Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Hadde det ikke vært for lærerne, hadde tilbakegangen i naturfaget sannsynligvis vært større, påpeker Hege Kaarstein.
– Hadde det ikke vært for lærerne, hadde tilbakegangen i naturfaget sannsynligvis vært større, påpeker Hege Kaarstein.

Dyktige lærere motvirket tilbakegang i naturfag

Norske ungdomsskoleelever har over tid prestert langt svakere i naturfag enn elever i Sverige og Finland.

Ifølge en rapport fra kartleggingsundersøkelsen TIMMS 2019 var det en betydelig tilbakegang i naturfagprestasjoner på 9. trinn i Norge.

Norske ungdomsskoleelever har over tid prestert langt svakere i naturfag enn elever i våre naboland, Sverige og Finland.

– Det ble fort klart at det var naturfag på ungdomstrinnet vi burde se nærmere på da de første resultatene for TIMSS 2019 ble kjent, sier leder for undersøkelsen og forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo, Hege Kaarstein.

– Hadde det ikke vært for lærerne, hadde tilbakegangen i naturfaget sannsynligvis vært større, sier Hege Kaarstein.
– Hadde det ikke vært for lærerne, hadde tilbakegangen i naturfaget sannsynligvis vært større, sier Hege Kaarstein.

Undersøkte elevenes læringsmiljø

Det første forskerne gjorde var å kartlegge hvilke faktorer som hadde endret seg fra 2015 til 2019. Deretter ble disse endringene satt i sammenheng med tilbakegangen i naturfag.

– Vi har sett på faktorer hos elevene som trivsel på skolen og selvtillit. Av faktorer hos lærerne undersøkte vi blant annet deres kompetanse og undervisningskvalitet, forklarer forsker Trude Nilsen ved ILS.

– Funnene viser en negativ utvikling for elevenes læringsmiljø. Dette handler blant annet om mobbing, et trygt skolemiljø, trivsel og skoletilhørighet. Vi fant også en negativ utvikling av elevers selvtillit i naturfag, forteller Kaarstein.

Nedgangen i læringsmiljøet er i overensstemmelse med resultater fra andre undersøkelser som for eksempel den siste Elevundersøkelsen om mobbing og arbeidsro.

Større utfordringer for undervisningen

Lærerne rapporterer om større utfordringer for undervisningen ved elevsammen­setningen i 2019 enn i 2015: Det er flere elever som mangler kunnskaper eller ferdigheter, ikke har et sunt kosthold, ikke får nok søvn, er uinteresserte og forstyrrer undervisningen.

Det er også flere minoritetsspråklige som sliter med fagspråket i naturfag. Generelt er språkkompetanse svært viktig i naturfag. Det er fordi begrepsforståelse, argumentasjon og fagspråket står sentralt.

Nilsen forklarer at det som altså ser ut til å bidra til tilbakegangen i prestasjoner, er de faktorene som viste nedgang: læringsmiljøet, faglig selvtillit hos elevene, språkkompetanse knyttet til faget og utfordringer ved elevsammen­setningen i klassene.

Videre har Norge langt færre naturfagstimer enn de fleste andre land.

– Vi har sett på faktorer hos elevene som trivsel på skolen og selvtillit, sier Trude Nilsen.
– Vi har sett på faktorer hos elevene som trivsel på skolen og selvtillit, sier Trude Nilsen.

Honnør til lærerne

– Hadde det ikke vært for lærerne, hadde tilbakegangen i naturfaget sannsynligvis vært større, påpeker Kaarstein.

Særlig viktig er økt kompetanse og undervisnings­kvalitet. Sammenliknet med 2015, er det i 2019 flere lærere med høyere faglig kompetanse i naturfag.

Også undervisningskvaliteten i naturfagstimene, slik denne måles i TIMSS, har blitt forbedret i denne fireårsperioden, forteller forskerne.

– Til tross for utfordringene med for eksempel elevsammensetningen og læringsmiljøet gjør lærerne en veldig god jobb.

– Selv om TIMSS ikke direkte kan måle hvorvidt realfagssatsingene og lærerløftet har fungert, vil vi argumentere for at våre funn peker i den retningen, sier Karstein.

Begge forskerne er enige om at det samtidig er spesielt viktig å styrke læringsmiljøet på norske skoler og minoritetselevers naturfaglige begrepsforståelse.

– Vår forskning bekrefter at lærerne spiller en viktig rolle og har gjort et utmerket arbeid til tross for mange utfordringer, sier Kaarstein.

Referanse:

Trude Nilsen og Hege Kaarstein: Med blikket mot naturfag: Nye analyser av TIMSS 2019-data og trender 2015–2019. Cappelen Damm, 2021. (Sammendrag)

Hege Kaarstein mfl: Kortrapport: TIMSS 2019. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, 2020.

Christian Wendelborg: Mobbing og arbeidsro i skolen 2020 – analyse av Elevundersøkelsen. Rapport fra NTNU, 2021.

Om TIMSS

  • TIMSS står for Trends in International Mathematics and Science Study
  • Undersøkelsen kartlegger elever på 5. og 9. trinns kompetanse i matematikk og naturfag og samler inn bakgrunnsinformasjon via spørreskjemaer til elevene, elevenes matematikk- og naturfaglærere, rektorer og på 5. trinn også fra de foresatte
  • Norge har deltatt i TIMSS siden 1995. Undersøkelsen gjennomføres hvert 4. år, neste gang i 2023
  • Det trekkes ut representative utvalg på hvert trinn. Resultatene er sammenlignbare over tid, fordi halvparten av oppgavene er like fra én undersøkelse til den neste og spørreskjemaene endres minimalt fra gang til gang.
  • I tillegg benyttes samme poengskala for prestasjoner i alle TIMSS–undersøkelsene. Skalaen har vært i bruk siden 1995.
  • Undersøkelsen gjennomføres ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet
Powered by Labrador CMS