Folk med irritabel tarm tåler ikke den maten vi blir anbefalt å spise, som for eksempel epler, pærer og vannmelon.

Når sunn mat gjør deg dårlig

Mange med irritabel tarm blir verre av sunn mat som grovbrød, frukt og grønnsaker. Nå peker stadig mer forskning mot at den såkalte lav-FODMAP-dietten kan hjelpe.

30.4 2013 05:00

Én av ti nordmenn lider av irritabel tarm-syndrom - IBS. Det betyr en hverdag med større eller mindre grad av vond og oppblåst mage, plutselig diaré, forstoppelse og fising.

Lidelsen er ikke farlig i den forstand at den fører til et kortere liv eller utvikler seg til mer alvorlig sykdom.

Men IBS kan være svært ubehagelig og hemmende. Noen av de rammede blir så dårlige at de ikke klarer å stå i jobb.

Mye tyder på at tilstanden skyldes en overfølsomhet i tarmen, men det er foreløpig langt fra noen enighet om hva som forårsaker denne hypersensitiviteten.

Mye forskning har koblet IBS sammen med stress og psykiske problemer. Men mange av pasientene har selv ment at de ikke tåler visse matvarer. Ifølge Jørgen Valeur ved Lovisenberg Diakonale Sykehus sier rundt 60-70 prosent at de reagerer på mat.

Til nå har legene vært lite lydhøre. Og kanskje med god grunn. Pasientene blir ofte grundig testet for matvareallergi og kommer ut med negative svar.

De senere åras forskning antyder imidlertid at pasientene likevel har vært på riktig spor. Det ser virkelig ut til at mange har problemer med et stort utvalg matvarer.

Dette er snakk om vanlig mat som hveteprodukter, melk, bønner, linser og løk. På fy-lista står også vanlige grønnsaker som brokkoli og sukkererter, frukter som eple, pære og vannmelon, og jus fra de samme fruktene.

På bakgrunn av ny kunnskap har forskere utviklet et nytt behandlingsalternativ, som går ut på å begrense disse varene i kosten. Denne behandlinga er nå i ferd med å sette vitenskapelige bein under seg. 

Men kostrådene kan også bli en belastning, mener professor i psykiatri, Tone Tangen fra Klinisk institutt ved Universitetet i Bergen.

– Folk kan bli forvirret og lure på hva de skal spise. Mange med IBS har ikke noe avslappet forhold til mat. Fokuset på mat kan forverre plagene og vedlikeholde problemet, sier hun. 

– Det viktigste budskapet er at IBS er ufarlig.


 

FODMAP

FODMAP er betegnelsen for ei gruppe vanskelig fordøyelige karbohydrater i maten. Felles for disse stoffene er at tynntarmen ikke klarer å fordøye dem helt, slik at mye havner i tykktarmen. Her blir de mat for bakterier.

Begrepet FODMAP ble lansert for rundt ti år siden, av de australske forskerne Sue Shepherd og Peter Gibson. De argumenterte for at disse stoffene kan utløse symptomer hos mennesker med irritabel tarm.

Forskerne mente at en diett med lavere nivåer av de vanskelige karbohydratene kunne hjelpe de IBS-rammede.

Mat med lite FODMAP er for eksempel: Poteter og ris, havre og bokvete, sitrusfrukter, modne bananer og druer, gulrøtter og tomat, gulost, smør og vanlig bordsukker.

En tidlig studie fra 2006 viste at hele 74 prosent av ei gruppe på 62 pasienter synes alle symptomer fra magen ble varig forbedret med en diett med lite FODMAP-er.

Men større og bedre kontrollerte studier manglet.

I tillegg strider en FODMAP-redusert diett mot mange generelle kostråd. De tungt fordøyelige karbohydratene finnes jo typisk i sunn mat som mange grønnsaker, frukt, bønner, linser, hvete, rug og melkeprodukter.

Inntil ganske nylig var nettopp fiberrike matvarer som frukt, grønt og grove kornprodukter anbefalt kost for mennesker med IBS.

