Tydelig forskjell: Til venstre tarmene til en frisk person og til høyre tarmene til en IBS-pasient, 60 minutter etter at de har fått laktulose. De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen.

Første synlige bevis for irritabel tarm

For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat.

21.10 2014 05:00

Irritabel tarm – IBS – er ikke farlig. Bare veldig, veldig irriterende.

Menneskene som lider av sykdommen må til stadighet tåle tarmsmerter, oppblåst mage og diaré eller forstoppelse. For noen er plagene så store at det går kraftig ut over livskvaliteten.

Men det finnes ingen test som kan dokumentere at noen har IBS. Tvert imot stilles diagnosen ut ifra symptomene som pasientene beskriver og fraværet av andre tarmsykdommer.

Og legene har ofte hatt lite å tilby, både når det gjelder forklaringer og effektiv behandling.  

Pasientene selv har imidlertid hatt sine hypoteser: Mange forteller legen sin at ulike typer mat gjør dem dårligere. Men tester for allergier og intoleranser har ofte endt i negative resultater. Ingen finner noe.

Hold deg oppdatert om norske og internasjonale forskningsnyheter!

Inntil ganske nylig ble IBS faktisk regnet som en lidelse forårsaket av psykiske forstyrrelser. Og det er ikke så rart. Undersøkelser har nemlig vist at påfallende mange med IBS også har angst eller depresjon.

Men spør du røntgenlege Ragnhild Undseth om årsaken til sykdommen sitter mellom ørene, er svaret et resolutt:

– Nei. Dette handler ikke om psykologi.

Etter å ha undersøkt IBS-pasienter og friske personer i en MR-maskin har forskeren for første gang kunnet ta bilder som viser forskjell på friske og syke.

Ga FODMAP, tok bilder

Målet med studien var nettopp å undersøke om tarmen til mennesker med IBS reagerer på en unormal måte i møtet med enkelte tungt fordøyelige karbohydrater. Disse kalles FODMAPs og finnes i en rekke vanlige matvarer.

De siste åras forskning har antydet at mange IBS-pasienter blir vesentlig bedre når de unngår disse stoffene. Men hvorfor det?

Undseth og hennes kollegaer fra Lovisenberg Diakonale Sykehus og Universitetet i Oslo lot 52 IBS-pasienter og 16 friske mennesker spise ti gram laktulose, en kunstig framstilt FODMAP. En time senere undersøkte de deltagernes tarmer i en MR-maskin.

Da viste det seg at IBS-pasientene gjennomsnittlig hadde vesentlig mer væske i tynntarmen enn de friske.

– Dette er første gang noen har tatt bilder som viser at IBS-pasienter og friske mennesker reagerer forskjellig på mat, sier Undseth til forskning.no.

Forstyrrelse i tarmbevegelsene

Det kan være to grunner til at IBS-pasientene ser ut til å få mer væske i tynntarmen, forklarer Jørgen Valeur, en av de andre forskerne bak den nye studien.

– Det er mulig at tarmen deres skiller ut mer væske. Men vi tror mest på at det skyldes at tynntarmen ikke klarer å tømme seg så godt videre over i tykktarmen, sier han.

– Vi så også andre tegn til en form for forstyrrelse i motorikken i tarmen. Dette kan forklare at det blir en opphopning av væske i tynntarmen.

Valeur spekulerer på om signalstoffet serotonin kan spille en rolle i denne prosessen. Dette stoffet stimulerer motorikken i tarmen, og tidligere undersøkelser har vist at nettopp IBS-pasienter har mindre serotonin og færre serotoninholdige celler i tynntarmen enn friske mennesker.

Og bildet blir enda mer interessant når vi tar med at serotonin også er et stoff som påvirker hjernen. Lave nivåer av serotonin kan være årsak til både depresjon og angst, altså til de psykiske lidelsene som nettopp er vanlige hos IBS-pasientene.  

Kanskje gir mangel på dette stoffet en overfølsomhet både i tarmen og i hjernen?

– Men dette med serotonin og IBS er uhyre komplisert, advarer Valeur.

