Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

Unge jenter stoler ofte ikke på voksne hvis de trenger hjelp til å takle et voldelig kjæresteforhold.
Unge jenter stoler ofte ikke på voksne hvis de trenger hjelp til å takle et voldelig kjæresteforhold.

– Vi tar ikke vold blant unge kjærester på alvor

Vold mellom unge kjærester blir ofte bagatellisert. Mange jenter føler det er deres eget ansvar å takle et voldelig forhold.

Publisert

Må du sende SMS hvert tiende minutt for å fortelle kjæresten hvor du er, hva du gjør og hvem du er sammen med? Må du vise deg naken på webkameraet hver kveld?

– Unge jenter er veldig usikre på hva som er OK og ikke i et forhold, forteller Carolina Øverlien. Hun er forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Øverlien har ledet to studier der 33 svenske og norske jenter ble intervjuet om sine opplevelser med kjærestevold.

Unge jenter opplever kontroll, frykt, fysisk vold, ydmykelse og seksuelt press på lik linje med voksne kvinner. Volden skjer både via sosiale medier og ansikt til ansikt. De unge har færre erfaringer og mindre kunnskap å spille på for å takle volden.

Carolina Øverlien er forskningsleder for Seksjon for vold og traumer – barn og unge ved NKVTS.
Carolina Øverlien er forskningsleder for Seksjon for vold og traumer – barn og unge ved NKVTS.

Konteksten rundt volden

Det finnes lite kunnskap og forskning på vold blant unge kjærester.

Tidligere studier har brukt spørreskjemaer, som ikke alltid fanger opp sammenhengen volden skjer i. Derfor har forskerne heller ikke klart å se alvorlighetsgraden i volden blant unge, mener Øverlien.

Den nye studien fra NKVTS hadde derfor fokus på sammenhengen, for bedre å forstå hvordan volden påvirket de unges liv.

– Vi så til dels veldig grov vold - og mye seksuell vold, overgrep og trakassering. Vi ville beskrive det vi så for å løfte frem alvoret, forteller Øverlien.

Bagatelliserer ungdommens erfaringer

Forskerne intervjuet heteroseksuelle jenter. De fleste var under 18 da de ble utsatt for vold, og alle gikk på skolen. Siden de fortsatt regnes som barn, har de flere rettigheter enn voksne kvinner. Dette burde gi dem bedre beskyttelse, men i praksis var det ikke sånn.

– Det er viktig at vi tar disse jentene på alvor. Vi kan ikke bare klappe dem på skulderen og si de skal gjøre det slutt, gå videre og at de snart vil treffe en ny.

– Om helsearbeidere får vite om en jente i en voldelig relasjon, så må de ikke bagatellisere det hun har opplevd. De må stille de samme spørsmålene de ville stilt en voksen kvinne, mener Øverlien.

Mange av jentene følte selv de var nesten voksne og måtte ta ansvar for relasjonen selv. De stolte ikke nødvendigvis på voksne, og hadde lave tanker om hva slags hjelp de kunne få.

– En viktig del av det å bli voksen er å ta ansvar for egne handlinger, men det er en dobbelthet der. Når jenter havner i forhold og situasjoner som er såpass kompliserte, så kan de behøve hjelp, sier Øverlien.

Om de unge jentene får hjelp til å forstå hva som er OK og ikke i et forhold, blir det kanskje lettere å skjønne når det er på tide å be om hjelp fra en voksen, mener forskeren.

Frykten – en rød tråd

Hun forteller at jentene som opplevde alvorlig fysisk vold, fryktet for livene sine. Men også de som ikke opplevde livstruende vold, var veldig redde. Frykten går som en rød tråd gjennom jentenes fortellinger.

Vold oppstår ikke i et vakuum. Det er viktig å forstå i hvilke situasjoner volden skjer. Da forstår man bedre hvordan offerets liv påvirkes.