Mange ble bedre

Nå begynner det endelig å komme skikkelig vitenskapelig dokumentasjon for at mange IBS-rammede blir bedre av en diett med lite av de spesielle karbohydratene.

En av de mest overbevisende forskningsartiklene kom i 2008, da Shepherd og Gibson publiserte resultatene fra en undersøkelse utført etter såkalt vitenskapelig gullstandard. (Se faktaboks 2.)

De to forskerne hadde latt ei gruppe IBS-pasienter gå på en strengt kontrollert diett med lite av de problematiske karbohydratene.

Så ga de noen av pasientene en løsning med en normal dagsrasjon av FODMAP-er, og andre en tilsvarende løsning med glukose, et lettfordøyelig karbohydrat. Verken forskere eller pasienter visste hvem som fikk hva.

Resultatene viste at hele 79 prosent av gruppa som fikk FODMAP-er følte seg dårlige etterpå. Bare 14 prosent i glukosegruppa fikk plager.

God grunn til å behandle med diett

Senere har enda flere studier pekt mot at FODMAP-er gir IBS-symptomer, og at pasientene er mer fornøyd med magen når de spiser en diett med få slike tungt fordøyelige karbohydrater, sammenlignet med lidelsesfeller på en standarddiett.

Og nå, i april 2013, publiserte Shepherd og kollegaene hennes resultatene av en systematisk gjennomgang av all forskningen rundt dietten.

Forskerne konkluderer med at mye data nå peker mot at det er en klar sammenheng mellom mat og IBS-symptomer, og at en diett med lite av de tungfordøyelige karbohydratene letter symptomene for flesteparten av pasientene.

Det er god grunn til å ta dietten i bruk for å behandle mennesker med irritabel tarm, skriver de.

Det ser også ut til at resultatene begynner å overbevise fagfolk rundt i verden. Noen universiteter, som King’s College London, har begynt å tilby opplæringskurs om FODMAP-er for ernæringsfysiologer. 

Her i Norge er de spesielle karbohydratene og IBS blitt tema på studiet i ernæringsfysiologi ved Universitetet i Oslo, forteller klinisk ernæringsfysiolog Christine Henriksen.

De fleste blir bedre

Nå begynner dette å bli evidensbasert, sier Valeur fra Lovisenberg Diakonale Sykehus, og utdyper:

En diett med lite FODMAP-er er ingen mirakelkur som fjerner IBS. Men dietten kan redusere mange av de plagsomme symptomene, og i beste fall gi pasienten en viss grad av kontroll.

Valeur og seniorforsker Arnold Berstad fra Lovisenberg Diakonale Sykehus var blant de første som tok behandlingsmetoden i bruk i Norge. De hadde selv snublet over sammenhengen mellom de tungt fordøyelige karbohydratene og IBS allerede før FODMAP-begrepet ble kjent.

Erfaringene de har er gode.

– Inntrykket mitt er at de fleste blir bedre. Unntaket er pasientene som sliter mest med forstoppelse. De er det vanskelig å hjelpe, sier Berstad.

Ernæringsfysiolog Henriksen ved UiO er også positiv.

– Dette virker lovende. Studiene som er gjort er av høy kvalitet. Men vi vil gjerne vite mer, sier hun, og påpeker at mange av resultatene til nå har kommet fra det samme forskningsmiljøet i Australia.

Psykiater Tangen fra UiB advarer imidlertid mot et overdrevet fokus på mat.


 

Psykiske problemer

– Det er ikke slik at IBS forsvinner om alle begynner å spise slik, sier hun.

– IBS er en sekkebetegnelse for mange symptomer som mange mennesker har. For noen har maten noe å si. Men angst og depresjon gir også plager som ligner. Mange opplever dessuten at det er stressrelatert.

– Vi gjorde en studie med 100 IBS-pasienter som mente de ikke tålte visse typer mat. De gikk igjennom allergitester, gastroenterologisk utredning og en omfattende psykiatrisk kartlegging.

