Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Det finnes flere medikamenter som allerede er laget og godkjent mot andre sykdommer. Våre funn tyder på at noen av disse kan være gunstig i behandlingen av barn med leukemi, forteller forsker Nina Richartz.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Forskere tester kjente medisiner for å gi barn med leukemi bedre behandling
Forskere undersøker ulike legemidler som i dag brukes mot andre sykdommer enn leukemi.
Den vanligste kreftformen blant barn og unge i dag er akutt lymfatisk leukemi. Prognosene er gode. Ni av ti barn og unge med denne diagnosen overlever.
Men behandlingen med cellegift over flere år er tøff. Pasientene kan få alvorlige bivirkninger og senskader.
– Mange blir utmattet, og de kan slite med hukommelse og læring. Noen får også hjertesvikt og hormonforstyrrelser. Derfor jobber vi med å finne flere måter å angripe kreften på. Håpet er å kunne redusere dosene av dagens cellegift, sier forsker Nina Richartz ved Avdeling for molekylærmedisin på Universitetet i Oslo.
Tester medisiner på mus
Hun og hennes medforskere har testet ulike typer medikamenter på mus. Medikamentene brukes i dag mot andre former for kreft eller andre tilstander. Forskerne ville vite om disse kunne gjøre at cellegiften som settes inn mot leukemien, virker enda bedre. De ønsket også å se om de kunne bremse utviklingen av sykdommen.
– Vi testet blant annet et middel som brukes mot overdosering av paracet, en medisin som demper betennelse og et medikament som i dag benyttes mot visse former for brystkreft, forteller Richartz.
Resultatene fra museforsøkene er lovende.
Forsker Nina Richartz ved Avdeling for molekylærmedisin ved UiO.(Foto: Cecilie Bakken Høstmark / UiO)
Kreftceller endrer seg for å slippe å dø
Målet for kreftbehandling er å påvirke kreftcellene slik at de enten slutter å dele seg eller i beste fall dør. Richartz har blant annet jobbet med å forstå hvilke knep kreftceller bruker for å unngå å dø. Dette er viktig for å finne ut hvordan man kan få kreftcellene til lettere å bli drept av cellegift.
Kroppen vår består av trillioner av celler. De må hele tiden kunne kommunisere for å utføre viktige funksjoner i kroppen vår. Dersom cellene ikke kan kommunisere riktig, kan det føre til sykdommer som kreft, demens og immunsviktsykdommer.
Richartz forklarer at en viktig prosess som skjer inni cellene i kroppen vår, kalles autofagi. Denne prosessen kan sammenliknes med å resirkulere søppel for å lage nye produkter.
På samme måte kvitter cellene seg med ødelagte eller unødvendige deler av seg selv for å skaffe seg ny energi. Dette er normalt positivt for oss.
– Men kreftceller bruker denne prosessen for å skaffe seg næringsstoffer, som de trenger for å dele seg raskt og overleve. Og det ønsker vi jo ikke. Vi ønsker å stoppe denne prosessen, så kreftcellene lar seg påvirke mer av cellegift, sier hun.
Kreftcellene gir signaler til hverandre
Richartz har derfor sett på kommunikasjonen som skjer i kreftcellene slik at de setter i gang med autofagi.
– Vi gjorde forsøk der vi sprøytet leukemiceller i mus. Forsøkene viste at leukemien i disse musene forsinkes når vi hemmer det som kalles cAMP-signaleringsveien, forteller Richartz.
Disse oppdagelsene gjør at forskerne mener leukemien kan angripes fra flere nye sider.
Normalt tar det ti til tjue år å utvikle nye medisiner. Den gode nyheten med funnene til Richartz er som sagt, at forskerne ikke nødvendigvis trenger å utvikle nye medikamenter.
Annonse
– Det finnes flere medikamenter som allerede er laget og godkjent mot andre sykdommer. Våre funn tyder på at noen av disse kan være gunstig i behandlingen av barn med leukemi, forteller hun.
Medikamentene kan ha uønskede effekter
Forskerne har god kontakt med legene som behandler barn med leukemi, og de har diskutert mulighetene for å teste medikamentene på de syke barna.
Men konklusjonen til nå har vært at det må forskes enda litt mer både i reagensglass og i mus, før medikamentene eventuelt kan testes på disse sårbare pasientene.
Forskerne planlegger derfor flere museforsøk og forsøk med kreftceller hentet ut fra syke barn. Cellene får de gjennom et godt samarbeid med Barne- og ungdomsklinikken ved Rikshospitalet.
Utfordringen er at også noen av disse etablerte medisinene kan ha uønskede effekter som må veies opp mot de alvorlige bivirkningene av cellegift.
– Siden ni av ti barn og unge overlever akutt lymfatisk leukemi, må det derfor nøye vurderinger til før legene vil prøve ut disse medikamentene, sier Richartz.
– Men vi jobber uansett videre mot vårt felles mål: å redusere bivirkningen av dagens effektive behandling av leukemi, understreker hun.
Forskningsarbeidet ble gjort som del av doktorgraden til Richartz. Hun ble veiledet av Heidi Kiil Blomhoff, som har jobbet med temaet i mer enn 15 år.
Referanse:
Nina Richartz mfl.: cAMP-Mediated Autophagy Promotes Cell Survival via ROS-Induced Activation of PARP1: Implications for Treatment of Acute Lymphoblastic Leukemia. Mol Cancer Res., 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.1158/1541-7786.MCR-21-0652