Flere av jentene i studien beskrev situasjoner der sammenhengen var avgjørende for om de opplevde seg truet eller ydmyket. Forskerne så at kontroll og frykt gikk igjen i forholdene. Det var ikke først og fremst forskjellene i fysisk styrke jentene var redde for, forteller Øverlien:

– En jente fortalte om en hendelse der hennes fem år eldre kjæreste låste henne inne og truet med å ta livet av seg selv. Grunnen var blant annet at hun hadde utvekslet telefonnummer med en annen gutt. Kjæresten hadde tidligere bestemt regler for hvordan hun skulle oppføre seg, som hun nå brøt. Jenta ble ikke fysisk skadet i denne situasjonen. Men hendelsen skapte så stor frykt for vold hos jenta at hun opplevde det som det verste som hadde skjedd mellom dem. Frykten for vold var det mest alvorlige for henne.

Kjønnet kontroll

Det er lett å fokusere på den grove, fysiske volden. Den er mest synlig og lettest å beskrive. Og den er enklest for forskere å fange opp i spørreskjemaer.

Men sammenhengen volden skjer i, forteller noe om maktforhold mellom kjønnene. Jentene i studien ble kontrollert i sosiale situasjoner. De fikk ikke ha mannlige venner, eller kjæresten skulle bestemme hva de skulle ha på seg. Én ble bedt om å bytte klær på skolen fordi kjæresten synes hun så ut som en hore.

– Kjæresten forsøker å kontrollere hennes kvinnelige uttrykk. Han bruker ord knyttet til hennes kropp og kjønn for å skade henne. Dette blir jenter utsatt for på en annen måte enn gutter, mener Øverlien.

Andre former for kontroll kan være å ville ha kontinuerlig kontakt, for å vite hvor kjæresten befinner seg og med hvem. Eller som et ønske om tilgang til kontoer i sosiale medier, eller forsøk på å isolere offeret fra venner og familie.

– Jentene er ofte veldig redde for hva som kan spres på nett og legges ut offentlig. Om hun gjør det slutt, kan han påstå hun er en hore. Eller han kan spre intime bilder av henne. Bilder hun tidligere har delt med ham som en slags kjærlighetshandling, forteller Øverlien.

«Sånn er det å være jente»

Selv jentene som sa de hadde nulltoleranse for vold og overgrep, ble likevel lenge i voldelige forhold. De bortforklarte kjærestens oppførsel, med for eksempel at han var i dårlig humør akkurat den dagen.

Slike bortforklaringer gjør også voksne kvinner i voldelige forhold, men hos de unge mener Øverlien manglende erfaring må ta en del av skylden:

– De er så unge, mange er i sin første kjæresterelasjon. De er definitivt ikke dumme, men de har ingenting å falle tilbake på. De har ikke klart for seg hva som er et sunt, godt og kjærlig forhold.

– Dette ser vi spesielt i de digitale relasjonene. De er veldig usikre på hva som er greit eller ikke å gjøre der, sier Øverlien.

Det kan også skyldes hvilke bilder jentene har av å være kvinne i et forhold.

– En av jentene fortalte at kjæresten hennes beordret henne til å stille opp med seksuelle tjenester. Hun trodde det skulle være sånn. Var man sammen med noen, så skulle han få gjøre det han ville med hennes kropp, når som helst. De vet ikke at de har lov til å sette grenser. Denne oppfatningen fant vi hos flere jenter både i Sverige og Norge.

Ta volden på alvor

Tidligere forskning har ofte beskrevet volden mellom ungdommer som gjensidig konflikt mellom partene i forholdet. Noen ganger stemmer dette, men Øverlien mener volden forskerne så i denne studien var såpass grov at alvoret må løftes frem.

– Vi må sende et tydelig budskap om å ta dette på like stort alvor som vold mellom voksne. Det er et problem at det ikke synes. Voksenverdenen har lett for å trekke seg ut av ungdommens problemer, sånn at de får holde på med dramaet sitt for seg selv. Men dramaet kan være veldig alvorlig, fastslår hun.

Om prosjektet

Den norske intervjustudien er en del av det internasjonale STIR-prosjektet, Safeguarding Teenage Intimate Relationships, som undersøker omfanget av partnervold mellom ungdommer i England, Italia, Bulgaria, Kypros og Norge. De svenske intervjuene ble gjennomført med samme design.

Referanse:

Carolina Øverlien mfl: Young Women’s Experiences of Intimate Partner Violence – Narratives of Control, Terror, and Resistance. Journal of Family Violence, 2019. doi:10.1007/s10896-019-00120-9 Sammendrag