Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Barn utvikler seg enormt på få år. Nå vil forskere samle informasjon over mange år, både fra barna og fra de nærmeste voksne.(Illustrasjonsfoto: Pexels.com)
Forskere skal følge 1250 barn i 14 år: – Unikt i norsk sammenheng
Barna vil bli kartlagt fra de går i barnehagen og til de fyller 18 år. Forskerne undersøker lesing, skriving, språk, matematikk og sosial utvikling.
Tidlig neste år skal forskere fra fem norske universiteter begynne på dette omfattende arbeidet med å kartlegge barnas ferdigheter.
– Utdanningsmyndighetene i Norge har lenge etterlyst flere slike studier, sier Håkon Kavli, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet.
Barn er forskjellige og utvikler seg i ulikt tempo. Noen er tidlig ute med språket, men kan bruke litt lengre tid på å utvikle god finmotorikk. Andre barn kan bruke tid på å mestre de sosiale ferdighetene i rollelek, men samtidig være tidlig ute med språket.
Vil forstå utviklingen
En ny stor studie har som mål å få et godt innblikk i disse naturlige forskjellene. Prosjektet heter SpedAims Kohort og skal følge rundt 1250 barn fra hele Norge de to siste årene i barnehagen og videre opp i skolen.
Det er det nyopprettede nasjonale forskningssenteret SpedAims som står bak studien, og arbeidet er ledet av professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Øistein Anmarkrud.
– Vi er interessert i å følge barnas utvikling av språk, lesing, skriving, matematikk og sosiale ferdigheter over tid. Vi vet at det er stor variasjon i hvordan barn tilegner disse ferdighetene. For å forstå denne utviklingen på en god måte, har vi derfor behov for informasjon om mange barn som varierer i sin utvikling. Tidligere studier i Norge har som regel omfattet relativt få barn, og funn fra slike studier er derfor forbundet med mye usikkerhet, sier han.
Det er stor variasjon i hvordan barn tilegner seg ferdigheter. Studien vil gi ny kunnskap om barns utvikling.(Foto: Fredrik Solli Wandem, SpedAims)
Invitasjoner over hele landet
I løpet av høsten har derfor barn over hele landet født i 2018 og familiene deres blitt invitert til å delta i prosjektet. Målet er å få med 1250 fireåringer.
– De aller fleste kommunene og barnehagene vi har vært i kontakt med har vært positive til deltagelse i prosjektet. Til syvende og sist er det selvsagt foresatte som gir samtykke for sine barn, så vi har deltatt på foreldremøter i barnehagene, laget filmer om prosjektet og svart på mange gode spørsmål fra foresatte. Samtykkene for deltagelse har nå begynt å komme inn, forteller Anmarkrud.
Trenger mer kunnskap
Å forstå barns utvikling kan være avgjørende for å skape gode skoler og barnehager.
Det er mange studier som har undersøkt hvordan barn utvikler språk- og leseferdigheter, men ifølge Anmarkrud har vi derimot har mindre kunnskap om barns utvikling av matematiske og sosiale ferdigheter.
– De fleste studier av denne typen er i tillegg gjennomført i engelskspråklige land, og vi vet foreløpig lite om hvor overførbar denne forskningen er til en norsk kontekst, sier han.
Starter i barnehagen
1250 barn fordelt på 20 norske kommuner skal delta i prosjektet, og kartleggingen begynner allerede i barnehagen når barna er fire år gamle.
For noen småbarnsforeldre kan dette høres både skummelt og alvorlig ut, men Anmarkrud ønsker å presisere at barna vil være i gode hender.
– Kartleggingen vil gjøres av forskningsassistenter som er godt vant til å jobbe med barn, og selve kartleggingen består lekpregede aktiviteter som disse barna erfaringsmessig synes det er morsomt å gjøre, sier Anmarkrud.
SpedAims Kohort er en såkalt longitudinell observasjonsstudie. Den er en av syv store undersøkelser som settes i gang av senteret. En slik studie innebærer at de samme barna følges gjennom flere år.
