Kanskje vi i framtida kan behandle IBS ved å bedre gjæringa i tarmen? Ragnhild Undseths doktorgrad kaster lys over mysteriet irritabel tarm.

De med irritabel tarm kan ha feil i tykktarmen

Det gjærer på feil sted hos mennesker med irritabel tarm, ifølge norsk studie. Det kan forklare hvorfor den såkalte FODMAP-dietten virker for mange.

29.3 2018 05:00

De siste åras forskning peker mot at tarmsystemet til mennesker med irritabel tarm (IBS) ikke fungerer på samme måte som hos friske mennesker.

Tidligere studier har vist at det lettere hoper seg opp væske i tynntarmen til de med IBS. Andre undersøkelser har pekt mot problemer både med tarmfloraen og cellene i tarmveggen.

Og ikke minst har flere studier vist at mange mennesker med IBS blir bedre dersom de kutter ut matvarer som inneholder mye av en gruppe tungt fordøyelige karbohydrater kalt FODMAP. (Se faktaboks.)

Det er allerede blitt vanlig å behandle irritabel tarm med en lav-FODMAP-diett. Men fortsatt er det stort behov for mer kunnskap om hvor godt denne strategien faktisk virker.

Og ikke minst, innsikt i hva som egentlig skjer når folk med IBS spiser slike stoffer.

Da Ragnhild Undseth ved Lovisenberg Diakonale Sykehus nylig disputerte med doktorgraden sin, presenterte hun resultater som kan kaste mer lys over saken.

De peker blant annet mot at IBS-pasientene har forstyrrelser i tykktarmen.

For få fettstoffer

Tykktarmen er det siste segmentet av tarmsystemet før endetarmen. Den er bygd for en spesiell oppgave: Gjæring.

Straks innholdet fra tynntarmen slipper over i tykktarmen, kaster millioner av bakterier seg over materien.

Suppa inneholder nemlig verdifulle næringsstoffer, spesielt i form av tungt fordøyelige karbohydrater som tarmen ikke har klart å bryte ned på egen hånd. Altså typisk FODMAP-stoffer.

I tykktarmen setter bakteriene imidlertid i gang en gjæringsprosess der de bryter ned disse karbohydratene. Det er en vinn-vinn-situasjon. Mikrobene skaffer seg selv energi, mens de samtidig frigjør kortkjedede fettsyrer som kroppen har bruk for.

Nivået av slike kortkjedede fettsyrer i blodet har vist seg å variere i takt med bakterienes nedbrytning av FODMAP-er i tarmen. Dermed kan blodnivåene brukes som en indikasjon på hvor effektivt tarmbakteriene bryter ned karbohydrater.

Eller hvor lite effektivt.

Undseths arbeid viser nemlig at bakteriene i tarmen til mennesker med IBS ikke ser ut til å gjøre jobben sin på vanlig måte. Det gjærer ikke slik det skal.

Ga FODMAP

– Siden man kan behandle irritabel tarm ved å redusere FODMAP, hadde vi en mistanke til at det kunne være noe feil akkurat her, sier Undseth.

Sammen med kollegaene rekrutterte hun 22 pasienter med IBS og 20 friske folk til å sammenligne med.

Forskerne tok blodprøver av deltagerne. Så fikk alle en porsjon av laktulose, et kjent FODMAP-stoff som vi vet gir typiske plager hos mennesker med IBS.

Etter 90 minutter – den gjennomsnittlige tida tarminnholdet trenger for å komme ned i tykktarmen – tok forskerne blodprøver på nytt. De målte innholdet av kortkjedede fettsyrer – altså stoffene som blir til når tarminnholdet gjærer.  

Ingen økning i fettstoffer

Det viste seg at det var en klar forskjell på gruppene etter at de hadde spist laktulose. Nivåene hos de friske steg, akkurat slik man forventer når bakteriene i tykktarmen begynner å frigjøre fettsyrene som tas opp i blodet.

Men hos IBS-pasientene var nivåene faktisk lavere enn i utgangspunktet.

– Det virker som om tykktarmen hos de med IBS ikke klarer jobben sin helt. Det at gjæringen ikke fungerer skikkelig kan være noe av forklaringen på symptomene hos mennesker med irritabel tarm, sier Undseth.

Hun understreker at studien er liten, og derfor må tolkes med forsiktighet. Når det er så få pasienter med, skal det ikke så mye til før tilfeldigheter forstyrrer resultatene.

Undseth mener likevel at resultatene kan bli et utgangspunkt for både hypoteser om hva som kan ligge bak den svært utbredte lidelsen, og ideer til nye behandlingsformer.

Forskjøvet gjæring

– Vi tror at gjæringen kan være forskjøvet hos IBS-pasientene, slik at den foregår lengre nede i tykktarmen, sier Undseth.

Dette kan stemme med tidligere undersøkelser, som har vist at IBS-pasienter faktisk har unormalt høye nivåer av kortkjedede fettsyrer i avføringen, altså stikk motsatt av i blodprøvene.

Kanskje skjer ikke nedbrytningen av karbohydrater hos IBS-pasientene først og fremst i begynnelsen av tykktarmen, som hos friske mennesker, men lengre ned.

Det store spørsmålet er så klart hvorfor dette skjer.

En av de andre undersøkelsene Undseth gjorde viste at laktulose fikk det til å samle seg væske i tynntarmen hos mennesker med IBS. Kanskje henger de unormale resultatene fra både tynntarmen og tykktarmen sammen, spekulerer hun.

