Annett Stornæs har fylgd og møtt svært ambisiøse elevar over fleire år på ungdomsskulen. 

Ho har sett spesielt på elevane på spesialiserte ungdomsskular for idrett, musikk og ballett, men også samanlikna desse mot ordinære.

Påverkar profesjonaliseringa mental helse?

Da prosjektet blei starta, var det få studiar som hadde sett på perfeksjonisme og mental helse blant så unge utøvarar. 

Både blant forskarar og i praksisfeltet var ein bekymra for om den aukande profesjonaliseringa hadde påverka den mentale helsa.

Funna til Stornæs viser at det kan vere ein samanheng mellom å stille høge krav og forventingar til seg sjølv, ungdomanes mentale helse og velvære.

– Mange vil så gjerne bli best. Dei har store forventningar til seg sjølv, men har ofte utfordringar med å handtere alle forventningane frå seg sjølv og andre i kvardagen sin. Da kan det blir for mykje og for stor belastning, sjølv om ein elskar det ein driv med. Å avgrense seg sjølv som tenåring er langt frå enkelt, seier Stornæs ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Ei myte at perfeksjonisme er positivt

Stornæs opplever at perfeksjonisme ofte har blitt sett på som noko positivt, spesielt innanfor idrett, musikk og dans.

Aldri bli fornøgd, stadig terping på detaljar og gjere sitt ypparste for å nå toppen i sin idrett er eigenskapar som blir sett høgt av mange.

Men forskinga blant utøvarar generelt og ungdomar spesielt dei siste 10–15 åra tyder på at perfeksjonismen også kan bringe med seg mange uheldige sider som påverkar utøvarens helse og velvære.

– Det å stadig terpe på detaljar og gjere sitt ypparste for å nå toppen i sin idrett er eigenskapar som sjølvsagt er viktige. Men når me her snakkar om perfeksjonisme, og spesielt blant dei heilt unge ungdomane, er det viktig å vere klar over at det ikkje handlar om å sette høge standardar til seg sjølv aleine.

Stornæs fortel at perfeksjonisme handlar for mange mest av alt om ei kjensle av å aldri vere god nok. Det er tett knytt til sjølvkjensle.

Særleg vil ein perfeksjonist oppleve stor grad av skam og skuldkjensle om ein mislykkast. Det har kome tydeleg fram i fleire internasjonale studiar.

– Både våre funn og fleire andre studiar viser at det er ein samanheng mellom perfeksjonisme og psykisk uhelse. Derfor bør me ha oppriktig merksemd på ungdoms perfeksjonisme. Det kan vere så viktig nettopp for å redusere mentale helseutfordringar blant unge, meiner Stornæs.

Ho legg også vekt på at det har vore ei stor auke i talet på spesialiserte ungdomsskular. 

I skuleåret 2015/2016 var det for eksempel tre idrettsungdomsskular. I 2022 var talet over 20.

Flest jenter er utsett

Over tre skuleår fylgde ho forskjellige grupper elevar gjennom ungdomsskulen. Ho gjorde både spørjeundersøkingar og intervju med dei.

Både på idrettsungdomsskulane og dei ordinære skulane var det mange elevar som hadde høg grad av perfeksjonisme. Sannsynlegvis var det vanskeleg for dei fleste å handtere dette.

Her er nokre av hovudfunna frå dei tre studia:

• Perfeksjonisme i 8. trinn: 22 prosent av elevane i dei spesialiserte skulane og 38 prosent av elevane i dei andre hadde dei mest ugunstige perfeksjonistiske profilane. Desse elevane rapporterte i tillegg høgare symptom på angst, depresjon og kroppsmisnøye. Dei hadde lågare sjølvkjensle enn elevar med få perfeksjonistiske trekk.
• Mentale helseprofilar 8.-10. trinn: 9–11 prosent høgt over gjennomsnittet for angst, depresjon og kroppsnøye kombinert med lågt under gjennomsnittet på sjølvkjensle.
• Ytterlegare 26–31 prosent hadde ein kombinasjon av verdiar moderat over gjennomsnittet for angst, depresjon og kroppsmisnøye kombinert med under gjennomsnittet på sjølvkjensle.
• Fleire jenter enn gutar hadde både dei minst gunstige perfeksjonistiske profilane og dei minst gunstige mentale helseprofilane. Det vil seie at dei var langt over gjennomsnittet på symptom for angst, depresjon, kroppsmisnøye og langt under gjennomsnittleg sjølvkjensle.
• Dei mentale helseprofilane var ganske stabile frå 8. til 10.trinn, men dei jentene som flytta profil gjekk til meir usunne profilar, medan gutane i dei spesialiserte idrettsskulane gjorde det motsette.