– På den måten får man god og detaljert informasjon om deltagernes utvikling, og det blir mulig å gjøre undersøkelser av hvilke faktorer og forhold som påvirker barnas utvikling og læring over tid. Barna skal etter planen følges de to siste årene i barnehagene, gjennom hele grunnskolen, og de to første årene i videregående skole. I norsk sammenheng vil dette være et unikt datamateriale, sier Anmarkrud.
Stort samarbeidsprosjekt
Barna som deltar vil få besøk av forskningsassistentene en gang i året for å kartlegge ferdigheter knyttet til lesing, skriving, språk og matematikk.
Disse resultatene vil senere kobles opp mot resultater på nasjonale prøver og avgangskarakterer i skolen.
Foresatte vil en gang i året motta et spørreskjema, som vil spørre om språkbakgrunn, lese- og medievaner hjemme og barnets utvikling og sosiale ferdigheter.
Ansatte i barnehagen, og senere skolen, vil også få lignende spørreskjema.
Barna som deltar vil få besøk av forskningsassistenter som er godt vant til å jobbe med barn.(Foto: Fredrik Solli Wandem, SpedAims)
– Det er et omfattende stykke arbeid vi har begitt oss ut på, der forskningsmiljøer ved fem universiteter skal samarbeide på tvers av hele landet, sier Anmarkrud.
Barna som deltar i undersøkelsen skal følges til de er 18 år, og Anmarkrud er spent på hva som vil dukke opp av funn på veien.
– Vi kommer til å publisere underveis i prosjektet. Nå har vi så vidt kommet i gang, men jeg har vanskelig for å tro at det ikke vil være mange funn som vil være relevant for blant annet praksisfeltet, beslutningstakere og andre forskningsmiljøer, sier han.
Annonse
Etterlyst forskning
Utdanningsmyndighetene i Norge har lenge etterlyst flere studier innen utdanningsforskningen som undersøker utvikling og endring over mange år.
– Vi arbeider for å tilrettelegge for forskning og for å skape så gunstige vilkår som mulig for utdanningsforskning. Vi jobber også med å finne løsninger for forskningsfelt og tematikk innen utdanning, der vi ser det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag, sier Håkon Kavli, avdelingsleder i Seksjon for analyse og kunnskapsgrunnlag i Kunnskapsdepartementet.
– Vi ser et behov for langsiktig forskning innen spesialpedagogikk og inkludering, sier Håkon Kavli, avdelingsleder i Kunnskapsdepartementet.(Foto: DSS)
Et av hovedmålene i arbeidet til SpedAims er å heve kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge, og senteret er i første omgang finansiert i fem år.
– Vi mener at en senterording, slik som SpedAims, er en god løsning for å skape vekst i et forskningsfelt. Den langsiktige finansieringen gir forskningsmiljøene en bedre grobunn, og med denne modellen kan vi bygge opp forskningsfelt på en annen måte enn tidligere, da midlene ble brukt til enkeltutlysninger. En studie med så lang tidshorisont som det her er snakk om, er krevende å få til med enkeltutlysninger. Dette er muliggjort fordi SpedAims ble etablert, sier Kavli.
Store spørsmål
SpedAims Kohort har som mål å besvare tre store og viktige spørsmål:
1. Hva er karakteristiske trekk ved barns utvikling på områder som språk, lesing, skriving og matematikk og sosiale og emosjonelle ferdigheter?
2. Hva er tidlige risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling av vansker, som matematikkvansker, språkvansker og dysleksi?
3. Hvilke eksisterende kartleggingsverktøy kan best identifisere barn som har eller er i risiko for å utvikle senere vansker på ulike områder?
Høsten er brukt til rekruttering av deltakere og opplæring av forskningsassistenter, og i januar 2023 begynner selve datainnsamlingen.
Økt trivsel og læring for barn med særskilte behov
Forskernes ambisjon er å bedre læring, trivsel og motivasjon for barn med særskilte behov gjennom spesialpedagogisk forskning.
