Vondt i magen er veldig vanlig.

Opp mot 15 prosent av befolkningen i Norge sliter med irritabel tarm (IBS) og andre såkalte funksjonelle lidelser – uforklarte lidelser hvor smerter er et av hovedsymptomene. Men legene har lite å tilby, mye fordi vi ikke aner hva som skaper smertene.

Nå kommer imidlertid en gruppe forskere med et innspill i saken: Deres undersøkelse av mus antyder at bakteriefloraen vi har i magen kan være med på å regulere kroppens systemer for smerteoppfattelse.

Rasmus Goll fra Universitetet i Tromsø mener funnene er interessante, men advarer:

– Mus er ikke mennesker. I en del tilfeller finner du noe helt annet når du undersøker mennesker.

Tarmen påvirker hjernen

Bakteppet for den nye undersøkelsen er en rekke studier som begynner å tegne et fascinerende bilde: Tarmfloraen påvirker hjernen.

En undersøkelse på mus viser for eksempel at tegn til angst kan overføres dersom man endrer bakteriefloraen.

En annen studie viste at tilskudd av melkesyrebakterier så ut til å kunne dempe tegn på stress, angst og depresjon hos dyr.

Det har også kommet studier som hinter om at irritabel tarm hos mennesker kan gi psykiske problemer som angst og depresjon.

Dessuten peker flere studier mot at tarmfloraen kan påvirke oppfattelsen av smerte.

Men hvordan skjer dette? Pauline Luczynski og kollegaene hennes har brukt mus for å undersøke saken nærmere.

Fant endringer i immunsystemet og hjernen

Forskerne sammenlignet rett og slett smertefølsomheten hos bakteriefrie laboratoriemus og hos normale mus.

Da viste det seg altså at de bakteriefrie musene var mer sensitive overfor smerter i de indre organene, særlig tarmen. Forskerne fant også flere forskjeller i kroppen som kunne fortelle mer om hvilke mekanismer som var i spill.

De bakteriefrie musene hadde for eksempel mer av spesielle proteiner som var involvert i reaksjoner i immunsystemet, og som bidro til å øke følsomheten.

Dyra hadde dessuten endringer i to områder i hjernen som styrer med smerte. I et av dem fant forskerne også endringer i selve nervecellene, sammenlignet med normale mus.

En del av forskjellene kunne imidlertid reverseres ved at forskerne ga de bakteriefrie musene en vanlig tarmflora.

Solid studie

Disse resultatene indikerer klart at tarmfloraen er nødvendig for normal oppfattelse av magesmerter, skriver forskerne i eLife.

Forståelsen av hvordan tarmbakteriene påvirker smerteoppfattelsen kan til syvende og sist gi nye behandlingsformer for magesmertelidelser, konkluderer de.

Goll fra Universitetet i Tromsø jobber selv med tarmflora og IBS. Han synes det er svært interessant å se nærmere på koblingen mellom tarmen og hjernen, men maner likevel til en smule edruelighet.

Luczynskis forskning virker metodisk solid, men noen av funnene i immunsystemet er litt uventede, mener Goll. Kanskje har de andre årsaker enn påvirkning fra bakterier.

Et annet problem er som nevnt at det er en viss forskjell på mus og menn. Tidligere erfaringer har vist at enkelte funn på mus slett ikke gjelder for mennesker.

– Noen ganger er de direkte misvisende, sier Goll.

Han mener imidlertid at det er godt håp for å kunne gjøre målinger på mennesker i nær framtid.

Kan være lekk tarm

Utviklingen innen teknologien går fort. Nye eller mer tilgjengelige metoder for avbilding av nervesystemet og måling av stoffer i blodet kan snart gjøre det mulig å undersøke hva som skjer i menneskekroppen også.

– Når det gjelder funksjonelle lidelser tenker man seg at det kan være brudd i epitelbarrieren i tarmen, sier Goll.

Epitelet er det enkle cellelaget som skiller innholdet i tarmen fra resten av kroppen. Dersom denne tynne barrieren begynner å lekke, kan det trenge stoffer inn blodbanene som ikke skal være der. Det kan for eksempel være snakk om molekyler som bakteriene lager.

Kanskje kan slike bakteriestoffer påvirke både stoffskiftet, nervesystemet og immunforsvaret, som igjen kan endre smertefølsomheten?

Dette er foreløpig bare spekulasjoner, men det kan trolig være en god ide å bruke nye målemetoder til å lete etter bakteriestoffer i blodet til mennesker med uforklarte magelidelser som IBS.

Goll advarer likevel mot å tro at alle svar finnes i tarmen.

– For øyeblikket er det et veldig fokus på det. Men det er for enkelt å si at alt kan forklares med tarmflora.

Om noen år, når støvet legger seg, kan trolig få et tydeligere bide av hvilken rolle mikrobiomet spiller i sykdom og helse.

Referanse:

P. Luczynski M. Tramullas, M. Viola, F. Shanahan, G. Clarke, S. O’Mahony, T. G. Dinan, J. F. Cryan, Microbiota regulates visceral pain in the mouse, eLife, august 2017.