To formar for perfeksjonisme

Etter kvart som funna har kome og Stornæs har fått publisert vitskapelege artiklar, har ho fortald om tala på føredrag.

Mange blir bekymra av det ho fortel. 

– Dei er så unge. Det er det som sit igjen hos folk etter føredrag. Det og den kombinasjonen mellom perfeksjonisme og psykiske problem, gjev inntrykk på folk. Det er viktig å få kunnskap, meiner ho.

Men kva vil det eigentleg seie å vere perfeksjonist?

Når Stornæs og medforskarane har studert perfeksjonisme blant ungdom, har dei blant anna sett på to formar for perfeksjonisme.

Sosialt føreskriven og sjølvorientert perfeksjonisme.

Blir aldri bra nok

I forskinga til Stornæs fann ho at dei som hadde kombinerte høge scorar på begge desse formane for perfeksjonisme, i tillegg til andre mål på perfeksjonisme, hadde høgare symptom på angst, depresjon, kroppsmisnøye og i tillegg lågare sjølvkjensle.

– I tillegg fortalde ungdomane i intervju om utfordringane dei hadde til forventningar frå mange hald på ei gong. Dei følte på mykje ansvar for å oppfylle forventingar frå fleire hald. Lange dagar med trening, skule og stramme vekeplanar var kjelde til fysisk og psykisk krevjande kvardagar, seier Stornæs.

Dei fleste fortalde at dei følte seg slitne og nokre gonger utmatta. 

Nokre skildra at dei fekk meir angst, blei oftare irritert, hadde meir hovudpine og konsentrasjonsvanskar når dei opplevde at dei ikkje klarte å halde tritt med forventingane.

Samtidig som dei fleste elska aktiviteten sin.

Kva bør foreldre sjå etter?

Om du er ein som er tett på ungdom i denne alderen, anten som forelder, lærar eller trenar. Kva bør ein sjå etter?

– Ungdomar med høg grad av perfeksjonisme er ekstremt samvittigheitsfulle og går sjeldan for å få hjelp. Om nokon spør om dei treng hjelp, vil dei ofte synest det er vanskeleg å takke ja. Dei kan vere engstelege for at det å ta imot hjelp viser svakheit og at dei ikkje får det til, seier Stornæs.

Det overordna målet med studien var å få meir kunnskap om perfeksjonisme og mental helse, og korleis det påverkar elevane. Slik at dei rundt dei kan bli meir bevisste på korleis ungdomane opplever både andre og eigne krav og forventingar.

Og i neste omgang tilrettelegge for å førebygge at elevar får mentale helseutfordringar.

Skap rom for å feile

Stornæs meiner noko av det viktigaste du kan gjere, er å skape rom for å feile.

– Ungdomane må føle at det er lov å feile. Dei må føle og oppleve trenarar, lærarar og foreldre som gjev ei kjensle av at det er greitt å feile og ikkje meistre alt heile tida, seier Stornæs.

Det blir snakka mykje om «Generasjon prestasjon» og det presset dei opplever. Men Stornæs opplever at ein ikkje har hatt så stort fokus på perfeksjonisme som ein kanskje burde hatt.

– Me veit frå andre studiar at sjølvmord og sjølvmordforsøk også er nært forbunde med perfeksjonisme. Det er også ein av grunnane til at det er eit så viktig tema.

Referanse:

Annett Stornæs: Så flink at en blir syk?. Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, 2023. (Nettside på NIH om avhandlingen)

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Får du ikkje framgang på treningssenteret? Dette anbefalar ekspertane

• 

  Studentar vil logge av mobilen på tur

• 

  Byttet fra p-pille til minipille – da løftet verdensmesteren mer

• 

  Ny forsking om korsbandsskadar: Tung trening gir betre resultat

• 

  – Vi må erkjenne at idretten er ein risikoarena for overgrep

• 

  Dei som var mest aktive som barn og ungdom, var ikkje mest aktive som vaksne

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER