Denne artikkelen er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - les mer.
Barn og unge skal, uansett om familien har dårlig råd, kunne delta i fritidsaktiviteter. Deltagelse er viktig for fellesskap, tilhørighet og mestring.(Foto: Colourbox)
Dårlig familieøkonomi er bare en av flere barrierer som hindrer at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter
Alle barn og unge har rett på å kunne bli inkludert i organiserte fritidsaktiviteter. Forskere har funnet tre barrierer.
IverKleivenKommunikasjonsrådgiver
Institutt forsamfunnsforskning
Hvordan jobber norske kommuner for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter? Forskere har undersøkt dette og stadfester at økonomi er et hinder for deltakelse.
Men økonomi som hinder eller barriere for deltakelse, er like aktuell utenfor idretten. To andre barrierer gir konkrete utfordringer.
Det viser en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Tre barrierer står i veien for barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter: økonomi, informasjon og geografisk avstand, sier Thomas Myksvoll i Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.(Foto: Norce)
– Kort fortalt er det familieøkonomi, informasjon om tilbudene og geografiske utfordringer som er de tre barrierene som møter barnefamilier og kommunene, sier Thomas Myksvoll i Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
– Noen av disse barrierene bør nok også ses i sammenheng. Det er for eksempel naturlig å se transportkostnader i sammenheng med familieøkonomi, sier han.
Ulik praksis for ulike behov
Rapporten baserer seg på samtaler med kommunalt ansatte i fire utvalgte kommuner. Forskerne har også hentet inn informasjon fra en bred spørreundersøkelse med deltakere fra flere kommuner.
Forskerne fant da tre barrierer som hindrer at barn og unge deltar og er inkludert i organiserte fritidsaktiviteter:
Økonomi: Familieøkonomi er utvilsomt en viktig faktor. Forskerne ser at kommunene har tiltak for å redusere de økonomiske barrierene for deltakelse. De har blant annet utstyrssentraler, lavterskeltilbud og gratistilbud, eller ulike former for økonomisk støtte.
Informasjon: Kommunene har en utfordring med å nå ut til barn og unge. Det kan skyldes at voksne kommuneansatte og barn og unge bruker ulike plattformer og kanaler for informasjon. Forskerne ser stor variasjon i kommunenes metoder for å fortelle om tilbudene og øke rekrutteringen til aktiviteter.
Geografiske utfordringer: Reiseavstand, tilgang til kollektivtransport og lignende. Kommunene varierer stort i størrelse og befolkningstetthet. Det er derfor også stor variasjon. Likevel er inntrykket at kommunene ikke jobber direkte med geografiske barrierer for eksempel ved å ha tiltak for transportløsninger. Noen kommuner velger å jobbe løse problemet indirekte ved å for eksempel desentralisere aktivitetstilbudet.
Muligheter for forbedring
– Vi vet at deltakelse i fritidsaktiviteter er en viktig kilde til fellesskap, tilhørighet og mestring. Slik deltakelse gir barn og unge viktige erfaringer. Det er derfor viktig at kommunene har gode tiltak rettet mot barrierene for deltakelse, sier Myksvoll.
Rapporten viser at kommunene ikke jobber målrettet mot trengende barn og unge gjennom vedtatte planer og strategier. Politikken og tiltakene som beskrives, handler på et overordnet nivå i stedet for at alle barn og unge skal behandles likt.
Rapporten viser at det er variasjon i hvordan kommunenes interne arbeid fungerer. Det er også store variasjoner i kommunenes utgangspunkt. Forskjeller i befolkningstall og utstrekning gjør at arbeidet med inkludering blir et lokalt spørsmål tuftet på lokal kunnskap og forankret i lokale behov.
Det ser likevel ikke ut til at det finnes faste, strukturelle årsaker som hindrer forbedring av kommunenes innsats for inkludering.
– Vi ser at kommuneansatte kjenner til disse barrierene. De har også kunnskap om hvordan de kan overkommes. Men det finnes absolutt forbedringspotensial, sier Myksvoll.