Serotonin kan ha helt ulik virkning alt etter hvilke reseptorer det treffer i kroppen. Det handler om langt mer enn for lite eller for mye, og foreløpig vet vi for lite til å kunne si noe sikkert om hvilken rolle stoffet eventuelt spiller i IBS.

– Viktig bidrag

Professor Per G. Farup ved NTNU har ikke vært med på denne studien, men har jobbet med IBS i en årrekke. Han er ikke overbevist om at serotoninmangel står bak væskeopphopningen i tarmen, blant annet fordi serotoninmålingene varierer mye innen ulike undergrupper av IBS-pasienter.

Men han mener uansett at Undseths resultater er interessante.

– Dette er et viktig bidrag i diskusjonen om årsakene til IBS. Forskningen viser at det er snakk om en organisk sykdom hvor pasientene faktisk reagerer på FODMAP-stoffer, sier han.

Farup har også opplevd at mange av hans egne pasienter synes de blir bedre når de reduserer FODMAPene i kosten. Men ikke alle har en god virkning. Og det kan også stemme overens med resultatene fra den nye studien.

For selv om IBS-gruppa gjennomsnittlig fikk mer væske i tarmen etter å ha spist laktulose, var det stor forskjell mellom individene. Noen fikk veldig mye, mens andre ikke fikk mer væske enn de friske.

– Begrepet FODMAP omfatter mange forskjellige stoffer. Og alle IBS-pasienter reagerer trolig ikke like mye på alle FODMAPer, sier Farup.

Symptomer stemte ikke med væske i tarmen

Farup peker også på et annet trekk ved resultatene:

Både pasientene og de friske har vurdert om de følte noe ubehag etter å ha spist laktulosen. Mange flere IBS-pasienter enn friske rapporterte om luftplager, oppblåsthet og smerter. Men graden av slike symptomer så ikke ut til å henge sammen med hvor mye væske pasienten fikk i tarmen.

Det kan skyldes at det var for få pasienter med i studien til at mønstrene trådte fram, sier Farup.

På den annen side kan det også bety at laktulosen har flere effekter i tarmsystemet til IBS-pasientene, og at det er noe annet enn væsken i tynntarmen som skaper ubehaget.

Valeur spekulerer på noe lignende.

– Vi var litt skuffet over at vi ikke fant noen sammenheng. Men det er mulig at symptomene skriver seg fra ting som skjer når væsken etter hvert flyter over til tykktarmen, sier han.

Forskerne har nemlig også sett tegn til at aktiviteten i tykktarmen hos IBS-pasientene skiller seg fra det som skjer hos friske folk.

Ingen test for IBS

Resultatene fra den norske MR-studien har gitt forskerne nye tråder å nøste opp i. Men det er mye arbeid som gjenstår før forskerne virkelig forstår hvorfor noen mennesker ikke tåler stoffer i helt vanlig mat.

Det nye funnet er først og fremst et skritt på veien mot mer innsikt, og gjør foreløpig ikke noen praktisk forskjell for pasientene.

– Hvis du spør om alle IBS-pasienter kan komme og få diagnosen bekreftet med en MR-undersøkelse, så er nok svaret nei, sier Undseth.

Det er trolig for stor variasjon mellom pasientene til at målingene skal gi en pålitelig diagnose.

– Men teknikken kan bli nyttig innen forskningen, både når vi skal finne ut mer om IBS og når vi skal vurdere hvordan nye behandlingsformer virker.

Referanse:

R. Undseth, A. Berstad, N.-E. Kløw, K. Arnljot, K. S. Moi & J. Valeur, Abnormal accumulation of intestinal fluid following ingestion of an unabsorbable carbohydrate in patients with irritable bowel syndrome: an MRI study, Neurogastroenterology and Motility, oktober 2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

FODMAP

FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene alle er at de er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen.

I denne gruppa stoffer finner vi:

  • Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukt
  • Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk
  • Galaktaner, som finnes i bønner og linser
  • Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –og lignende
  • Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter

 

Eksempler på mat med mye FODMAP-er:
Hvete, rug, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol

Eksempler på mat med lite FODMAP-er:
Havre, bokhvete, ris, poteter, modne bananer, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stagselleri, spinat, squash, gulost, smør, laktosereduserte melkeprodukter, kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.