Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Omtrent 60 forskere diskuterte framtidsutsiktene for Barentshavet under årsmøtet til Arven etter Nansen.
Omtrent 60 forskere diskuterte framtidsutsiktene for Barentshavet under årsmøtet til Arven etter Nansen.

Barentshavet blir mer sårbart

Forskerne i Arven etter Nansen stoler på egne evner for å forutsi den framtidige utviklinga i Barentshavet. De mener havområdet er i ferd med å bli mer sårbart. – Det er et alvorlig varsel, sier havforsker Benjamin Planque.

Årsmøtet i Norges største forskningsprosjekt noensinne, Arven etter Nansen, har samla rundt 140 forskere og forskningsformidlere fra de ti institusjonene som er med i prosjektet.

Arven etter Nansen skal gi oss kunnskap om et havklima og økosystem i rask endring. I prosjektet jobber over 140 forskere fra ti norske forskningsinstitusjoner. Du kan lese mer om Arven etter Nansen-prosjektet i faktaboksen lenger ned.

Nylig deltok omtrent 60 av dem på et arbeidsmøte. De skal si noe om framtida i Barentshavet.

Utforsker framtida

Havforsker Benjamin Planque ledet samlingen. Han sier forskere har stor nytte av å lage scenarier fordi det forbereder dem på det som kan komme til å skje.

Han beskriver slike scenarier som en form for oppdagelsesreise inn i framtida. Det får i gang tanker om både det de venter skal skje en eller annen gang langt der framme. Forskerne kan forestille seg det uventede.

– Vi kan også få aktører med ulik bakgrunn til å delta i arbeidet for å løse problemene som kanskje måtte dukke opp etter hvert som tida går. Vi kan finne ut hvilken forskning som trengs for å få skaffe nødvendig kunnskap om endringene som er på gang, forklarer han.

Endringer på gang

Det er allerede en rekke endringer på gang i Barentshavet. Fiskesamfunn trekker mot nordøst og det kommer arter inn fra sør.

Forskerne på årsmøtet til Arven etter Nansen fikk i oppgave å si noe om hvordan dette kan komme til å se ut i framtida. De diskuterte ulike framtidsutsikter i grupper og svarte deretter på en spørreundersøkelse.

– Svarene var svært interessante, men jeg understreker at dette er et øyeblikksbilde av det de frammøtte forskerne uttrykte der og da. Utfallet av spørreundersøkelsen er på ingen måte et forskningsresultat. Likevel tror jeg vi kan ta med oss i det videre samarbeidet i Arven etter Nansen, sier Planque.

Vi kommer tilbake til hovedresultatene – og varselet.

Fisk, plankton og havstrømmer

Arild Sundfjord snur oppgavearket og tegner. Det er lettere for forskerne å si noe om framtida når de illustrerer hvordan det ser ut i dag. Sundfjord arbeider til daglig i Norsk Polarinstitutt og deler bord med Ulf Lindstrøm fra Havforskningsinstituttet og Børge Damsgård fra Universitetssenteret på Svalbard.

Med stor faglig tyngde har de gått løs på oppdraget med å lage scenarier for den framtidige utviklinga i Barentshavet. I løpet av den timelange samtalen snakker de om både fisk, plankton, havstrømmer, temperaturer, vind og alt det andre som påvirker – og kommer til å påvirke – utviklinga i et av de mest produktive havområdene i verden. Dette er ei av flere grupper som fyller møtesalen på hotellet.

Oseanograf Arild Sundfjord (t.v.) tegner og forteller hvordan havstrømmene går. Marinbiologene Ulf Lindstrøm og Børge Damsgård lytter og lærer.
Oseanograf Arild Sundfjord (t.v.) tegner og forteller hvordan havstrømmene går. Marinbiologene Ulf Lindstrøm og Børge Damsgård lytter og lærer.

Hva skjer med torsken?

Lindstrøm og Damsgård er marinbiologer, mens Sundfjord er oseanograf. Samtalen bærer preg av det.

– Vi er vel enige om at fysiske forhold som temperatur, is, saltholdighet, havstrømmer og lignende er viktige forutsetninger for det biologiske livet i havet? spør Sundfjord.

Jo da, det er de. Så fortsetter diskusjonen innom nye tema.

