– Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han disputerte nylig til sin doktorgrad om temaet «Uro i skolen».

Ødegårds studie sammenligner hvordan forstyrrende oppførsel håndteres på skoler i Norge og USA. 544 elever i Norge og 609 elever i USA har svart på spørsmål om uro i skolen. Ødegård ville se om det var forskjell i elevers opplevelse av forstyrrende atferd i norske skoler sammenlignet med elevers oppfattelse i amerikanske skoler. Elevene som var med i undersøkelsen var mellom 15 og 17 år.

Uro et hverdagsfenomen

Ødegård fant at 58 prosent av de norske elevene, og 66 prosent av de amerikanske elevene hadde blitt forstyrret i klasserommet den siste uken. Han mener funnene er alarmerende.

Av de norske elevene svarte 49 prosent at atferden var «svært forstyrrende», det høyeste nivået i en skala på tre.

– Mine funn dokumenterer at forstyrrende atferd ikke bare er noe som skjer av og til, men at det er et hverdagsfenomen. Denne atferden er ikke et lokalt problem på enkelte skoler, men kan se ut til å være en generell utfordring på tvers av skoler og utdanningssystem.

Ødegård mener tydelige klasseregler og klare forventninger til hvilke typer atferd som er akseptabel i klasserommet, kan være noe som hjelper.

Et rop om hjelp

Universitetslektoren mener det er et tydelig rop fra lærere om hjelp til å takle problematikken med uro i skolen.

– I tillegg til å forstyrre undervisningen, er uro også en av hovedgrunnene til at lærere slutter i sitt virke i løpet av de første fire årene etter endt utdanning, sier han i en pressemelding.

– At min forskning indikerer at uro i skolen er en av de største utfordringene i norsk skole, burde være et varsku for våre politikere, sier Ødegård.

Doktoravhandlingen er del av et større forskningsprosjekt om uro i skolen, ledet av professor Liv Duesund.