– Kanskje refleksen der tykktarmen skal ta imot innholdet fra tynntarmen ikke fungerer.

Fant ingen immunreaksjon

Mye er imidlertid uklart når det gjelder mekanismene bak IBS. Noen av resultatene fra Undseths undersøkelser gir flere spørsmål enn svar.

Hun fant for eksempel ingen tegn til at laktulose skader slimhinnene eller gjør tarmen mer gjennomtrengelig, slik noen har antatt. Eller at giftstoffer fra tarmen hadde lekket over i blodet.

Det var heller ingenting som tydet på at immunsystemet var mer aktivert hos IBS-pasientene, som enkelte tidligere studier har hintet om.

– Dette er fortsatt ikke et dødt spor, men det er vanskelig å undersøke, sier forskeren.

Kanskje er ikke immunsystemet involvert. Eller kanskje har vi bare ikke hatt gode nok metoder for å oppdage det.

– Det er fortsatt mye som mangler i tarmforskningen, sier Undseth.

– Kan være spennende vei

Rasmus Goll ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet forsker selv på IBS, men har ikke vært involvert i Undseths studier. Han mener resultatene er med på å peke ut retninger for videre forskning.

– Det ser ut som om fermenteringen i tykktarmen er annerledes hos de med IBS, og det kan være spennende å gå videre med det.

Goll mener det også er interessant at Undseth ikke fant noen tegn til at giftstoffer fra bakterier hadde trengt igjennom tarmveggene.

– Negative resultater er minst like viktige som de som bekrefter hypotesen.

Funnet stemmer også med tidligere undersøkelser som ikke har kunnet finne noen sår eller andre skader på tarmveggene hos mennesker med IBS.

Alt i alt hinter dette om at hypotesen om at IBS kan skyldes lekke tarmer ikke er så sannsynlig, sier Goll.

Han mener imidlertid at de statistiske metodene som er brukt i undersøkelsene ikke er helt optimale.  Trolig ville Undseth og kollegaene fått sikrere svar om de hadde analysert dataene på andre måter, sier han.

Det gjenstår mye graving på dette feltet, mener både Goll og Undseth.

Medisin for mer gjæring?

Undseth tror likevel resultatene hennes kan gi ideer til nye former for behandling.

– Nå behandler vi med å redusere belastningen med FODMAP. Men det er ikke sikkert at et slikt kosthold er så bra på sikt.

Noen studier har vist at en lav-FODMAP-diett endrer sammensetningen av tarmbakterier på en litt ugunstig måte.

Det er heller ikke alle som får noen god effekt av denne behandlingen.

– Jeg tenker at man kanskje skal se i en annen retning, og heller prøve å øke gjæringskapasieteten.

– Når man brygger øl så bruker man en gjærstarter. Kanskje det går an å lage en medisin som hjelper gjæringen i tarmen, slik at de med irritabel tarm kan tolerere vanlig kost.

Goll fra UiT tror også dette kan ha noe for seg.

– Hvis problemet ligger i gjæringsprosessen så er det en logisk vei, sier han.

Goll og hans kollegaer har selv gjort en studie der de behandlet IBS-pasienter med avføringstransplantasjoner. En del av pasientene ble mye bedre. Kanskje nettopp fordi de nye bakteriene gjorde noe med gjæringsprosessen. 

Men UiT-forskeren advarer mot å tro på enkle løsninger. Mye tyder på at IBS kan ha flere årsaker, og at samme behandling ikke hjelper alle.  

– Så jo flere verktøyer vi har, jo større er sjansen for å finne noe som fungerer.

 

Referanse:

R. Undseth, G. Jakobsdottir, M. Nyman, A. Berstad & J. Valeur, Low serum levels of short-chain fatty acids after lactulose ingestion may indicate impaired colonic fermentation in patients with irritable bowel syndrome, Clinical Experimental Gastroenterology, 2015.

R. Undseth, A. Berstad, J. Valeur, Systemic symptoms in irritable bowel syndrome: An investigative study on the role of enterocyte disintegrity, endotoxemia and inflammation, Molecular Medicine Reports, 2016.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

FODMAP

FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene alle er at de er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen.

I denne gruppa stoffer finner vi:

  • Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukt
  • Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk
  • Galaktaner, som finnes i bønner og linser
  • Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –og lignende
  • Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter

 

Eksempler på mat med mye FODMAP-er:
Hvete, rug, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol

Eksempler på mat med lite FODMAP-er:
Havre, bokhvete, ris, poteter, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stagselleri, spinat, squash, gulost, smør, laktosereduserte melkeprodukter, kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Irritabel tarm rammer trolig rundt én av ti i Norge. Slett ikke alle oppsøker lege for plagene. Sykdommen øker ikke risikoen for tidlig død eller for farlige tarmsykdommer.

De vanligste symptomene er magesmerter, diare, forstoppelse og luftplager. De som har IBS faller vanligvis inn under en av tre kategorier:

  • IBS med diare
  • IBS med forstoppelse
  • IBS som veksler mellom diare og forstoppelse.

Legen setter diagnosen IBS på grunnlag av symptomene som pasienten beskriver. I mange tilfeller blir det også gjort en del undersøkelser for å utelukke andre sykdommer som har lignende symptomer.

Årsakene til IBS er foreløpig ukjente, og det finnes ingen kur. Det ser imidlertid ut til at mange kan bli bedre ved å redusere mengden av visse karbohydrater – FODMAP-er – i kosten.  

Annonse

Annonse