Hun fattet interesse for temaet tidlig, Ragnhild Bjørnsen på Høgskolen i Innlandet.

Grunnen er at hun selv reiste og flyttet mye som barn.

– Jeg hadde foreldre som jobbet i FN-systemet og i bistandsorganisasjoner. Fra jeg var fire år flyttet vi utenlands. Etter dette flyttet vi omtrent annethvert år. Jeg syntes det var spennende å se nærmere på de forskjellige sidene ved denne typen oppvekst.

Med god hjelp fra Utenriksdepartementet (UD) fikk Bjørnsen tak i 43 personer som alle har fortalt sin historie som diplomatbarn til henne.

Den yngste informanten var 19 år. Den eldste var 78.

Åpne om barndommen sin

Ragnhild Bjørnsen holder hun foredrag for UD-ansatte om det hun har forsket på.

– Materialet jeg har fått inn er veldig rikt på personlige opplevelser. Det er mye informasjon om familie, om relasjoner og hva slags identiteter som springer ut av en slik oppvekst, forteller Bjørnsen.

Hun sier at denne barndommen ses på som en privilegert oppvekst av folk flest.

– Disse familiene lever et liv som ser fint og flott ut. Mens de er i utlandet, har de god råd, barna går på private skoler, noen har au pairer, de får se mange deler av verden og de får oppleve helt andre ting enn vanlige norske barn gjør.

Men – det er mange utfordringer, og det er ting som rett og slett er vanskelig å takle for barn og ungdom.

– Det å bli sett på som privilegert blir som et stempel, hvor vonde følelser som sorg, redsel og sinne ikke blir sosialt akseptert. Derfor er det historier her om barn som skjuler sine vanskelige opplevelser, også overfor egne foreldre, sier Bjørnsen.

Sliter med relasjoner

De 43 tidligere UD-barna setter nemlig ord på utfordringene med å hele tiden tilpasse seg nye kulturelle kontekster, nye språk og nye land.

Det er vanlig i arbeidskontrakter i UD at du bytter tjenestested og flytter hvert andre eller hvert tredje år. Noen ganger til utlandet. Andre ganger til Norge.

– Når en verden som du har kjent, og som du har mestret, plutselig blir fjernet og tatt bort fra deg, kan man som barn kjenne på at dette er en vanskelig situasjon og at ingenting gir mening, forteller Bjørnsen.

Det kan også være utfordrende å få seg nye venner, stadig komme inn i nye klasser og etablere nye relasjoner. Særlig når det brått tar slutt – gang på gang.

– Mange av informantene har reflektert over hva dette har gjort med dem som voksne. For eksempel det å ikke vite hva det betyr å ha lange vennskap eller langvarige relasjoner, sier hun.

Bjørnsen forteller at dette er en utfordring mange av de hun har snakket med kjenner til også i voksen alder.

De er vant til å forholde seg til andre mennesker og relasjoner som om de må være kortvarige. Det kan også oppleves som det ikke er trygt å lene seg til andre. Du tenker ubevisst at denne personen kommer til å forsvinne.

– De informantene som har hatt det veldig bra i oppveksten, er de som gjerne har hatt en kontinuitet i vennskap og et godt forhold til Norge, forteller Bjørnsen.

Mobbing når de kommer «hjem»

Informantene er takknemlige for mye. Særlig har periodene i utlandet gjort at de føler toleranse for mennesker med forskjellig kulturell bakgrunn og hva det vil si å være annerledes.

De uttrykker også et sterkt globalt samfunnsengasjement.

Disse egenskapene står noen ganger i grell kontrast til det de opplever når de iblant kommer tilbake til Norge.

– Informantene mine forteller at det er mobbing på norsk skole når du kommer fra utlandet og er annerledes. De forteller også at det kan være vanskelig å starte på nytt og få seg venner i Norge, forteller Bjørnsen.

De møter forventninger om at de skal føle seg hjemme i Norge. Ofte opplever disse barna det motsatte.

– Norge kan være såpass vanskelig å komme til når du har bodd utenlands, at Norge oppleves som alt annet enn hjemme, sier Bjørnsen.

Foreldre immune mot rettsforfølgelse

Et enda mer alvorlig tema, som noen av informantene til Bjørnsen tar opp, er det faktum at diplomater og familiene deres har rettslig immunitet når de er i utlandet.

Hvis barn har det vanskelig hjemme i egen familie i Norge, har vi barneloven, barnevern og internasjonale konvensjoner som beskytter og tilrettelegger for barn.

UD-familiene er immune mot slike tiltak fra myndighetene i de landene de holder til imens de er utenlands.

– Det kom fram enkelte fortellinger i løpet av doktorgradsarbeidet mitt der informantene som barn kunne trengt mer støtte og oppfølging, forteller Bjørnsen.

Grunnen til at disse familiene har rettslig immunitet er enkel. De skal ha en sikkerhet hvis de havner i en krig eller andre farlige og utrygge situasjoner når de er på jobb for Norge.

– Immunitet er et internasjonalt fenomen som gjelder alle nasjoners diplomater. Hvis det for eksempel er en trussel utenfra mot disse familiene, så vil barna være de første som blir reddet ut, forteller Bjørnsen.

– Hvis det skjer noe innad i familien, så har ikke barna den rettslige beskyttelsen som andre barn har. Dette bør få mer oppmerksomhet, fortsetter hun.

Det er også vanskelig å oppdage slike hendelser hvis de skjer.

– Disse familiene holder til utenlands og flytter ofte. Det kan gjøre det vanskeligere for lærere, naboer, øvrig familie og andre å fange opp hendelser.

UD takknemlige for nyttig kunnskap

Ragnhild Bjørnsen har forsket på velkjente problemstillinger som Utenriksdepartementet har jobbet med i flere tiår.

Men – med forskningen hennes har de for første gang fått forskningsbasert kunnskap om temaet som de kan bruke inn i arbeidet sitt.

– Vi er glade og takknemlige for arbeidet som er gjort i denne doktoravhandlingen. Et konkret eksempel på hva UD har gjort etter disse forskningsresultatene, er at vi jobber mer aktivt opp mot skolemyndighetene. Det er viktig for oss å opplyse om at barn som flytter mye, er sårbare, forteller Tord Tukun.

Han er direktør i Avdeling for kompetanse og ressurser i UD og leder av UDs familieutvalg.

UD var offensive da de fikk vite om doktorgradsarbeidet. Bjørnsen har allerede vært på besøk i departementet flere ganger og delt kunnskapen sin med de ansatte.

– Økt kunnskap og forståelse er alltid viktig. Vi ønsker å bruke Bjørnsens forskning til å utvikle vår støtte til våre ansatte og legge best mulig til rette for deres utenlandsopphold med familie, sier Tukun.

Nå har Bjørnsen også kontakt med utenrikstjenestene i de andre skandinaviske landene for å fortelle om forskningen sin, i tillegg til Forsvaret. Også der har de mange ansatte som flytter mye på seg.

– Vi kommer til å flytte mer på grunn av jobbene våre, og barn vil komme til å få en mer mobil oppvekst. Da kan erfaringene til UD-barna og forskningen min komme til nytte. UD-barna er en kilde til kunnskap og derfor en ressurs for dette, sier Ragnhild Bjørnsen.

Referanse:

Ragnhild Holmen Bjørnsen: A privileged childhood? : Autobiographies of growing up in the Norwegian Foreign Service. Doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Innlandet, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Sju ting du kanskje ikke visste om påsken

• 

  Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite

• 

  Hver tredje kvinne utsatt for seksuell trakassering – hva gjør skogbruket?

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER