Studien viser at jenter har større sannsynlighet for å utvikle posttraumatisk stresslidelse enn gutter. (Foto: Microstock, HaywireMedia)
Hvert fjerde voldsutsatte barn utvikler posttraumatisk stress
Barn som blir misbrukt eller opplever krig og terror utvikler oftere posttraumatisk stresslidelse enn barn som blir ofre for ulykker eller plutselig tap av en forelder.
Dette kommer frem i en metastudie, der forskerne har analysert data fra 43 andre studier fra hele verden.
– Frem til nå har det vært usikkerhet knyttet til hvor mange barn og unge som utvikler PTSD etter traumatiske opplevelser, sier forsker Gertrud Sofie Hafstad.
Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og en av forskerne bak den internasjonale studien.
Svik og utrygghet
Det var stor variasjon i de traumatiske hendelsene de unge i studiene var eksponert for.
Forskerne fant ut at blant barna som var eksponert for det de kaller interpersonlige traumer, slik som misbruk, skader som følge av vold, terrorisme og krig, utviklet hvert fjerde barn PTSD.
Blant barna og ungdommene som hadde opplevd ikke-interpersonlige traumer, som katastrofer, skade som følge av ulykke, livstruende sykdom og plutselig tap av en forelder, utviklet én av 10 PTSD i etterkant.
– En antar at interpersonlige traumer fører til høyere forekomst av PTSD fordi de ofte er mer langvarige. Dersom overgriperen er et familiemedlem, involverer de også svik, og de bryter sterkere med barnets grunnleggende antakelser om verden som trygg og forutsigbar. Det kan også føre til at barnet klandrer seg selv i større grad, forteller Hafstad.
Jenter mer utsatt
Studien viste at jenter har større sannsynlighet for å utvikle PTSD enn gutter. Hafstad mener det delvis skyldes at jenter har en større risiko for å bli utsatt for interpersonlige traumatiske hendelser i utgangspunktet.
– Det er også en mulig forklaring at jenter kanskje internaliserer heller enn eksternaliserer følelsene og atferden sin etter en traumatisk hendelser: At de klandrer seg selv for traumet i større grad en hva gutter gjør, sier Hafstad og legger til at det er behov for mer forskning på dette området.
Riktig dimensjonert hjelpetilbud
– Nå som vi vet hvor stor andel av barn og unge som utvikler PTSD etter potensielt traumatiserende hendelser, kan det bli lettere å tildele tilstrekkelig ressurser til psykisk helsehjelp for disse barna, og det gir oss en indikasjon på hvem som vil trenge det mest, sier Hafstad.
Referanse:
Alisic, E., m.fl.: PTSD rates in trauma-exposed children and adolescents: A meta-analysis i British Journal of Psychiatry (in press)
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
En alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer.
Klassifisert som en angstlidelse og kjennetegnes av ubehagelige angst-relaterte opplevelser, atferd og fysiologiske responser.
Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for seg selv eller andre, eller til ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet.
Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne til å mestre situasjonen. Som et resultat av psykologiske traumer er PTSD sjeldnere og mer varig enn det man vanligvis ser som akutte stressreaksjoner.
Diagnostiske symptomer for PTSD omfatter gjenopplevelser av det opprinnelige traumet (eller traumene) gjennom flashbacks eller mareritt, unngåelse av stimuli knyttet til traumet, og økt spenningsnivå- for eksempel problemer med søvn, sinne, skvettenhet og hyperårvåkenhet.
Kilde: Wikipedia
