Bladflekker på selje. (Foto: Juliana Irina Spies Perminow)
Sykdom truer landets seljeskog
Det har vært observert dramatisk skade på selje de siste årene, høyst sannsynlig forårsaket av bakterien Pseudomonas syringae. Forskere er bekymret over utviklingen.
NIBIO
Siri EliseDybdalfrilansjournalist
Publisert
Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Fact: Click to add text
Selje
Busk eller tre i vierfamilien.
3–8 meter høyt med helrandete, grågrønne blad, blomstrer på bar kvist tidlig om våren, med hannrakler og hunnrakler på atskilte trær.
De gule hannraklene, «gåsunger», blir ofte drevet frem innendørs ved påsketider.
Vanlig i lavlandet i hele landet, til fjells opp til cirka 1150 meter over havet.
Pseudomonas syringae gjør alvorlig skade på plommer og kirsebær. Men den har også blitt funnet på flere andre treaktige planter her i Norge, blant annet selje. I USA har det blitt påvist at bakterien kan gjøre skade på 40 ulike busker og trær.
Symptomene varierer fra bladflekker, kreftsår og blødende flekker i barken til fullstendig ødeleggelse av kronen. Forskere antar at bakterien spres med formeringsmateriale og på kortere avstander med vinddrevet nedbør.
I 2012 ble bakterien funnet på selje på Fjellværsøya i Hitra kommune. Langs en veistrekning på fem kilometer ble det talt 63 sterkt skadde og døde trær. Forskerne ved Nibio isolerte bakterien fra døende seljer.
– Vi har sett mye dårlig og døende selje de siste årene. Det er mest sannsynlig forårsaket av Pseudomonas syringae. Det er en skremmende utvikling, sier Juliana Irina Spies Perminow fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Funnet flere steder
Forskernne ville finne ut om det var et enkeltstående tilfelle på Hitra eller om sykdommen kunne være mer utbredt. I 2015 fikk de penger fra Norsk genressurssenter for å gjøre en mindre kartlegging av sykdommen på selje. Prøver ble hentet inn fra fem ulike geografiske områder. I prosjektperioden ble bakterien påvist i prøver fra Ås, Oslo og Sogn.
Men ifølge Perminow er en større kartlegging er nødvendig for å få en ordentlig oversikt over spredningen.
– Vi vet ikke så mye om spredningen i Norge ennå, og vi ønsker derfor en større kartlegging. Mange ser på selje nærmest som et ugress som sprer seg fort, men selje har stor betydning både kulturelt og økologisk her i Norge, påpeker planteforskeren.
Siden siste istid
Selje som treslag i Norge har forekommet siden siste istid og har blitt brukt til blant annet i håndverk, til fletting og musikkinstrumenter.
Dessuten produserer selje næringsrik pollen og nektar i perioden april–mai. Dette er en viktig næringskilde til bier og humler tidlig på våren når det er lite blomstring ellers.
– Selje er viktig i økosystemet fordi det er det første treet som blomstrer og gir mat til bier og humler. Men seljen er også beiteplante for rådyr, hjort og elg, sier Perminow.
Import
Forskerne har påvist at Pseudomonas syringae er sykdomsfremkallende på selje og dermed potensiell årsak til stor skade på seljepopulasjonen.
Perminow sier det er tankevekkende at skadegjøreren som ble isolert fra frukttrær som nylig var importert fra utlandet, var den mest aggressive i smitteforsøk.
– Myndighetene har i senere år åpnet mer og mer for import av planter og trær. Dette har svekket den gode plantehelsen i Norge.
Annonse
For eksempel var det lenge forbudt å importere vertsplanter for pærebrann på grunn av faren for at pærebrannsmitte kunne dras inn i norsk fruktproduksjon. Pærebrann er en farlig sykdom på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Det har vært gjort et stort arbeid for å stoppe spredningen av pærebrann. I dag kan man imidlertid igjen importere pære- og epletrær.
– Et annet eksempel er jordbærplanter som nå i stor stil importeres fra land hvor det forekommer jordbærskadegjørere som vi hittil ikke har i landet. Vi er svært bekymret for utviklingen, sier Perminow.
Hun tror økt import av planter ikke bare kan gjøre stor skade på frukt- og bærproduksjonen, men også i norsk natur.
– En voksende import av planter, busker og trær til Norge øker risikoen for at planteskadegjørere og andre fremmede arter kan følge med som blindpassasjerer på plantene eller i jorda.
– Slike plantesykdommer og skadedyr som kommer via import kan føre til store negative økonomiske og miljømessige konsekvenser om de spres i Norge, sier planteforskeren.