Alle er einige om at det er bra at barn er nysgjerrige, men alle er ikkje einige i kva nysgjerrigheit betyr.

– Nysgjerrigheit er eit mykje brukt omgrep i barnehagepedagogikken. Det finst mange teoretiske retningar med kvar sine meiningar om kva som er viktig i barnehagen, men når alle tykker nysgjerrigheit er viktig, er det noko som skurrar. Ein kan gå ut frå at det er ulike førestillingar om kva nysgjerrigheit er.

Det seier Soern Finn Menning. Han er førsteamanuensis på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder og har tatt doktorgrada si på omgrepet nysgjerrigheit og korleis det blir brukt i barnehagar.

I arbeidet med doktorgraden har Menning gått gjennom rammeplanar, stortingsmeldingar og andre dokument rundt kvalitet i barnehagen.

Motsetningar kring nysgjerrigheit

– I barnehagen vil ein gjerne støtte at barn er nysgjerrige, men i kvardagen må det settast i ein samanheng. Det er mykje meir komplekst enn berre å støtte nysgjerrigheita slik som barnehagelova fordrar, seier Menning.

Han har også gjennomført fokusgruppeintervju med dei tilsette om deira førestillingar om nysgjerrigheit og konkrete situasjonar frå kvardagen i barnehagen.

Deretter gjorde han videoobservasjonar, og gjennomførte så nye intervju der dei tilsette reflekterte kring vala dei tok i møte med barns nysgjerrighet.

Han fann fleire motsetningar i korleis dei barnehagetilsette tenkte kring nysgjerrigheit. Det var til dømes ei motsetning mellom det profesjonelle og private:

Du skal vere autentisk når du fortel om deg sjølv, men vere nøytral når du snakkar om religion.

Det kunne også vere ei motsetning mellom det å oppmuntre til nysgjerrigheit og å formidle sosiale konvensjonar. Barn må gjerne vere nysgjerrige, men dei må ikkje stå og kikke inn vindauga til naboen.

Nysgjerrigheit har heller ikkje same meining for alle. Det kan vere del av eit demokratisk prosjekt som oppmuntrar til å stille spørsmål kring sanningar og tilstandar. Men det kan også tolkast som å lære barna om dyr i naturen.

Heva refleksjonsnivå

Menning ønsker at doktorgradsarbeidet skal bidra til å heve refleksjonsnivået til dei barnehagetilsette og dei som utdannar dei.

Ved å vere bevisste på situasjonane som oppstår i barnehagen, kan dei utvide førestillingane dei har om sin eigen praksis.

– Når ein er klar over at det er ulike argument for ulike praksisar rundt nysgjerrigheit, så har ein større valfridom og kan vurdere praksisen sin på eit djupare plan, seier Menning.

Referanse:

Soern Finn Menning: Curiosity – A value loaded notion. Exploring practices around curiosity in Early Childhood Education and Care (ECEC) in Norway. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, august 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Agder?

– Voksne styrer for mye i barnehagen

Det er for mange reglar i barnehagen

– Foreldre bør ikkje drikke seg fulle når dei er saman med barna