Grævla blir neppe dagligtale utenfor Jæren. Men Erling Braut Haalands navn er på alles lepper over hele fotball-Europa.

– Haalands historie er interessant i seg selv. Enda mer interessant blir den når vi vet at han ikke var alene. Hele seks spillere fra det samme guttelaget har tatt steget opp og blitt profesjonelle. Uten at dette gikk på bekostning av bredden. De har åpenbart gjort noe riktig på Bryne, sier Martin Erikstad.

Erikstad er forsker ved Universitetet i Agder (UiA). Han er over middels interessert i fotball. I 2019 disputerte han til doktorgraden ved UiA med en avhandling om å utvikle gode fotballspillere.

Nå har han gjennomført en ny fotballstudie. Den har han utført i samarbeid med forskerkollegene Jean Côté, Tommy Haugen, Bjørn Tore Johansen og Marius Johnsen.

Studien handler om fotballmiljøet på Bryne, som Håland og de fem andre proffene var en del av. En forskningsartikkel fra studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Sport Psychologist.

Vekt på samspill og talent

– Løkkefotball og kameratskap er noen av nøklene til suksessen på Bryne. Men kloke trenere har også vært viktig. Trenerne har lagt vekt både på det sosiale samspillet og utviklingen av fotballferdighetene til spillerne. Alle fikk fotballfaglige utfordringer på sitt nivå, sier Erikstad.

Her skal det fort nevnes at en av hovedtrenerne var Alf Ingve Berntsen. Han har flere kamper for gutte- og juniorlandslaget bak seg. En kneskade satte en stopper for hans egen spillerkarriere.

Haaland på benken

– Berntsen og hans trenerkolleger la vekt på at alle på laget skulle bli sett og inkludert. Ingen spillere skulle sitte på benken under hele kampen. Spilletiden ble fordelt jevnt blant alle. Også Erling Braut Haaland satt på benken, sier Erikstad.

Slik lærte de unge spillerne noe om at samspill dreier seg om å gi plass til alle. Samtidig lærte de noe om å gripe mulighetene og yte ekstra. De involverte seg mye og spilte mer intenst og oppofrende når de først var utpå.

Plass til alle

– Gruppa lærte at det var plass til alle. Svært få av guttene sluttet i klubben når de først var begynt, sier Erikstad.

Det er noen av hovedkonklusjonene i studien: Det var lite frafall i spillergruppa og satsingen på bredden utviklet også toppspillere. De startet med 40 spillere i seksårsalderen. På juniornivå var de 35.

Og seks av dem ble altså profesjonelle spillere.

– Studien viser at det slett ikke er topping av laget og tidlig spesialisering som har ført Haaland & co til topps. Tvert imot ser satsingen på bredden ut til å ha vært positiv både for bredden og toppene. En ekstra gevinst ved å satse på bredden er nettopp at guttene holdt sammen i mange år. De utviklet seg både som fotballspillere og mennesker, sier Erikstad.

Casestudie om tiårsperiode

Casestudien av Brynes gutter 99-lag er blant annet basert på intervjuer av ti personer tilknyttet miljøet over en tiårsperiode. Forskerne har intervjuet fire spillere, fire foreldre, treneren og spillerutvikleren i klubben.

Målet har vært å finne ut hvorfor Haaland og hans lagkamerater ble så gode fotballspillere, samtidig som bredden ble tatt vare på.

– Vi har lagt vekt på å studere hva det sosiale har betydd for suksessen. Vi har sett på samspillet mellom spillerne, og mellom spillere og trenere. I tillegg har vi vært opptatt av hvordan treningene er lagt opp, og hva løkka og treningshall har betydd for spillerne, sier Erikstad.

Åpen treningshall

I Bryne har alle spillerne hatt tilgang til en åpen treningshall. Uten nærmere avtale med voksne har de møttes i Jærhallen for å spille fotball sammen, uten at noen trener var til stede.

– Den åpne treningshallen har fungert som en fotballøkke for spillerne. Fri tilgang til slike fasiliteter er virkelig noe å tenke på for andre kommuner. Det har i hvert fall bidratt suksess på Bryne, sier Erikstad.

Forskeren peker på at den organiserte treningen ikke bør overdrives i ung alder. Studien viser at løkka, lek og vennskap også bidrar til å utvikle gode fotballspillere.

– Haaland og hans kamerater trente organisert fotball én til to ganger i uka frem til 10-årsalderen. På løkka var de oftere, sier Erikstad.

Da guttene i fjortenårsalderen ble delt i to lag, var det spillerne som valgte om de ville trene to eller fire-fem ganger i uka. De ivrigste ­– Haaland og hans like – valgte fire-fem økter i uka.

Men laget med to treninger i uka trente samtidig som de andre. Slik kunne venner med ulike ambisjoner fremdeles sykle sammen til trening og dele garderobe.

Referanse:

Martin Kjeøen Erikstad: Developing expertise in football : practice engagement, self-regulation of learning, basic needs satisfaction and perceptions of the sport environment in Norwegian youth football. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2018.

Martin K. Erikstad mfl.: As Many as Possible for as Long as Possible—A Case Study of a Soccer Team That Fosters Multiple Outcomes. The Sport Psychologist, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.