Folk med IBS vet ofte hvor doen er. Den kan nemlig trenges plutselig.

Flere grunner til irritabel tarm

– Det er usannsynlig at irritabel tarmsyndrom er én sykdom eller kun en psykisk lidelse, skriver forskerne bak en ny kunnskapsoppsummering.

19.7 2017 04:00

Et av verdens ledende tidsskrifter for medisinsk forskning, New England Journal of Medicine (NEJM), ber jevnlig eksperter om å skrive oppsummeringer av kunnskapen vi har om ulike temaer. Meningen er at informasjonen skal kunne brukes av verdens leger.

Og tidligere i sommer kom altså en slik oppsummering om irritabel tarmsyndrom (IBS), en lidelse som rammer over ti prosent av befolkningen.

Her bekrefter forfatterne den siste tidas skifte i tenkningen rundt IBS, som tidligere ble oppfattet som en psykisk plage som slo seg på magen.

– Det er usannsynlig at IBS er én sykdom eller kun en psykisk lidelse, skriver forfatterne.

De mener det er viktig at legene forholder seg til IBS-pasientene med empati, og hjelper dem med å finne fram til en effektiv behandling.

Første skritt bør være å forsøke å endre kostholdet, skriver de.

Oftere angst, depresjon og traumer

IBS var lenge ansett som en hovedsakelig psykisk lidelse. Det er ikke så rart. Når legene tar prøver og undersøker pasientene, virker alt stort sett normalt. I tillegg har mennesker med IBS oftere psykiske lidelser, spesielt angst eller depresjon.

Sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen ser det også ut til at IBS-pasienter oftere har opplevd traumer i barndommen.

Tradisjonelt tenkte man seg at genetisk sårbarhet eller miljøfaktorer utløser stress, angst eller depresjon, som igjen påvirker tarmen og skaper IBS-symptomer. Undersøkelser har også vist at antidepressiva har en effekt på noen av pasientene.

Men nyere studier peker mot at dette ikke kan være hele forklaringen, skriver Alexander C. Ford og kollegaene hans i oppsummeringen i NEJM.

Mange fikk tarmproblemer først

Undersøkelser viser for eksempel at medikamenter som blokkerer stressreaksjoner ikke hjelper mot IBS-symptomer.

Dessuten peker flere studier mot at mange IBS-pasienter med psykiske problemer får de psykiske plagene etter at tarmtrøbbelet startet.

En studie fra 2016 viste at bare en tredel av de som utviklet IBS hadde psykiske problemer da mage-symptomene startet. To tredeler fikk først IBS-symptomer. Dersom angst eller depresjon dukket opp, kom det senere i forløpet. 

En helt fersk studie på briter og australiere peker mot det samme, nemlig at årsakssammenhengene ser ut til å kunne gå begge veier: Psykiske problemer kan føre til IBS, og IBS kan føre til psykiske problemer.

Under alt dette ligger en hel masse mekanismer og samspill som vi ennå ikke har full oversikt over: Endringer i tarmbevegelsene, betennelse og andre immunreaksjoner, overfølsomhet i sanseapparatet, endringer i cellene i tarmveggen og lekkasjer fra tarmen og inn i blodbanene.

For ikke å snakke om endringer i tarmfloraen.

Det finnes studier på både mennesker og dyr som peker mot at tarmfloraen påvirker hjernen.

Forsøk på mus har også knyttet tarmfloraen direkte til IBS: Mus som fikk bakterier fra mennesker med IBS utviklet selv IBS-symptomer og tegn til angst.

Ingen kur

Selv om folk med IBS har ganske like symptomer, kan årsakene og mekanismene bak være ulike, skriver Ford og kollegaene.

Og det er jo en utfordring for den som skal finne en effektiv behandling.

Foreløpig finnes det ingen kur for IBS. Men det finnes ulike typer behandling som kan lindre symptomene.

Nye legemidler – som linaklotid – ser ut til å ha en viss virkning mot IBS med forstoppelse. Folk med IBS kan også bruke vanlige midler mot diare, som loperamid. Men disse midlene hjelper ikke mot de typiske magesmertene som følger IBS.

Det finnes også undersøkelser som viser at psykologisk terapi kan hjelpe noen, men dokumentasjonen er ikke særlig god og det er vanskelig å si hvor mye av virkningen som er placeboeffekt.

Ford og kollegaene anbefaler uansett å starte med en endring av kostholdet.

FODMAP og løselige fiber

De siste åras forskning rundt FODMAP-er – en type karbohydrater som finnes i mange ulike matvarer – har vært lovende. Flere studier viser gode resultater når folk med IBS kutter ned på slike matvarer, selv om det foreløpig finnes for lite god dokumentasjon rundt effekten av lav-FODMAP-dietter.

IBS-pasienter med forstoppelse kan prøve å spise mer løselige fiber, som for eksempel finnes i havre og mange frukter og grønnsaker, skriver forfatterne, som også anbefaler mer fysisk aktivitet og stressreduksjon. 

For noen kan en kombinasjon av flere tiltak være nødvendig, skriver de, og fortsetter:

Det er viktig at legen og pasienten jobber godt sammen for å komme fram til mest mulig effektiv lindring.

For IBS koster.

Ville gitt 15 år av livet for helbredelse

Man dør ikke av irritabel tarmsyndrom. Men sykdommen forringer livskvaliteten. En studie fra 2014 konkluderer med at den gjennomsnittlige IBS-pasienten ville gitt 10 til 15 leveår for umiddelbar helbredelse. Det sier litt.

Mye tyder også på at lidelsen har store økonomiske kostnader, for eksempel i form av bruk av helsetjenester og tapt arbeidskapasitet.

En studie antydet en årlig kostnad til helsetjenester på over 2000 kroner per pasient i Norge. I Frankrike, Tyskland og USA er beløpet mye høyere. En undersøkelse fra Kina stemmer i og bekrefter:

IBS har store kostnader både for enkeltpersonen og samfunnet.

Referanse:

A. C. Ford, B. E. Lacy & N. J. Talley, Irritable Bowel Syndrome, New England Journal of Medicine, juni 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Irritabel tarm rammer trolig rundt én av ti i Norge. Slett ikke alle oppsøker lege for plagene. Sykdommen øker ikke risikoen for tidlig død eller for farlige tarmsykdommer.

De vanligste symptomene er magesmerter, diare, forstoppelse og luftplager. De som har IBS faller vanligvis inn under en av tre kategorier:

  • IBS med diare
  • IBS med forstoppelse
  • IBS som veksler mellom diare og forstoppelse.

Legen setter diagnosen IBS på grunnlag av symptomene som pasienten beskriver. I mange tilfeller blir det også gjort en del undersøkelser for å utelukke andre sykdommer som har lignende symptomer.

Årsakene til IBS er foreløpig ukjente, og det finnes ingen kur. Det ser imidlertid ut til at mange kan bli bedre ved å redusere mengden av visse karbohydrater – FODMAP-er – i kosten.  

FODMAP

FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene alle er at de er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen.

I denne gruppa stoffer finner vi:

  • Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukt
  • Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk
  • Galaktaner, som finnes i bønner og linser
  • Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –og lignende
  • Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter

 

Eksempler på mat med mye FODMAP-er:
Hvete, rug, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol

Eksempler på mat med lite FODMAP-er:
Havre, bokhvete, ris, poteter, modne bananer, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stagselleri, spinat, squash, gulost, smør, laktosereduserte melkeprodukter, kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.