Forskerne er fortsatt langt unna en kur for irritabel tarm, men funn fra Sverige kaster nytt lys over lidelsen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Irritable tarmer lekker bakterier
Slimhinner i tarmen hos pasienter med irritabel tarm (IBS) slipper gjennom dobbelt så mye bakterier som hos friske personer.
Rundt én av ti nordmenn er rammet av lidelsen irritabel tarm. De vanligste symptomene er magesmerter, diare, forstoppelse og luftplager.
Men forskerne sliter med å finne ut hva som er årsaken til sykdommen. Så sent som i sommer konkluderte en stor oppsummering av kunnskapen på feltet med at det er flere grunner til irritabel tarm, og at syndromet ikke er én sykdom eller kun en psykisk lidelse.
Nå har svenske forskere kanskje funnet noe som skiller friske personer fra de som lider av irritabel tarm, eller IBS som det forkortes til.
Irritabel tarmsyndrom (IBS)
Irritabel tarm rammer trolig rundt én av ti i Norge. Slett ikke alle oppsøker lege for plagene. Sykdommen øker ikke risikoen for tidlig død eller for farlige tarmsykdommer.
De vanligste symptomene er magesmerter, diare, forstoppelse og luftplager. De som har IBS faller vanligvis inn under en av tre kategorier:
- IBS med diare
- IBS med forstoppelse
- IBS som veksler mellom diare og forstoppelse.
Legen setter diagnosen IBS på grunnlag av symptomene som pasienten beskriver. I mange tilfeller blir det også gjort en del undersøkelser for å utelukke andre sykdommer som har lignende symptomer.
Årsakene til IBS er foreløpig ukjente, og det finnes ingen kur. Det ser imidlertid ut til at mange kan bli bedre ved å redusere mengden av visse karbohydrater – FODMAP-er – i kosten.
Holdt liv i slimhinner fra tarmen
– IBS-rammede blir sett på som en diffus gruppe. Vår studie viser at pasienter med IBS faktisk skiller seg fra friske når det gjelder hvordan tarmen reagerer på bakterier, sier Åsa Keita ved Linköpings universitet i en pressemelding.
Hun og forskerkollegaene tok vevsprøver fra slimhinnene i tarmen hos 37 IBS-syke kvinner og fra en kontrollgruppe med friske kvinner.
De holdt liv i vevet i et laboratorium og undersøkte hvordan det reagerte i møte med bakterier, både en «snill» bakterie som hører hjemme i tarmen og en «slem» salmonella-bakterie som tidligere er koblet til IBS.
– Vevsprøvene fra IBS-pasienter slapp gjennom dobbelt så mye bakterier som hos de friske, sier Keita i et intervju med Sveriges Radio.
Langt fram til kur
Slimbelegget i tykktarmen er ifølge forskerne det første forsvaret mot bakterier i tarmen.
– Funnet er ikke direkte overførbart til virkeligheten og må undersøkes nærmere, understreker Keita.
– Men vi ser at det er det er noe som gjør at ett av lagene i slimhinnen er mer følsomt for bakterier hos pasientene enn hos friske.
På spørsmål om hun tror dette kan føre en kur for de irritable tarmene, maner Keita til tålmodighet.
– Det er i tilfelle på mye lengre sikt, sier Keita.
Foreløpig anbefales pasientene å se nærmere på kostholdet. En studie fra i fjor konkluderte for eksempel med at mennesker med IBS blir bedre av å unngå bønner, linser, løk og blomkål.
Referanse:
Bednarska, Keita mfl: Vasoactive Intestinal Polypeptide and Mast Cells Regulate Increased Passage of Colonic Bacteria in Patients With Irritable Bowel Syndrome. Gastroenterology, juli 2017, doi: 10.1053/j.gastro.2017.06.051. Sammendrag
