Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er straffereaksjoner spesielt tilpasset ungdommer mellom 15 og 18 år med et oppfølgingsbehov.(Illustrasjonsbilde: Hajran Pambudi/Unsplash)
En evaluering av ungdomsstraff er i ferd med å endre lovverket
Forskernes evaluering av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ligger til grunn for pågående endringer i lovverket.
Rapporten «Mellom hjelp og straff – fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?» ble utgitt i 2019.
Da hadde forskerne Therese Andrews og Ann Kristin Eide gjennomført et fire og et halvt år langt studie av straffereaksjonene ungdomsoppfølging og ungdomsstraff på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er straffereaksjoner spesielt tilpasset ungdommer mellom 15 og 18 år med et oppfølgingsbehov. De trådte i kraft 1. juli 2014.
Nå blir altså rapporten brukt til å gjøre endringer i lovverket på en rekke punkter.
Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff
Ungdomsoppfølging er en reaksjon for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år på gjerningstidspunktet, som har begått ett eller flere lovbrudd og hvor det vurderes at tverrfaglig oppfølging vil kunne forhindre ny kriminalitet.
Ungdomsoppfølging kan både idømmes av domstolen og ilegges av påtalemyndigheten. Gjennomføringstiden er opp til ett år.
Ungdomsstraff er en strengere reaksjon enn ungdomsoppfølging og er en egen straffart. Alternativet til ungdomsstraff er gjerne ubetinget fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene.
Også her er målgruppen unge lovbrytere mellom 15 og 18 år på gjerningstidspunktet som har begått gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet, og som kan gjennomføre en reaksjon i frihet forutsatt tett oppfølging.
Ungdomsstraff idømmes av domstolen. Gjennomføringstiden kan være mellom seks måneder og tre år.
– Tiden fra lovbrudd til start på gjennomføringen av straffen er i flere tilfeller svært lang, sier forsker Therese Andrews.(Foto: Nordlandsforskning)
Må møte fornærmet part
Disse to straffereaksjonene innebærer at en ungdomskoordinator i Konfliktrådet legger til rette for gjennomføringen av straffen og bidrar til at hver enkelt ungdom følges opp av et tverrfaglig team etter en individuelt tilpasset ungdomsplan.
– Ungdomsplanen inneholder krav og tiltak som ungdommen er forpliktet til å følge, for eksempel krav om skolegang, arbeid, arbeidssøking, behandling hos psykolog, oppfølging fra barnevern og avhold fra rusmidler i tilfeller der det er aktuelt, sier Andrews.
Gjenopprettende prosess står dessuten sentralt. Den enkelte ungdom måtte derfor møte fornærmet part i et såkalt ungdomsstormøte dersom fornærmet part aksepterte dette.
Men slike møter har ikke alltid fungert etter hensikten, og de har vært krevende både for den enkelte ungdom og for fornærmet part.
Forskerteamet har derfor foreslått noen endringer som gjelder ungdomsstormøtene og kravene rundt disse.
– Vår oppgave var å belyse hvordan arbeidet med disse straffereaksjonene utformes og fungerer, hvordan gjenopprettende prosesser ivaretas og om loven fungerer etter hensikten, sier Andrews.
For lang ventetid
Annonse
Forskerne gikk grundig til verks. Gjennom intervjuer, observasjoner, spørreskjemaer og analyser av dokumenter og statistikk kom de frem til en rekke forslag til endringer og forbedringer av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
En av de viktigste anbefalingene er å redusere tiden ungdommene må vente på reaksjonen.
– Tiden fra lovbrudd til start på gjennomføringen av straffen er i flere tilfeller svært lang. Ventetiden kan være en stor belastning for både ungdommene og deres familie, sier Andrews.
– Det er også risiko for nye lovbrudd i venteperioden.
Å redusere ventetiden er imidlertid en kompleks affære.
– Flaskehalsene befinner seg flere steder, sier Andrews.
– Å introdusere eksakte tidsfrister løser ikke alle problemer med tidstyver i seg selv. Dersom man mener alvor med å satse på ungdomsreaksjonene, må det følge med nødvendige ressurser i alle ledd, fordi dette også kan løse utfordringer med tid.
Lyttet til råd
Justis- og beredskapsdepartementet har tatt betraktningene fra forskerne ved Nordlandsforskning på alvor. I september 2020 ble forslag til endringer i straffereaksjonene for ungdom sendt ut på høring.
– Når ungdom begår lovbrudd, må de få en rask reaksjon. Vi foreslår derfor endringer som kan bidra til at tidsbruken kortes ned og at vi kommer raskere i gang med rehabiliteringen, sa daværende statsråd Monica Mæland i en pressemelding.
Til sammen foreslår departementet endringer i åtte ulike lover som påvirker ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
– Forslagene som fremsettes i dette høringsnotat baserer seg i hovedsak på Nordlandsforsknings evalueringer og forslag til forbedring, står det i notatet.
Annonse
Høringen er i skrivende stund fortsatt til oppfølging i departementet og videre politisk behandling er foreløpig ikke avklart.
