Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Alderdommen er bedre enn sitt rykte, sier forsker Thomas Hansen. Rundt 70 år er faktisk tilfredsheten med livet på sitt høyeste. (Illustrasjon: Milos Momcilovic / Shutterstock / NTB scanpix)
– Alderdommen er bedre enn sitt rykte, sier forsker Thomas Hansen. Rundt 70 år er faktisk tilfredsheten med livet på sitt høyeste. (Illustrasjon: Milos Momcilovic / Shutterstock / NTB scanpix)

Fem myter om alderdommen

Er eldre mer ensomme enn yngre? Blir du lykkeligere i alderdommen hvis du har barn? Er gamle gubber mer gretne?

Publisert

Forsker Thomas Hansen ved OsloMet har forsket på aldring og livskvalitet i mange år.

– Det finnes en del stereotypier om alderdommen som ikke nødvendigvis stemmer. Alderdommen er bedre enn sitt rykte, sier han.

Her er noen seiglivede myter om alderdommen:

1. Eldre er mer ensomme enn yngre

– Generelt er det en overdreven forestilling i samfunnet om hvor ensomme eldre er, også blant eldre selv. Ensomhet er faktisk ikke vanligere blant eldre enn yngre opp til en viss alder, sier Hansen.

Eldre i tidlig pensjonsalder er altså ikke mer ensomme enn andre aldersgrupper, snarere tvert imot.

– Ensomheten er stabilt lav langt inn i alderdommen, og rundt 70 år er faktisk tilfredsheten med livet på sitt høyeste.

Senere i alderdommen, når folk får problemer med helsa og mister sine nærmeste, endrer imidlertid bildet seg.

Mens to av ti svarer de er ensomme av og til eller ofte i aldersgruppen 40 til 75 år, er det nærmere fire av ti som svarer det samme etter 75 år.

– Ensomhet er markant mer utbredt blant de aller eldste. Men det er først og fremst den milde og flyktige ensomheten som folk rapporterer om. Det er kun 5 til 8 prosent i alle aldre som svarer at de er mer alvorlig eller svært ofte ensomme.

Forsker Thomas Hansen ved OsloMet har forsket på aldring og livskvalitet i mange år. Nå vil han knuse noen myter. (Foto: StudioVest / NOVA)
Forsker Thomas Hansen ved OsloMet har forsket på aldring og livskvalitet i mange år. Nå vil han knuse noen myter. (Foto: StudioVest / NOVA)

2. Å ha barn er en aldersforsikring

Mange tror kanskje at det å ha barn og barnebarn i eldre alder er en aldersforsikring mot ensomhet og depresjon. Det stemmer ikke blant eldre i vestlige land som Norge.

– Det spiller veldig liten rolle for livskvaliteten i eldre år om man har barn eller ikke. At du har større sjanse for å bli ensom og deprimert uten barn og barnebarn stemmer ikke, sier Hansen.

Sammen med Britt Slagsvold og Torbjørn Moum har Hansen undersøkt sammenhengen barn og livskvalitet blant voksne mellom 40-80 år. De fant ut at det å ha barn ikke ser ut til å øke livskvaliteten. Det gjaldt både livskvalitet generelt og ensomhet spesielt.

– Dette er overraskende, men det kan tyde på at det er hverdagskontakten som er viktigst for eldre. I tillegg kan barn også være en kilde til skuffelse og bekymring.

3. Ensomheten har økt de siste årene

En annen myte er at økt individualisering i samfunnet har ført til mer ensomhet blant eldre de siste årene.

– Norden har høye skilsmissetall og flere aleneboende. Og kanskje er vi mindre sosiale og tilbringer mer tid foran en skjerm enn før. Likevel ser vi ikke en økning i ensomhetstallene blant eldre, sier Hansen.

Ensomheten har tvert imot vært stabil eller noe synkende de siste ti-årene for befolkningen generelt.

– Ensomhet og psykiske plager har derimot økt noe blant ungdom og unge voksne, og særlig blant jenter, utdyper han.

4. Gamle gubber er mer gretne

Grumpy, old men eller gretne, gamle gubber er et kjent bilde i populærkulturen. Men stemmer det at menn har mer negative følelser som depresjon, irritasjon, sinne og misnøye i alderdommen enn kvinner?

– På samme måte som eldre ikke er mer gretne enn yngre, er heller ikke menn mer gretne enn kvinner. Det er ikke store forskjeller i negative følelser i eldre år hos kvinner og menn, sier Hansen.

Det er heller ingenting som tyder på at menn blir mer gretne i alderdommen enn det de var midt i livet.

5. Eldre i Nord-Europa er mer ensomme

Mange tror at eldre i individualistiske kulturer i Nordvest-Europa er mer ensomme enn eldre i Sørøst-Europa.

Hansen har undersøkt ensomhet i 11 land og fant mye høyere andel ensomme i land som Romania, Russland og Georgia enn i Norge.

– Denne oppfatningen stemmer heller ikke. Eldre er oftere ensomme i kollektivistiske land i Sør- og Øst-Europa enn i Nord-Europa. I noen østeuropeiske land er ensomheten opptil fem ganger høyere enn her, sier Hansen.

Gjennomgangen viste at mer enn halvparten av forskjellen mellom landene kunne knyttes til helse, partnerstatus og sosioøkonomiske forskjeller mellom land.

– Kanskje er det trekk ved individualistiske land som i seg selv innebærer mer ensomhet, men disse mer enn veies opp av bedre levekår og forutsetninger for å trives og delta.

Forskjeller i kulturelle normer og i velferdssystemene i de enkelte landene kan også ha noe å si for de store forskjellene, utdyper han.

– I høy alder stemmer mange av mytene

Selv om forskningen på livskvalitet i eldre år viser at alderdommen i Norge er bedre enn sitt rykte, gjelder det altså ikke i den sene alderdommen.

– Går vi høyt nok opp i alder stemmer mange av fordommene om alderdommen. Etter 75–80 år er livskvaliteten lavere og flere er ensomme og deprimerte.

Hansen understreker også at forskningen kan vise et vel idyllisk bilde av alderdommen.

– Det er ikke tilfeldig hvem som deltar i slike undersøkelser når de blir eldre, nemlig de mest ressurssterke. Ofte står det verre til med dem som ikke svarer, avslutter han.

Referanser:

Thomas Hansen og Britt Slagsvold: Late-Life Loneliness in 11 European Countries: Results from the Generations and Gender Survey. Social Indicators Research, 2016. (Sammendrag)

Thomas Hansen og Britt Slagsvold: The age and subjective well-being paradox revisited: A multidimensional perspective. Norsk Epidemiologi, 2012. (Sammendrag)

Thomas Hansen: Myter og fakta om foreldrelykke. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2013.

Thomas Hansen: Ingen risiko å bli gammel uten barn. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2012.