Denne artikkelen er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - les mer.
Ny rapport: Vil vi ha barn?
Forskere har undersøkt sammenhenger mellom kvinners og menns ønsker om barn, fertilitet, utdanning, arbeidsliv, økonomi og familiepolitikk.
Fødselstallene i Norge og i store deler av verden for øvrig. Det uroer politikere, fagfolk og en befolkning som er i ferd med å bli alderstung.
Årsakene er uklare. Mest sannsynlig er de også sammensatte.
Forskerne Ester Bøckmann, Sara Cools og Marte Strøm er alle fra Institutt for samfunnsforskning.
De har undersøkt hvordan ulike faktorer spiller inn i ønsker og forventninger om barn og familie. Det er faktorer som arbeid, utdanning, økonomi, partner og fertilitet. Resultatene har de samlet i en ny rapport.
Rapporten viser resultatene fra andre runde av spørreundersøkelsen om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk, sendt ut høsten 2022.
Første runde av undersøkelsen var i 2019.
Trender i fødselstall og ønsker om barn
Selv om gjennomsnittlige barneønsker er relativt stabile på tvers av aldersgrupper, synker fødselstallene.
Det er også større forskjeller mellom menn og kvinner og mellom ulike sosioøkonomiske grupper.
Det er flere kvinner enn menn som ønsker seg tre barn. Samtidig er det flere menn enn kvinner som oppgir at de ikke ønsker noen barn.
Både menn og kvinner med høyere inntekt og høyere utdanning ønsker seg i snitt flere barn enn de med lavere utdanning og inntekt.
De som har deltatt i undersøkelsen, har i snitt færre barn enn de ønsker seg.
Alder, partner og fertilitet
Alder ved første fødsel er en viktig faktor. Resultatene tyder på at mange starter å få barn for sent til å rekke å få det antallet de ønsker seg.
De fleste deltakerne oppgir at de skulle ønske de fikk sitt første barn tidligere enn det de faktisk gjorde.
Manglende partner er en av de viktigste grunnene til utsatt foreldreskap. Det kommer sammen med behovet for økonomisk trygghet.
Reduserte kostnader og mer tid
Deltakerne fikk også spørsmål om hvilke politikkforslag de mener kan påvirke dem til å få flere barn. De fleste av dem svarer at de har tro på tiltak som reduserer kostnaden ved å ha barn. Det kan for eksempel være gratis barnehage og SFO. Særlig menn og kvinner uten barn svarer dette.
Kvinner som allerede har barn, har mest tro på tiltak som kan gi foreldre bedre tid. Det kan være kortere arbeidsuke og mer fleksibel arbeidstid.
I alle grupper, og særlig kvinner som har barn, har de aller minst tro på tiltak som innebærer barnepass av noen andre enn foreldrene. Det kan for eksempel være meråpen barnehage eller barnehage for barn under ett år.
Denne rangeringen av tiltak er svært lik forrige runde av undersøkelsen.
Arbeid, karriere og familieliv
Balansen mellom jobb og familieliv er en sentral utfordring blant deltakerne. Særlig kvinner opplever at jobb gjør det vanskelig å få nok tid med familien.
Samtidig er det tydelig at flere føler at de ikke strekker til hjemme snarere enn at de ikke strekker til på jobb.
Å jobbe hjemmefra har blitt mer vanlig etter koronapandemien. Mange oppgir å jobbe oftere hjemmefra nå sammenliknet med før pandemien. Dette gjelder særlig de med små barn.
Oppfatninger om hvordan barn påvirker arbeidslivet og livskvaliteten, viser at de som ikke har barn, forventer en viss negativ effekt på karriere og arbeidstid. De har også en tendens til å undervurdere den positive innvirkningen på livskvalitet og alderdom.
Foreldre bekrefter i stor grad at utfall fra arbeidsmarkedet påvirkes noe negativt. Særlig for kvinner. Samtidig rapporterer de at livskvaliteten øker mer enn hva barnløse forventer.
Også dette er i tråd med resultatene i forrige runde av spørreundersøkelsen.
Referanse:
Ester Bøckmann, Sara Cools og Marte Strøm: Vil vi ha barn? Andre runde av spørreundersøkelsen om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk (PDF). Rapport fra Institutt for samfunnsforskning, 2025.
Fikk du med deg disse artiklene fra Institutt for samfunnsforskning?
-
Flere kvinner med barn jobber nå fulltid
-
Ferske tall: Likestillingen på toppen av næringslivet går langsomt
-
– Perioder med hull i CV-en kan sette varige spor
-
Store forskjeller i barnehagepolitikken mellom de nordiske landene
-
Dårlig familieøkonomi er bare en av flere barrierer som hindrer at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter
-
Befolkningen er tredelt i synet på innvandring