– Det var bare to eller tre av pasientene som hadde intoleranse eller allergier, mens hele 50 prosent hadde psykiske lidelser.

Valeur var også med på denne undersøkelsen. Han mener imidlertid at den var lite egnet til å plukke opp eventuelle problemer med de tungt fordøyelige FODMAP-ene.

– Studien var først og fremst utformet for å fange opp allergiske reaksjoner.

– Pasientene fikk enten en narreprøve som bestod av en næringsløsning, eller den samme næringsoppløsningen tilsatt en liten dose av et enkelt stoff som pasientene selv mente at de ikke tålte. Pasientene ble spurt om symptomer kort tid etter testen.

Men en liten mengde av de tungt fordøyelige karbohydratene er ofte ikke nok til å utløse pasientenes problemer, slik man er vant til ved allergi. Trøbbelet trenger heller ikke merkes rett etter at maten er spist.

Bakterier lager gass

Mange av problemene til de IBS-rammede oppstår ikke før en god del FODMAP-er ankommer tykktarmen. Der nede venter horder av bakterier som nettopp lever av å bryte ned slike tungt fordøyelige karbohydrater.

I nedbrytningsprosessen dannes det gass og andre gjæringsprodukter. Dette skjer både hos friske personer og mennesker med IBS. Men hos de IBS-rammede fører gassen til smerte og følelse av oppblåsthet.

– IBS-tarmen er prinsessen på erten, sier Jørgen Valeur fra Lovisenberg Diakonale Sykehus.

– Det ble gjort et klassisk forsøk på 1970-tallet, der forskerne blåste opp små ballonger med luft inni tarmene på IBS-pasienter og friske mennesker. Resultatene viste at IBS-pasientene fikk smerter ved et mindre luftvolum enn de andre.

Små mengder av de tungt fordøyelige karbohydratene trenger ikke å utløse noen store plager, men dess mer som slipper ned i tykktarmen, jo større er risikoen for gass og vond mage.

I tillegg suger FODMAP-ene til seg mye vann, som får tarmen til å utvide seg enda mer. Dette kan bidra ytterligere til smertene og den plutselige diaréen som mange IBS-pasienter har problemer med.

Det kan imidlertid være vanskelig for de IBS-rammede å finne ut akkurat hva de reagerer på, skriver Patsy Catsos i boka IBS – Free at last.

Boka handler nettopp om en diett med lite av de spesielle karbohydratene. Den er skrevet for IBS-plagede som gjerne vil finne ut om maten er med på å skape symptomer, og eventuelt hvilke matvarer som er problematiske.


 

Tåler, tåler ikke

En av de store utfordringene er at FODMAP-ene er spredt i mange ulike matvarer, og det er ikke så lett å skjønne hvilke ingredienser som inneholder mye av de problematiske karbohydratene, skriver Catsos.

I tillegg er det den samlede mengden av disse stoffene du får i deg igjennom alle matvarene du spiser som avgjør om du blir dårlig eller ei. Dette kan gjøre detektivarbeidet vanskelig.

Den ene dagen kan du spise et eple uten å få problemer, fordi det tilfeldigvis var lite FODMAP-er i de andre ingrediensene du fikk i deg. Neste dag kommer eplet på toppen av en haug med andre matvarer som er rike på disse stoffene, og alt ender i oppblåst mage og stort ubehag.

En annen utfordring er at hver IBS-pasient kan tåle ulike mengder av forskjellige FODMAP-er.

Noen har for eksempel større evne til å absorbere fruktsukker og laktose i tynntarmen enn andre. Da kommer ikke så mye av disse stoffene ned i tykktarmen der de skaper problemer.

Mange må igjennom en ganske lang prosess for å finne ut om det hjelper å redusere nivået av de tungt fordøyelige karbohydratene i dietten, og hvor mye de tåler av ulik mat.