Vil for eksempel fisken flytte seg enda lenger nord? Eller vil den stanse når den kommer til sokkelkanten – området hvor det grunne Barentshavet går over i det djupe Polhavet?

– Det er svært sannsynlig at det mesopelagiske økosystemet – som ligger i området mellom 200 og 1000 meters djup – vil spre seg fra Barentshavet og inn i Polhavet når isen blir borte. Det er likevel usikkert om viktig bunnfisk, for eksempel torsk, vil følge etter. Gitt at mattilgangen på 4000 meter er liten – og at vi ikke finner mye torsk i det mesopelagiske økosystemet i det djupe Norskehavet – er det lite sannsynlig at torsken vil gå inn i Polhavet, sier Lindstrøm.

Kan den for eksempel vandre inn i Karahavet? Hva vil det ha å si for kvotefordelinga mellom Norge og Russland? Og hvilke fiskearter vil etter hvert kommer inn fra sør?

Tror ikke på brå endringer

Ingen av de tre forskerne tror på brå endringer som skjer nærmest over natta, men de er sikre på at livet i Barentshavet kommer til å endre seg – slik det alltid har gjort.

– Det er i grunnen feil å snakke om normaltilstand, fordi den sannsynligvis ikke finnes, sier Damsgård.

– Normaltilstanden er i så fall et gjennomsnitt, for eksempel for perioden 1850 til 1950, skyter Sundfjord inn.

– Og vi vet jo at artssammensetninga i Barentshavet har endra seg over tid, sier Lindstrøm.

Damsgård legger til at økosystemene i havet er åpne.

– Derfor er det mindre sannsynlig med brå endringer der enn i for eksempel et lukka ferskvannssystem, sier han.

De er også usikre på om det blir ett eller flere tipping point eller vippepunkt i Barentshavet.

– Vi kommer til å få forandringer, men de skjer sannsynligvis gradvis – og jeg har liten tro på at slike endringer lar seg reversere, sier Lindstrøm.

Gruppearbeidene ble oppsummert digitalt. En av oppgavene var å beskrive framtida i Barentshavet i ett ord.

Planque forteller at ordet «Usikker» stakk av med seieren. «Varmere» og «endring» var også blant ordene som gikk igjen.

Havforsker Benjamin Planque svarer på nettundersøkelsen som skal gi svar om forskernes syn på framtida.
Havforsker Benjamin Planque svarer på nettundersøkelsen som skal gi svar om forskernes syn på framtida.

Alvorlig varsel

På spørsmål om hvilke tre faktorer som kan få mest negativ effekt på Barentshavet, havner utvinning av olje og gass øverst på lista. Deretter følger «politisk sammenbrudd» og «dårlig forvaltning».

– Økt skipstrafikk og marin forsøpling blir også nevnt av ganske mange deltakere, mens sykdommer, undervannsstøy og utenlandsk fiskeflåte havner nederst, forteller Planque.

Mer enn 70 prosent av deltakerne er sikre på at økosystemet i Barentshavet vil være annerledes om 30 år enn i dag.

– Det er også mer enn 70 prosent som mener forskere allerede i dag kan forutse hvordan økosystemet i Barentshavet vil se ut om 30 år. Det er et høyt tall. Spesielt når vi sammenligner med de 60 prosentene som svarer at Barentshavet er i ferd med å bli mer sårbart. Jeg mener det er et alvorlig varsel, sier Planque.

Slik forandra ordskyen seg da deltakerne skulle beskrive utviklinga i Barentshavet med ett ord. "Usikker", "varmere" og "endring" var de meste brukte ordene.

Arven etter Nansen

Forskningsprosjektet Arven etter Nansen skal gi kunnskap om et havklima og økosystem i rask endring. Arven etter Nansen-teamet består av over 140 forskere fra ti norske forskningsinstitusjoner. Forskningsgruppen har tverrfaglig arktisk kompetanse innen fysisk, kjemisk og biologisk oseanografi, samt geologer, modellører og teknikere. Sammen vil de undersøke fortidens, dagens og det fremtidige klima og økosystem i det nordlige Barentshavet. Prosjektet varer i seks år (2018–2023) og finansieres av Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet og de deltakende institusjonene.

Det totale budsjettet for Arven etter Nansen er 740 millioner kroner.

Les mer om forskningsprosjektet

Powered by Labrador CMS