Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Andelen barn som ukentlig eller oftere gjør ulike utendørsaktiviteter i nærmiljøet, har sunket fra 2013 til 2023.(Foto: Vegard Gundersen / NINA)
Barn leker stadig mindre i naturen: – Alarmerende
Barnas bruk av naturen har langt på veg normalisert seg igjen etter koronapandemien, men den langsiktige trenden viser at barn tilbringer stadig mindre tid i naturen.
Koronapandemien hadde stor påvirkning på mange aspekter ved barn og unges hverdag – også bruken av natur. Mens voksne brukte naturen som grønne tilfluktsrom, viser en studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) et motsatt bilde for barn.
– Vi studerte effektene koronapandemien har hatt på barns bruk av natur. Det gjorde vi gjennom to nasjonale spørreundersøkelser med foreldre til barn og unge i alderen 6-19 år, forteller NINA-forsker Vegard Gundersen, som har ledet arbeidet.
Den første undersøkelsen ble gjennomført under pandemien, i januar 2021. Den andre i etterkant av pandemien, i mai 2023. I tillegg hadde forskerne resultater fra en spørreundersøkelse som NINA gjennomførte i 2013, å sammenligne med. Denne handlet om barn i alderen 6-12 år.
– Undersøkelsen fra 2013 gjør det også mulig for oss å trekke opp et litt lenger tidsperspektiv, sier Gundersen.
Andelen barn som ukentlig eller oftere gjør ulike utendørsaktiviteter i nærmiljøet, har sunket fra 2013 til 2023.
Alle de ulike aktivitetene som var med i undersøkelsen, er i nedgang. Dette bekreftes av tidligere studier som har vist en langsiktig negativ trend i barns utelek.
– Det er alarmerende at trenden går nedover, sier Gundersen.
Han peker på at naturen er en utmerket arena for god fysisk og mental helse og for å utvikle ferdigheter og kreativitet. Det er imidlertid nærkontakt med naturen han trekker fram som en spesielt viktig verdi ved å tilbringe tid i ute:
– Gjennom å være ute får barn kunnskap og ferdigheter og utvikler en relasjon til naturen. Med det følger respekt og et ønske om å ta vare på naturen senere i livet, sier han.
Fremdeles leker tre av fire barn utendørs ofte. Omtrent halvparten av barna er ukentlig ute på egenhånd. Så selv om pila peker feil vei, er utelek fortsatt en viktig aktivitet for norske barn.
Tidligere studier har vist at det særlig er den frie leken uten voksne til stede det har blitt mindre av. Samtidig viser studier at tilrettelagte områder i nærmiljøet blir mer brukt enn natur, og at barns kontakt med naturen i stadig større grad foregår i barnehage, skole, SFO og i ulike organiserte former.
Oversikt over ulike fritidsaktiviteter(Figur: NINA)
Mer skjerm og mindre natur
Studien viser at pandemien medførte store endringer i barn og unges bruk av fritiden sin. Barna brukte mer tid på skjerm og var mindre sammen med venner. Samtidig fikk de en roligere hverdag og var mer sammen med familien.
– Nedstengingen hadde store konsekvenser for barnas fritid, spesielt fordi organiserte aktiviteter er en så stor del av hverdagen deres i dag, forteller Gundersen.
Sammenlignet med tiden før pandemien var det hele 35 prosent av barna og ungdommen som lekte mindre ute under nedstengningen. En tilsvarende trend var det for lek og opphold i naturområder: 24 prosent gjorde dette mindre enn vanlig.
Resultatene fra den siste spørreundersøkelsen viser at barn og unges bruk av naturen har normalisert seg noe. Mange har tatt opp aktivitetsnivået som var før pandemien.
Annonse
– Likevel ser vi at den langsiktige negative trenden med mindre tid i naturen har forsterket seg ytterligere, sier Gundersen.
Dette opplever foreldre som hindre for barns naturbruk.(Foto/illustrasjon: Vegard Gundersen / NINA)
Hvorfor er barna mindre ute i naturen enn før?
Foreldrene opplever at det var større barrierer for barnas naturbruk i 2023 enn i 2013. Hindrene er først og fremst knyttet til tidsklemme på grunn av fritidsaktiviteter og skolearbeid.
Mer inneaktiviteter og økt skjermbruk er også viktige hindre for å være ute i nærmiljøet.
– Det er positivt at foreldrene fortsatt er sterkt motivert for barns utelek. Men dette hjelper lite når hverdagen er organisert på en måte som gjør at de ikke får det til. Det handler om hvordan vi lever våre liv i dagens samfunn, sier Gundersen.
Undersøkelsene i 2021 og 2023 er finansiert av Friluftsrådenes Landsforbund med støtte fra Miljødirektoratet, og utført av Kantar (tidligere TNS Gallup).
