Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
– Uansett hvor ungdom bor, så viser funnene at de aller fleste lever gode liv og driver med mange av de samme fritidsaktivitetene, sier forsker Anders Bakken.(Illustrasjonsfoto: Andrew Angelov / Shutterstock / NTB scanpix)
Ungdomslivet på bygda og i byene er overraskende likt
Det er små forskjeller mellom ungdomslivet i distriktene og i sentrale strøk, ifølge nye tall fra Ungdata-undersøkelsen.
Mange tenker nok at det å vokse opp i Distrikts-Norge er veldig forskjellig fra det å vokse opp på større steder. Nå har NOVA-forsker Anders Bakken sammenlignet livene til ungdom fra distriktene med ungdom som bor i mer sentrale områder.
Til tross for enkelte forskjeller viser resultatene langt flere likheter.
– Uansett hvor ungdom bor, så viser funnene at de aller fleste lever gode liv og driver med mange av de samme fritidsaktivitetene. Siden rammene rundt ungdomslivet kan være forskjellig i distriktet og i sentrale strøk, så er det overraskende at det er så mange likhetstrekk, sier Bakken.
– Det er viktig å se hvordan ungdom fra ulike steder i Norge har det. Det er også viktig for norsk politikk som har som mål å utjevne forskjellene mellom by og bygd, sier han.
Godt selvbilde og trives på skolen
Bakkens resultater viser altså at de viktigste faktorene i ungdomslivet er felles for de fleste, uavhengig av hjemsted.
Undersøkelsen viser blant annet at mange unge har godt selvbilde, trives på skolen og liker foreldrene sine. Ungdom i Distrikts-Norge er like opptatt av å trene, spille dataspill og være på sosiale medier som de som vokser opp på andre steder.
Meløy kommune i Nordland er en av 220 distriktskommuner som har deltatt i undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført på ungdomsskolene og på videregående skole i 2015 og 2019. Den ble også gjennomført på videregående skole i 2013.
– Jeg synes Ungdata-undersøkelsen er viktig for at voksne skal få vite hvordan ungdom har det, og fordi resultatene kan brukes for å gjøre ting enda bedre for unge. Jeg tror de fleste elevene i Meløy er positive til Ungdata, sier Sunniva Pettersen (15), medlem av Meløy kommunes ungdomsråd og elev ved Glomfjord skole.
– Det er viktig å se hvordan ungdom fra ulike steder i Norge har det, sier forsker Anders Bakken.(Foto: OsloMet)
Kjenner seg igjen i svarene
Sunniva forteller at ungdomsrådet har sett på kommunens resultater, og at de kjenner seg igjen i svarene.
Ifølge Sunniva har svarene fra Ungdata-undersøkelsen bidratt til at kommunen har fått ungdomsklubb og møtesteder for unge.
– I Meløy kommune bruker vi Ungdata-undersøkelsen aktivt i arbeidet med unge. Jeg opplever at politikerne og skoleadministrasjonen ønsker å vite hvordan ungdommen har det, og at de synes det er nyttig med et verktøy som kan sammenligne våre elever med ungdom fra andre kommuner, sier Marlene Blomstereng Karlsen, folkehelserådgiver i Meløy kommune.
Ulike utdanningsplaner
Forskere har for første gang brukt Ungdata-materialet til å sammenligne distriktsungdom og ungdom fra mer sentrale områder.
Selv om forskningsrapporten viser at mye er likt, belyser den også noen interessante forskjeller.
Den største forskjellen er at langt færre unge i distriktene sikter seg mot høyere utdanning enn ungdom fra sentrale områder. Blant unge i distriktene tror 49 prosent av ungdommen at de vil ta høyere utdanning, mot 63 prosent i sentrale strøk.
Hva kan forklare forskjellene?
Annonse
– Undersøkelsen viser at ungdom som vokser opp i spredtbygde strøk, ikke ser for seg å være like lenge i utdanningssystemet som ungdom fra resten av landet. Én mulig forklaring kan være at flere ønsker å bli fagarbeidere innen håndverksfag og at man ikke trenger høyere utdanning for å oppnå det, sier Bakken.
Ifølge Bakken kan forskjellene i utdanningsplanene også skyldes at distriktsungdom og ungdom fra sentrale områder har ulike holdninger til utdanning, eller at det er flere jobber i distriktene som ikke krever utdannelse.
Mindre prestasjonspress blant distriktsungdom
Et annet interessant funn viser at prestasjonspress knyttet til skolen er noe mindre utbredt i distriktene. Bakken ser ikke bort fra at disse to funnene kan henge sammen.
– Unges utdanningsplaner kan påvirkes av holdninger i deres miljø. I vennegjenger der skoleprestasjoner og karakterer er viktig, kan dette påvirke den enkeltes ønske om å studere, sier Bakken.
Referanse:
Anders Bakken: Ungdata. Ung i Distrikts-Norge. NOVA-rapport 3/20 . (Sammendrag)
Om studien
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Distriktssenteret – kompetansesenter for distriktsutvikling. Analysene er basert på Ungdataundersøkelsen som består av identiske spørsmål om ungdoms liv, og gjennomføres over hele landet. I denne rapporten blir svarene til ungdomsskoleelever bosatt i de 220 minst sentralt beliggende kommunene i Norge sammenlignet med ungdom som bor i mer sentrale kommuner. Sentralitet måles her i antall arbeidsplasser og serviceinstitusjoner som kan nås i løpet av en 90 minutters kjøretur. Datamaterialet omfatter svar fra rundt 19 500 ungdomsskoleelever fra de minst sentrale delene av landet, og sammenlignes med svar fra nærmere 136 000 ungdommer i mellomsentrale og sentrale kommuner.