 

Må teste matvarer

Det første steget for å finne ut om man får plager av de tungt fordøyelige karbohydratene, er å leve seks til åtte uker på en diett av matvarer med et lavt innhold av disse stoffene, skriver Shepherd og co i den nye artikkelen i The American Journal of Gastroentrology.

Blir plagene merkbart redusert i løpet av diett-perioden, er det sannsynlig at de tungt fordøyelige karbohydratene er med på å utløse symptomene.

I så fall kan pasienten fortsette på dietten med lite av de spesielle stoffene, og også eksperimentere med hvor mye FODMAP-rik mat det går an å spise før problemene melder seg.

Det går også an å teste ut om man reagerer like mye på alle typer FODMAP-er. Teknikken går ut på å forsøke å spise én ny matvare, for eksempel med mye laktose, mens man holder øye med symptomene, skriver Catsos.

Går det fint flere ganger, og etter hvert i større porsjoner, kan varen inkluderes i ja-lista.

Målet må uansett være å finne fram til en mest mulig variert diett. Det kan mange trenge hjelp til, mener Henriksen ved Universitetet i Oslo.

– Jeg anbefaler at man gjør dette i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog. Ellers kan man ende opp med en kost som er unødig restriktiv.

– Det er individuelt hvor mye du tåler, for eksempel av laktose. Din tålegrense kan igjen avgjøre om du trenger kosttilskudd, som kalsium, sier Henriksen.

Valeur mener også at IBS-pasienter ikke nødvendigvis må kutte ut all mat med tungt fordøyelige karbohydrater fra kosten.

– I den grad du tolererer ubehaget, er det ikke farlig. Tvert imot er det mye som tyder på at det er sunt å spise frukt og grønnsaker, og det gjelder nok også om du er IBS-pasient.

Vi må heller ikke glemme at store endringer i kostholdet kan ha konsekvenser for helsa generelt.

Kjenner ikke langtidsvirkning av endret diett

Valeur forteller at forskere som nylig deltok på International Symposium on Functional GI Disorders i USA nettopp uttrykte bekymring for mulige negative virkninger av en kost med lite tungfordøyelige karbohydrater.

Mange av disse stoffene er forbundet med positive effekter på helsa. Mat med mye FODMAP-er er også gode kilder til fiber, og i teorien er det mulig at reduksjon av fiber i kosten kan øke risikoen for tarmkreft.

På den annen side er det også mulig at mye gjæring av slike karbohydrater i tarmen kan øke risikoen for betennelser. 

Foreløpig vet vi lite om hvordan en diett med lite av disse stoffene virker inn på helsa på lang sikt.

Valeur og Berstad forteller at mange pasientene deres føler at de må velge mellom pest eller kolera. Skal de unngå store plager, må de kutte i noen av de sunneste matvarene.

– Frukt og grønt er blitt religion

– Pasientene våre er ofte redde for ikke å spise sunt nok, sier Berstad.

Han mener at fokuset på grov og fiberrik mat kan bli litt unyansert, med tanke på at så mye som ti prosent av befolkningen kan ha problemer med slik kost.

– Ja, jeg synes det er problematisk. Frukt og grønt er blitt religion, sier Berstad.

Valeur roser likevel Helsedirektoratet for Kosthåndboken som ble gitt ut i 2012. Der står det litt om IBS og en liste over FODMAP-er.

– Det betyr nok at dietten begynner å bli stueren.

Han har inntrykk av at mange innen helsevesenet tidligere har fnyst litt av muligheten for å behandle IBS med slikt kosthold.  

– Men det er ikke sikkert at du klarer å spise fem om dagen hvis du har et følsomt tarmsystem, sier Valeur, som skrev om dette i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2009. 

Han minner samtidig om at man i hvert fall trygt kan kutte i FODMAP-rike matvarer som ikke er så sunne, som brus og saft søtet med høyfruktose maissirup og sukkerfrie drops og tyggiser.

– Du trenger heller ikke drikke en hel kartong med eplejuice om dagen, sier Valeur.

