Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.

Mer fysisk aktivitet i undervisningen kan bidra til at barna får ut energi, som ellers kan skape uro i klasserommet.

Fysisk aktivitet i undervisningen gir bedre skoleresultater

Norske femteklassinger gjør det bedre på skolen når de er i bevegelse mens de lærer, viser ny studie.

Lærer barna mer med hoppelek som en del av matteundervisningen? Eller engelske gloser som en del av en stafett?

Svaret er ja, ifølge en ny studie fra Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. Slike aktiviteter virker også positivt på barnas livskvalitet.

Hevder det ikke finnes dokumentasjon

– Politikerne hevder at det ikke finnes god nok dokumentasjon på hvordan fysiske aktiviteter i undervisningen henger sammen med helse, trivsel og læring. Dette er derfor en viktig studie for at målet om én time fysisk aktivitet i skolen skal bli gjennomført, sier Per Morten Fredriksen. Han er en av forfatterne bak den vitenskapelige artikkelen som er publisert om studien.

I desember 2017 vedtok nemlig Stortinget at alle barn skal ha én time fysisk aktivitet i skolen hver dag. Nå, snart fire år senere, har lite skjedd.

En av grunnene som oppgis, ifølge Fredriksen, er at Kunnskapsdepartementet mener tiltaket er for dyrt.

En annen grunn er manglende dokumentasjon på at økt fysisk aktivitet faktisk virker positivt på læring.

– Vi har gjennomført studien på skoler i Horten kommune, som har innført fysisk aktivitet i undervisningen uten å øke budsjettene. Det har dermed ikke blitt for dyrt, og vi ser at det virker. Jeg mener derfor flere bør følge Hortens eksempel og komme i gang med mer fysisk aktiv læring i skolen, sier Fredriksen.

Resultatene fra studien tyder også på at aktiv fysisk læring påvirker livskvalitet positivt. For å måle dette, svarte elevene på skjema med spørsmål om psykisk og mental helse, aktiviteter og relasjoner til venner og familie.

Aktiverer større deler av hjernen

Noe av grunnen til at barna lærer bedre med bevegelse, er at det skjer flere koblinger i hjernen.

I hjernen har vi synapser, som er koblinger mellom nerveceller, og flere av disse blir aktive når vi gjør flere ting samtidig. Slik får hukommelsen flere knagger å henge informasjonen på, og vi husker bedre det vi lærer.

På samme måte lærer barn mer og husker bedre når de skriver for hånd enn med datamaskin.

For det første tar det lengre tid, noe som gjør at vi bearbeider informasjonen mer. Når vi trykker på tastaturet, går det raskere, og vi gjør samme bevegelse uavhengig av hvilken bokstav vi skriver. Det gjør at hjernen må jobbe mindre, det blir færre koblinger mellom nervecellene, og altså færre knagger for hukommelsen. Vi forbinder ikke bevegelse og informasjon.

Det å gjøre flere ting samtidig gjør oss med andre ord smartere. Og Fredriksen lever som han lærer.

Selv har han en tredemølle under skrivebordet på kontoret. På den går han med jevne mellomrom samtidig som han jobber på datamaskina. Han har også to mus – en i venstre og en i høyre hånd – for å tvinge seg selv til å bruke begge hendene. Og han stisykler på fritiden, noe som krever konsentrasjon for å følge med på stien, i kombinasjon med fysiske ferdigheter.

Kan bidra til mer ro i klasserommet

Mer fysisk aktivitet i undervisningen kan også bidra til at barna får ut energi, som ellers kan skape uro i klasserommet. Mer ro vil gjøre læringssituasjonen bedre for alle elevene.

Tidligere forskning viser at hele seks av ti elever i norske klasserom forstyrres av uro fra andre elever.

– Det er ikke naturlig verken for barn eller voksne å sitte i ro en hel dag. Noen elever har større behov enn andre til å bevege seg og må få utløp for behovet i løpet av dagen. Det er dessuten vel kjent at fysisk aktivitet virker positivt på helsen. God helse gjennom hele livet må vi legge til rette for fra barnsben av, sier Fredriksen.

Mål om bedre læring og mindre fedme

Så langt har ingen land i verden lyktes i å hindre den stadige økningen i kroppsvekt, verken hos barn eller voksne. Fedme gir økt risiko for sykdom og andre helserelaterte problemer.

Når barn blir overvektige, kan de ofte slite resten av livet med å gå ned i vekt. Overvekten henger med andre ord med resten av livet. Samtidig vet vi at barn fra familier i lavere samfunnsklasser har større sjanse for å bli overvektige.

Derfor er skolen blitt den viktigste arenaen for å få bukt med problemet. Det er det eneste stedet hvor det er mulig å nå alle barna, fra alle samfunnslag.

– Når vi nå etter hvert kan dokumentere i enda større grad at fysisk aktiv læring også virker positivt på skoleprestasjoner, er det vanskelig å si nei. Barna vinner på det både mentalt og fysisk, og vi vil bruke mindre statlige penger på livsstilsrelaterte sykdommer. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, understreker Fredriksen.

Pedagogiske verktøykasser

For lærerne vil denne typen undervisning innebære å bli kjent med nye metoder, noe som kan være uvant i overgangen. Men også her har skolene i Horten kommune lagd systemer, som ifølge Fredriksen fungerer for mange.

Verktøyene for ulike aktiviteter er sortert i kasser fordelt på trinn, hvor lærerne kan plukke ut det de trenger for å gjennomføre aktivitetene.

Det er ikke meningen at læreren selv skal finne opp hjulet hver gang han eller hun skal undervise i et nytt fag eller på et annet trinn.

Enkelte steder, som ved Høgskolen i Vestlandet, har også fysisk aktiv læring blitt en del av lærerutdanningen. I andre land, som Danmark, har én time daglig fysisk aktivitet blitt en naturlig del av skolehverdagen.

Del av et større prosjekt

Studien om livskvalitet, skoleresultater og fysisk aktivitet er gjennomført på ni norske skoler mellom 2015 og 2020. Sju av skolene økte den fysiske aktiviteten med 225 minutter per uke, med vekt på undervisningen i matematikk og språk.

Skoleresultatene ble hentet fra nasjonale prøver, som gir informasjon om femteklassingenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk.

For å måle livskvalitet svarte barna og barnas foreldre på spørsmål om psykisk og mental helse, aktiviteter og relasjoner til venner og familie.

Studien er en del av HOPP-prosjektet – et seksårig forskningsprosjekt som skal måle effekten av én times aktiv læring per dag. Forskerne studerer elevenes kognitive evner, følelser, livskvalitet og karakterer.

Referanse:

Robert Froud mfl.: Relative Performance of Machine Learning and Linear Regression in Predicting Quality of Life and Academic Performance of School Children in Norway: Data Analysis of a Quasi-Experimental Study, J Med Internet Res, 2021.

Powered by Labrador CMS