uten mulighet til å stoppe underveis. Gode samtaler blir da avbrutt.

– Det er viktig at vi kan ta pause og snakke om handlingen. Det er jo samtalene som boka skaper som er de kjekkeste, sier hun.

En bonus med nettbrettet er at det er lettere å få guttene med på lesingen.

– Jentene synes stort sett alltid det er koselig og kjekt å lese, men av en eller annen grunn synes guttene det er mer spennende med nettbrett. Så når vi har nettbrettet med oss, er det faktisk enklere å få dem med oss i lesekroken, sier Nilsen.

Verktøy for vurdering av barnebøker

Forskerne er godt kjent med at det kan være vanskelig å finne gode digitale bøker til lesing i barnehagen. I samarbeid med barnehagelærerne har de utviklet vurderingsverktøyet VEBB. Ved å svare på noen enkle spørsmål kan de finne ut om boken egner seg til samtalebasert lesing i barnehagen.

Nilsen anbefaler verktøyet for alle som ønsker mer kunnskap om digital lesing i barnehagen.

– Det er et nyttig verktøy for å forstå hva som er viktig når du skal vurdere en digital bok til pedagogisk bruk, lære deg tenkemåten, hva du skal se etter og hva du kan styre unna, sier hun.

Referanse:

Trude Hoel og Elise Seip Tønnessen: Organizing Shared Digital Reading in Groups: Optimizing the Affordances of Text and Medium. AERA Open, 2019. DOI:https://doi.org/10.1177/2332858419883822

Powered by Labrador CMS