Kan finne sunn diett med lite FODMAP-er

Det finnes også mange typer sunn mat som har lite av de tungt fordøyelige karbohydratene. Gode eksempler er havre, poteter, gulrøtter, salat, agurk, tomat og sitrusfrukter.

Ernæringsfysiolog Henriksen mener at det absolutt er mulig å ha et sunt kosthold med lite FODMAP-er.

– Dette er en av diettene som er litt kompliserte, hvis du for eksempel må unngå alt med hvete og laktose. Men sammen med en ernæringsfysiolog er det mulig å finne fram til en fullverdig diett.

Det kan jo dessuten hende at mer kunnskap om de tungt fordøyelige karbohydratene kan gjøre det lettere å spise mer variert for mennesker med IBS.

Mange av de rammede mener at de reagerer på ulike typer mat, og det er ikke usannsynlig at de unngår en del matvarer på grunn av dette. Kanskje også mat de egentlig tåler relativt godt.

Viten om FODMAP-er kan gjøre det lettere å bare kutte ut mat som virkelig lager trøbbel, og å finne gode erstatninger.

– Det er veldig mange av våre pasienter som føler at de har fått kontroll på tarmen sin. De skjønner litt mer av mekanismene og ser sammenhengen mellom plagene og det de har spist, konkluderer Valeur.


 

 

Referanser:

S. J. Shepherd, P. R. Gibson, Fructose malabsorption and symptoms of irritable bowel syndrome: guidelines for effective dietary management, Journal of the American Dietetic Association, oktober 2006, 106(10), s. 1631-9.

J. R. Thomas, R. Nanda, L. H. Shu, A FODMAP Diet Update: Craze or Credible?, desember 2012 vol 36, nr 12, s 37-46 Practical Gastroenterology.

S. J. Shepherd, F. C. Parker, J. G. Muir, P. R. Gibson, Dietary triggers of abdominal symptoms in patients with irritable bowel syndrome: randomized placebo-controlled evidence, Clinical Gastroenterology and Hepatology, 2008, 6(7), s. 765-71.

S. J. Shepherd, M. C. Lomer, P. R. Gibson, Short-Chain Carbohydrates and Functional Gastrointestinal Disorders, 16. april 2013, American Journal of Gastroenterology.

J. Valeur, A. Berstad, Fem om dagen» – tøft for magen?, Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 22, 19. november 2009.

Helsedirektoratet: Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, 2012.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

FODMAP

FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene alle er at de er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen.

I denne gruppa stoffer finner vi:

  • Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukter
  • Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk
  • Galaktaner, som finnes i bønner og linser
  • Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –og lignende
  • Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter

 

Eksempler på mat med mye FODMAP-er:
Hvete, rug, spelt, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, brokkoli, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol

Eksempler på mat med lite FODMAP-er:
Havre, bokhvete, ris, poteter, modne bananer, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stagselleri, spinat, squash, gulost, smør, kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.

Vitenskapelig gullstandard

Begrepet brukes særlig i medisinsk forskning og refererer til undersøkelser som er placebokontrollerte, randomiserte og dobbeltblinde.

Placebokontrollert betyr at gruppa med forsøkspersoner eller -dyr som fikk den nye behandlinga blir sammenlignet med ei tilsvarende gruppe som fikk narrebehandling – placebo. I noen tilfeller må man kontrollere mot ei gruppe som får gamle medisiner eller behandling.

Randomisert betyr at deltagerne i de to gruppene ble valgt ut tilfeldig, ved en from for loddtrekning. Dette hindrer for eksempel at forskerne deler gruppene etter ulike egenskaper eller hvor syke de er. Er gruppene forskjellige, vil dette også påvirke resultatene.

Dobbeltblind betyr at verken forskerne eller pasientene vet om de får placebo eller den virkelige behandlinga. Dermed blir ikke resultatet forstyrret av at forskerne eller pasientene har ulike forventninger til de to typene behandling som blir testet.

Annonse

Annonse