Til tross for at IBS er en relativt vanlig plage, så vet forskerne lite om hva det skyldes.

Ny behandling for irritabel tarm?

Det er ikke alltid at tarmen har sjarmen, spesielt ikke om man lider av irritabel tarm. Nå kan ny studie gi håp om å finne en behandlingsmetode.

2.12 2017 05:00

Irritabel tarm-syndrom (IBS) er ikke farlig, men svært plagsomt. Nå har en forsker ved Örebro universitet i Sverige fått 2,4 millioner kroner til å studere om smørsyre kan brukes til å behandle IBS.  

– Det er av stor betydning ettersom det ikke finnes noen effektiv behandling av dette syndromet, forteller forskeren Rebecca Wall, i en pressemelding.

Ti prosent av befolkningen er plaget

IBS er et samlebegrep for plager i fordøyelseskanalen. Symptomene er blant annet magesmerter og ubehag, luftplager og oppblåsthet, forstoppelse og diaré. Foskere antar at rundt ti prosent av befolkningen i Norge er plaget av irritabel tarm, og tilstanden rammer både voksne og barn, men som oftest kvinner.

Til tross for at dette er en relativt vanlig plage, så vet forskerne lite om hva det skyldes. Noen forskere mener at de med IBS har en manglende evne til å bryte ned en bestemt type karbohydrater, og noen pasienter blir derfor bedt om å holde seg til FODMAP-dietten

FODMAP-dietten (Fermentable Oligo-, Di- and Monosaccharides and Polyols) handler om å kutte ut matvarer som innehoder tungtfordøyelige og fermenterbare karbohydrater. Det er en av de få behandlingsmetodene som har vist å redusere plagene hos folk med IBS, men metoden fungerer ikke for alle.

Vil øke nivået av smørsyre

Men forskere har sett at pasienter med irritabel tarm syndrom har en lavere andel av bakterier som produserer smørsyre i tarmen. Smørsyre er en fettsyre som produseres av enkelte bakteriearter i tykktarmen når de bryter ned ulike typer kostfibre. Noen forskere har trodd at mer smørsyre i tarmen er bedre, og derfor kan mangel på bakterier som produserer det i tarmen være en mulig årsak til IBS.

Smørsyre har betennelsesdempende effekter og kanskje kan det styrke tarmens bakteriefunksjon. En svekket bakteriefunksjon gjør at tarmen kan slippe inn giftige stoffer som trekker seg inn i tarmslimhinnen og videre ut i kroppen. Det kan gjøre at tarmen blir irritert og betent, og er ofte sett hos pasienter med irritabel tarm.

Forsker Rebecca Wall har nå fått 2,4 millioner fra det svenske Vetenskapsrådet for å forske på hvordan smørsyre påvirker tarmen, og om det kan brukes til å behandle IBS. Tidligere har det bare vært gjort prøver på dyr, men Wall skal ta det et steg lengre. Hun skal eksponere blodprøver og vevsbiter fra tarmen for syren, hos både friske personer og pasienter med IBS for første gang.

For godt til å være sant?

I 2016 kom Per Farup, professor ved NTNU, og kollegene hans ut med en studie der de studerte avføringen til pasienter med og uten irritabel tarm. Det de fant var at pasienter med irritabel tarm haddde lavere nivåer av smørsyre, men høyere nivåer av propionsyre.

– Det er skrevet en del om at smørsyre er gunstig for tarmen og at propionsyre har uheldige helseeffekter. Så funnene i studien vår var derfor ikke uventet, forteller Farup til forskning.no.

Studien viste at forskjellene mellom smørsyre og propionsyre kan muligens være en god diagnostisk markør for IBS. Farup nevner at han og kollegene hans har store planer om å arbeide videre med dette.

Farup innrømmer at det høres litt for god ut til å være sant at smørsyre kan være «kuren» til behandling av IBS. Men han er ikke bare negativ til den fremtidige studien.

– Jeg syns det er en spennende innfallsvinkel til et forskningsprosjekt og resultatene imøtesees med interesse, sier Farup.  

Referanse:

Per G. Farup, Knut Rudi, Knut Hestad. Faecal short-chain fatty acids - a diagnostic biomarker for irritable bowel syndrome? BMC Gastroenterology. DOI: 10.1186/s12876-016-0446-z. April 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.